Etter over 30 års fravær i skibakken, er det morsomt å igjen kjenne på den gleden jeg hadde som ten-åring og elsket å stå på slalomski.
Teknikken er der, men jeg er MYE mer forsiktig i dag – og det er helt greit.
Jeg kommer meg både opp og ned 😀
Pause og vaffel hører med 😀
Kan vel si jeg har hatt en 8 turer i bakken – og det er innafor…
Kjenner det godt i låra – det svir – siste par turene – men det er jo så gøy 😀
Når man har lyst på ei gul jakke – og trenger den som både ski-jakke og ellers til hverdagsbruk…
Men egentlig IKKE trenger ny jakke…. og faller pladask – og den er på tilbud 😀
Så var det lørdag igjen…
Og bra er det – at vi oppdager dagene som kommer og går – og spesielt dette å våkne til en ny dag.
Jeg tror jeg kjente på mange bivirkninger på en og samme gang etter advarslene om ASTRA ZENECA – men jeg tror det går bra.
Det vil helst gå bra – selv om noen har reagert sterkt på den og det har vært dødsfall…
Dødsfall skjer jo uansett av et eller annet….
I dag er det kaldt ute – himmelen var vakker tidlig morgen – og det er hvitt melis-dryss i fjellet.
Vi blir IKKE snødd inne – og hos meg lever nå allergien i beste velgående.
Nesen er stort sett tett hele tiden – og jeg vurderer langs med om det er på tide å ta allergisprøyten.
Det kan jo bli NOK sprøyter også da… men denne er også viktig – allergisprøyten…. om ikke den tette nesten gir seg.. Nesesprayen har nesten ingen effekt… og ikke tablettene heller…
Jaja noe skal det jo være…
Nokon du har kjent heile livet
Nokon du har gått der ved sida av
Nokon som har lært deg så mykje
Nokon som er der for deg
Alltid var dei åpne, dørene
Enno er dei åpne – iallefall ei stund til
Kjører inn mot botnen, forbi butikken og parkerer på andre siden av Tussa-bygget.
Derfra går en bare bittelittinn mot botnen og på venstre sida ser du skiltinga.
Veldig godt merka!
Og dette er ikke en tur man bruker uhorvelig med tid på.
Man kommer raskt opp til gapahuken.
En dag det er fint vèr kan man kombinere med lengre turer og komme tilbake til samme utgangspunkt.
I dag var det vind, sludd, snø og regn.
Men det var ganske så opplett helt til vi nådde gapahuken 😀
Et lite tilbakeblikk mot Gjerdsvika på vei oppover i fjellet.
Oppe til venstre i bildet kan du skimte gapahuken.
En benk med utsikt – å hvile litt før siste rest av stien til gapahuken.
God merking er helt sikkert at det er langs stien her 😀
Så dukker det alltids opp et hjerte eller et ansikt eller en figur på stien, i en stein eller noe annet..
Det er så vakker utsikt herfra….
Og om man da kan se for seg blå himmel og sol som går ned….
Det blir en annen gang 🙂
Der er gapahuken – og det har begynt å snø…
Det blåser godt så vi rusler etter hvert ned samme veien 🙂
Og hjemme venter en overraskelse fra Mille, som fikk en brukt TV av meg som hun kunne ha på rommet sitt.
Superherlig overraskelse rett og slett.
Jeg skulle jo ikke ha noe for den TV – men er superglad for at den kan bli brukt av noen som ønsket en TV.
Og mange måneder siden jeg har sett min yngste sønn og hans kjæreste, som bor i Oslo.
Og ENDA lenger siden jeg så min gode venninne og “storesøs”, Laila, som bor i Aurskog.
Og enda lenger siden jeg har ruslet langs Akerselva, og møtt bloggvenner som bor like i nerheten der…
Jeg kjenner det langt inn i hjertet.
Savnet <3
Men snart!!
Snart – når alle vaksinene er godkjent igjen…
Kan de ikke…
Nei, det er bare å la tankene være.
Det skjer i det tempoet det skjer – og vi har tålmodigheten med oss.
Snart..
For 1 år siden var det disse innleggen som lå fremme
