Man må bare innom og se på alle de flotte bygninger og figurer som er laget av pepperkakedeig.
Skole, barnehage og privatpersoner har vært med på dette prosjektet.
Mange flotte – og jeg fant MIN favoritt og har stemt på den 🙂
#altblirbra
Gode tanker i pepperkakebyen <3
Hvem som har laget MIN favoritt, ja det vet jeg ikke.
Spennende å se hvem som vinner – selv om jeg synes ALT var flott.
Et tog gjekk på skinner rundt og rundt 🙂
Fine ord og navn er nevnt i byen.
Med eldste sønn, kjæresten hans og hennes sønn på snart 9 år – på badeland.
I bassenget kjenner man ikke smerten på samme måte.
Og jeg stupte og svømte og løp og fikk nesten rekord i vannsklia..,
Boblebadet fikk prøvd seg og varmtvannsbassenget var nydelig.
Vi holdt på med “du har den” eller “sisten” og vi hold på ganske så lenge.
Motstrøms og medstrøms og vi hylte og lo.
Bølgebassenget fikk kjørt seg.
Og jeg tenkte med meg selv; du er ikke mye smertepåvirket du, Mette 😀
Og det var så herlig og kunne være med på leken, kose oss med svømming og prat og latter.
Etter et par timer i bassenget var vi alle fornøyde – og det var vel nesten begynt bli svømmehud mellom fingre og tær på hver og en av oss 🙂
Hjemme igjen og spise mat, for sulten blir man av slik energibruk i vann.
Og da klokka nærmet seg 22.00 klarte jeg ikke holde hodet oppe og øynene åpne lenger.
Jeg var helt tom for krefter og veldig veldig trøtt.
Stupte rett og slett til køys!
Våknet så i natt, vred på hodet og hørte kram snø i hodet.
Opppps!
Det knaset noe forferdelig og jeg slutten nesten å puste..
Enda mere oooops…
Nakken..
Skuldra…
Off da – det er da man oppdager at man hadde vært FOR ivrig i bassenget.
Når man har det gøy er det rene energiboosten.
Og man tenker man skulle vært bittelitt mere forsiktig.
Men hvem kan være det når alle har det så gøy!
Jeg ville ikke vært den dagen foruten <3
En god latter forlenger livet – og godt lag i like så.
I dag kjenner jeg alt jeg kjente FØR bassenget.
Alt som blei glemt i det varme vannet, er tilbake.
Så det var ikke noe mirakel som skjedde i går.
Det var det gode selskap og bevegelser i basseng som gjorde susen.
Og jeg vet jo egentlig at man skal ta det litt forsiktig i basseng fordi man ikke kjenner sine begrensninger der alltid.
Snart skal jeg på MR for skulder og nakke – og får i allefall et svar på det jeg sliter med.
Men, slike stunder er gull verdt og det går faktisk an å glemme vonter i perioder.
I dag er det lørdag, det regner ute, men dagen har så vidt begynt.
Nakken er ikke god, armen er ikke god, og det å løfte en kaffekopp kjennes.
Har en liten lammelse i ansiktet eller slik vissenhets-følelse er mer rett å si…
Og smerten går rett opp i øre og øye.
Hva det er, ja det får vise seg…
Men jeg klarer leve med det selv om det er slitsomt til tider.
Konsentrasjonen og fokus er slitsomt – men det går i bølger.
Ja det var nok “klagesang” slik FEM dager før jul 🙂
Handlet inn – vasket – pyntet – baket – ryddet – alle gaver ferdig?
Juletre – plastikk eller ordentlig?
Man kan vel bli stresset av mindre…
Skuldrene opp under ørene…
Ikke?
Nei…
Ikke jeg heller…
Men, mange har det slik denne tiden og egentlig hele året.
Stress er så ødeleggende at det er best å unngå.
Men det er ikke alltid det går å unngå det, for det forfølger deg som en innpåsliten klegg.
Senke skuldrene og la dagene komme – det er en kunst.
Dagene som kommer; de har ikke kommet ennå, så det er ikke mye å gjøre med de.
Man må ta de som de kommer.
Jula kommer og går og vi med den.
Nyttåret kommer og går – og vi med det også.
Ikke stress!
Pust inn – pust ut…
Det som stresser meg er smertene som ikke tar pauser.
Man kan raskt få høye skuldre og slikt av “bare” smerte.
Man blir så sliten du aner det ikke.
Og med slitenheten klaker det på seg.
For man må jo ta seg sammen….
Ikke sant?
Ta deg sammen!
Kunsten er å roe ned og tenke at dette har jeg gjort og det er bra nok.
Bra nok!
Jul blir det jo uansett – ikke?
Er vi heldige så blir det det; jul.
Ja, for dagen kommer om vi vil eller ei, så da er det bare å gjøre det beste ut av det?
Hive inn på noen smertestillende og la dagen gjøre seg sammen med deg og dine 🙂
Hehehe det høres jo ikke så morsomt ut da….
hive inn på noen smertestillende og la dagen bare komme?
Joda, noen har det slik også.
Det er jo bare èn av mange sannheter fra livet der ute…
Jeg gleder meg til jul.
Den herlige røde og lune desember med jula mot slutten av året.
Den er mørk og stille – med mye lys.
Så gjelder det å tenke at man skal overleve.
For mange er det slik; overleve jula.
Jeg lever MED jula og har ingen tanker om at den må overleves.
Men mange tenker slik.
Alt presset.
Alt som må kjøpes.
Alle har ikke råa til at jula skal komme i desember hvert år.
Kontoer blir tømt og man bruker penger man kanskje ikke har.
Og dette med at alle er lykkelige i jula.
Det er aldeles ikke slik at alle er lykkelige i jula….
Noen er slettes ikke lykkelige verken i jula eller andre høytider.
Så blir kroppen sliten.
Man faller litt sammen, og må ta kampen for å holde hodet oppe og føttene nede…
Liksom ikke legge seg til…
Dra dyna over hodet og håpe at når du rer senga neste gang, så er det januar og nytt år.
Hoppe over jula?
Nei, det går ikke!
Jeg gleder meg til jul og prøver det beste jeg kan å IKKE stresse 🙂
Jeg gjør som jeg gjør resten av året, vasker litt her og der,
har god mat i kjøleskapet og kjøper gaver litt nå og da så ikke alt skal falle på en og samme måned.
Stresser ikke!
Og opp i alt, tenke sunt, ikke forspises på verken det ene eller det andre…
Sukkeret som trigger betennelser i kroppen…
Mye å tenke på og ta hensyn til…..
Smertene som kommer og går tar ikke pause julafta…
Da er det å ta dagen når den kommer og ikke ta den uka før…
Det er ikke uka før som gjelder, og en uke i forveien kan man ikke klare få bukt med så mye.
Men planlegge kan man.
Smertene tar ikke pauser, men hvem som helst kan jo bli overrasket når dagen stiger.
Det er sånn, med både kronikere og andre,
at smertene tar småe pauser innimellom, og når du minst venter det.
Tenk så godt å bli overrasket da!
Stress er en ond sirkel.
Bryt den!
Åpne opp og la sirkelen bli ujevn og kanske avlang til slutt….
Da har du ikke brutt sirkelen men laget den annerledes.
Den annerlèdes sirkel.
Lett å si, men vel verdt å prøve – dette med å senke skuldrene og la stresset forsvinne.
Så går det et støkk igjennom meg.
Bestemor og bestefar.
Min mor sine foreldre eller min far sine foreldre?
Min far`s.
Olivia.
Brått et slikt sakn over noen jeg egentlig ikke kjente så godt, men har vokst opp med fortellingene om.
Gode Olivia som døde så alt for tidlig.
Der jeg husker den storblomstrete kjolen og svarte høye støvler.
Og at hun kom inn i stuen en gang, og at jeg var på daverende sykehjem, oppe på loftet, en bratt trapp opp, og sa adjø til henne.
Hun døde av kreft.
Min fars mor.
Og det er nesten som om jeg følte at hun var en sving innom her akkurat i skrivende stund.
Man kan tro hva man vil, ikke sant?
opprant med regn og “nedrant” i vakker solnedgang.
Og en flott plass å oppleve dette vakre lyset inn i “blåtimen” – det er å rusle i Mulevikvegen mot Mulevika.
Og her liker hunden Leia seg også,
og spesielt om hun får løpe rundt etter den rosa frisbee
– eller den røde frisbee 😀
Men en tre-pinne gjør også lykka – bare hun får i oppdrag å “hente”..
Og på veien tilbake – over elva og opp mot parkeringsplassen – da blir det litt magisk liksom.
“Jeg tror slutten på all framgang er
å stå stille og tenke på hva vi har gjort til nå.
Fortsett!”
Leslie Caron
“Du var en gang vill!
Ikke la dem temme deg!”
Isadora Duncan
“Hemmeligheten til å lykkes er å hengi
seg til det.
Ingen har noen gang tatt imot,
vunnet eller oppnådd noe i livet
uten en dyp hengivelse.
Alan Cohen
“Hvis du ikke lykkes i første forsøk,
prøv.
Prøv igjen!”
William Edward Hickson
“Gjør det meste ut av deg selv,
for det finnes bare èn av deg”
Og ein får litt slik “vårfølelse” pga milde vindar innover dagen.
Ikkje det at det er veldig mildt, men 8 grader og ein nyanse grønt i graset gjer sitt til at vårfølelsen kjem sigande.
Men, det er 8. desember i dag – og ingen vår.
Tidleg morgontur rundt bygda.
#hanenisølepytten han står der han…..
Litt posering ja…..
Så er det brått ettermiddag, og sola held på å renne i havet.
Det malast dei vakraste fargar på himmelen i sør-aust og vi rekker det akkurat,
dette vakre lyset i havet.
Å oppleve ditte, ute i havet,
å sjå fargane som leikar seg på himmelen.
Spektakulære saftige fargar.
Vakkert