Så går det et støkk igjennom meg.
Bestemor og bestefar.
Min mor sine foreldre eller min far sine foreldre?
Min far`s.
Olivia.
Brått et slikt sakn over noen jeg egentlig ikke kjente så godt, men har vokst opp med fortellingene om.
Gode Olivia som døde så alt for tidlig.
Der jeg husker den storblomstrete kjolen og svarte høye støvler.
Og at hun kom inn i stuen en gang, og at jeg var på daverende sykehjem, oppe på loftet, en bratt trapp opp, og sa adjø til henne.
Hun døde av kreft.
Min fars mor.
Og det er nesten som om jeg følte at hun var en sving innom her akkurat i skrivende stund.
Man kan tro hva man vil, ikke sant?

 

 

 

 

 

 

#sakn #bestemor #minfarsmor #mankantrohvamanvil #støkk #sometpust

Reklame | TV2

 

Ta eierskap…
Lag deg en god dag…
og
Moralkompasset må justeres litt…

 

Ord som traff meg denne mandag morgen…
Øystein “pølsa” Pettersen sine ord en tidlig morgen på TV2 – God morgen Norge.

 

Føl at du er verdt noe..

 

Tro på at du er god nok..

 

Det er ikke snakk om egoisme, og det er jeg enig i.
Men å være litt egoistisk for å oppnå noe, er ikke feil i det hele tatt.

 

Ta eierskap og lag deg en god dag – og kanskje må moralkompasset justeres litt.

 

 

Åh for en herlig setning!

Jantelova må gå sin vei!

 

TRO PÅ DEG SELV OG ANDRE!

 

 

#lagdegengoddag #eierskap #moralkompasset #egoisme #egoistisk #taeierskap #følatduerverdtnoe #tropåatduergodnok #godnok #jantelova #jantelovamågåsinvei #tankerblirtilord #øysteinpølsapettersen #minedikt #etdiktomdagen

FREDAG

 

Og den stiger opp i vakkert morgenlys og går ned i vakkert kveldslys.

 

Dette er berre lekkert, spør du meg.

 

Naturen, lyset, frosten, utetida, hund og menneske.

 

HELMAKS!

 

 

Og småfuglen må få mat 🙂
Foreløpig er det kråke og skjor som har regjert treet, men i dag var det plutselig helt stilt.

 

Morgentur rundt i bygda i vakkert rosa lys.

 

 

 

 

 

Og ettermiddagen renner på med småfugler og nytt rosa/gyllent lys.

 

 

 

 

 

Her blei det rett og slett litt slåssing om plassen 😀

 

 

 

 

Og hunden løper glad og fornøyd på marken mot Mulevika – og det lyser gult fra blomster som ikke skal være her akkurat nå på vinteren.

 

 

 

 

 

Det er helg!

 

 

#helg #fredag #hundenLeia #rosalys #desemberlys #vinter #11desember #shetlandsheepdog #hund #rosafrisbee #fotoglede #utetid #natur #turglede

 

ONSDAGEN

 

opprant med regn og “nedrant” i vakker solnedgang.

 

 

Og en flott plass å oppleve dette vakre lyset inn i “blåtimen” – det er å rusle i Mulevikvegen mot Mulevika.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her liker hunden Leia seg også,
og spesielt om hun får løpe rundt etter den rosa frisbee
– eller den røde frisbee 😀
Men en tre-pinne gjør også lykka – bare hun får i oppdrag å “hente”..

Og på veien tilbake – over elva og opp mot parkeringsplassen – da blir det litt magisk liksom.

 

 

 

“Jeg tror slutten på all framgang er
å stå stille og tenke på hva vi har gjort til nå.
Fortsett!”

Leslie Caron

 

 

 

 

“Du var en gang vill!
Ikke la dem temme deg!”

Isadora Duncan

 

 

 

 

 

“Hemmeligheten til å lykkes er å hengi
seg til det.
Ingen har noen gang tatt imot,
vunnet eller oppnådd noe i livet
uten en dyp hengivelse.

Alan Cohen

 

 

 

“Hvis du ikke lykkes i første forsøk,
prøv.
Prøv igjen!”

William Edward Hickson

 

 

 

“Gjør det meste ut av deg selv,
for det finnes bare èn av deg”

Ralph Waldo Emerson

 

 

 

 

#onsdag #sitat #ordtak #solnedgang #mulevika #mulevikvegen #selfie #hundenLeia #naturensgleder #natur #energiboost #stillestund #vakkersolnedgang #utsikt  #williamedwardhickson #alancohen #isadoraduncan #lesliecaron #ralphwaldoemerson  #detfinnesbareenavdeg #prøvigjen #littavhvert #dyphengivelse #ikkelademtemmedeg #fortsett #nedrantivakkersolnedgang

 

TIRSDAG

 

Og ein får litt slik “vårfølelse” pga milde vindar innover dagen.
Ikkje det at det er veldig mildt, men 8 grader og ein nyanse grønt i graset gjer sitt til at vårfølelsen kjem sigande.

 

Men, det er 8. desember i dag – og ingen vår.

 

Tidleg morgontur rundt bygda.

 

 

 

 

#hanenisølepytten  han står der han…..

 

 

 

 

 

 

 

Litt posering ja…..

 

 

 

Så er det brått ettermiddag, og sola held på å renne i havet.
Det malast dei vakraste fargar på himmelen i sør-aust og vi rekker det akkurat,
dette vakre lyset i havet.

 

 

 

 

 

 

 

Å oppleve ditte, ute i havet,
å sjå fargane som leikar seg på himmelen.
Spektakulære saftige fargar.
Vakkert

#desember #mulevikvegen #hundenLeia #solnedgang #vårfølelse #bygda #naustrekke #juleroser #hobbyfotograf #fotoglede #utetid #utpåturaldrisur #energiboost #natur #turvenner #hundogmenneske

 

 

Når en liten mus skal ut å gå,
må hun se seg for å passe på…

 

 

Det er jo litt slik at når katten er bort,
danser musene på bordet……

 

 

Men, katten er ikke borte!

 

Har han blitt lat?
Har han forspist seg på mus???

 

Jeg har iallefall for første gang i mitt liv hørt mus i hus…
Romestrering – noe så vanvittig – i en vegg…

Rett og slett en hel natt nesten uten søvn…
Også tidlig opp på jobb..
gjeeeesp…
Men enda mere grøss og gru for hva som kan være i veggene eller mørkeloftet….

 

Og hva skal jeg da gjøre?
Jeg har anskaffet TO musefeller… som har ligget i en skuff…
Men nå måtte de settes frem.
Og HVOR skulle de settes??

 

En i vaskekjeller og en i andre kjeller…
Men….. musa er i veggen – kanskje opp mot taket?
Ååååå må jeg åpne luka i taket på soverommet mitt???

 

Hmrf…
Jaja – hente en musefelle som er plassert ut – omplassere den – en liten ostebit – og sette seg og vente….

 

Blir det musesmell i fella??!

 

 

Når nettene blir lange og kulda setter inn….
Da sier vesle muse-mor til ungeflokken sin….
Om ingen går i fella… men passer seg for den….

 

Og pang!
Der lå det en mus i musefella mi!!
Så er det en mindre….
Skal tro om det er flere??

 

Værre bråk har jeg ikke hørt maken til, av en så liten skapning…..

I dag tidlig gjekk nok musa inn og ville ha osten…
Nå har jeg smurt de med PEANØTTSMØR som er anbefalt 😀

 

 

Godt innsmurte musefeller….
Og frister det ikke… da blir det ostekuler igjen!

 

 

 

#musihus #mus  #musefelle #fangemus

 

Tidlig morgen og kjører mot en  ny dag på jobb.
I bilen kommer det en tekst inn i hodet.
Noe jeg har lært i barndommen.
Kommer bare på starten..

 

Jeg forteller min kollega, mens vi står i garderoben, om orda som kom dalende….
En fin sang, sier hun.

 

Ordene fra sangen blir værende rundt meg i hodet, hele dagen.
Etter middagsservering skal vi sitte litt, og jeg passerer pianoet vi har på jobb.
Jeg kikker tilfeldigvis på boka som står oppslått – med klesklype, for å holde boka åpen,
og der står den, sangen som har surret i bakhodet hele dagen på jobb.
Nei, nå tuller du, sier min kollega, dette har du laget til….
Nei, det har jeg ikke…
Også må jeg fortelle alle  hva som var så overraskende med hensyn til boka på pianoet og hendelsen om morgenen.

 

 

 

INGEN ER SÅ TRYGG I FARE

 

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet

 

Herren selv på Sions berge,
for sitt folk er skjold og verge
Han seg over oss forbarmer,
bærer oss på faderarmer

 

Ingen nød og ingen lykke
i fra Ham oss bort skal rykke
Han den beste venn blant venner,
all vår trang og lengsel kjenner

 

Hva Han tar og hva Han giver
samme fader Han dog bliver,
og hans mål er kun det ene,
barnets sanne vel å tjene

 

Fryd deg da du lille skare,
Jakobs Gud deg vil bevare,
for hans vilje må jo alle
fiender til jorden falle

 

Lina Sandell-Berg

 

 

 

Hvorfor akkurat denne kom ned i hodet i dag, det vet jeg ikke.
Men slik er det av og til.
Og den rørte ved noe….

 

 

 

 

#ingenersåtryggifare #linasandellberg

Tankespinn

 

På ein måte går eg i same fella gong på gong…

 

 

Den heile fulle sanninga.
Eg gjer meg korkje betre eller verre enn det eg er.
Eller, jau, eg gjer meg nok ofte betre enn eg eigentleg er.
Men ikkje værre enn det eg er…
Og mens kroppen ropar og ropar og ikkje får svar, for eg høyrer ikkje kva den ropar etter.
Eg vil ikkje høyre..
Mestre det meste, arbeide det eg klarar, være sosial og gå alle slags turar og styre heime.
Og det klarar eg, mykje på grunn av at eg ignorerar ropa..
Eg meistrar, er sterk og eg VIL!
Eg vil mykje!

 

 

Så kjem smellen!
For den kjem…

 

 

Også står eg der, midt i smerta, og veit korkje fram eller tilbake.
Eller, jau, eg veit både fram og tilbake, men har enda ein gong gått for langt.
Fordi eg ikkje vil vedkjenne meg at eg ikkje klarar.
Fordi eg klarar, om du forstår.
Men det går ut over så mykje, på long sikt.
Også står eg der igjen, midt i smerta,
og må krype til korset og starte på “hestekuren” med prednisolon,
fordi det er DEN “gifta” som tek vekk brodden som har fått vakse seg god og sterk…
Vondt skal vondt fordrive, eg veit eg har sagt det og seier det,
og for det meste meinar eg det også..
Men eg ser jo den eg og, at den kan ikkje fordrive alt.
Mykje klamrar seg fast og vil ikkje gi slepp…

 

 

Det blir liksom ein ny nedtur.
Repitknappen har hengt seg opp..
Ein nedtur som ikkje går så longt ned fordi eg veit å handtere det.
Eg veit å handtere smerta.
Men eg veit ikkje å handtere ropa og protestane i førkant.
Dei ignorerar eg som best eg kan, til eg står og stampar i gjørma og ikkje kjem korkje fram eller tilbake..
På stedet kvil…

 

 

 

 

Slik det er å være kronikar, eller ha andre ting å handsamast med,
som ein veit ALDRI forsvinn.
Som ligg der og triggar.
Bestemmer kvardagen din, gjeremål du har i sikte og kanskje må kansellere.
Men så er det slik at ein ikkje skal ta sorgane på forskot.
Eg seier det til andre og seier det til meg sjølv,
at ein ikkje skal ta sorgane på forskot.
Men, er ein inne i ein bølgedal med smerte og nedturar, ja då tek ein det meste på forskot….
Det er så enkelt å gi råd men det er ikkje alltid like enkelt å overhalde dei.

 

Det er dette med å beskytte seg.
Lære seg teknikkar der ein klarar beskytte seg sjølv når alt røynar på.

 

 

Då er det dette med å ha sine egne metodar.
Finne det som er bra for kvar og ein.
Kva kan ein sjølv gjere for å halde motet oppe?
For ikkje å dette så monge trappetrin nedover mot mørket.
Metodane for å klatre sakte men sikkert opp, og meir eller mindre halde seg der.

 

 

Det er ikkje enkelt.
Og eg trur meg sjølv heldig, som har den evna å tenje positivt sjølv i det mørkaste.
Åh jau eg har mine stunder i mørket, men som eg seier, eg tillet det ikkje å bli for long tid der.

Eg innhentar det positive og legger håpet framom meg.
Legger lyset framom meg og går den vegen, mot lyset.
For meg er det ikkje noko anna valg, enn å leve med lyset og håpet.
For smerta er der, og kjem muligens til å alltid være der.
Håpet og lyset, det må ein ta tak i, velge det, og sjå framover.

 

 

Ingen andre veit kva eg snakkar om,
enn dei som sit i same situasjon sjølv.
Det er heilt sikkert.
For så mange håplause kommentarar ein kan få, det må kvar enkelt stå for sjølv.
Uvitenheit over for nokon som slit med helsa og psyka…..
Det er berre slik at ein ikkje forstår det før ein er der sjølv.
Og eg unnar ingen å kome i ein sitausjon der ein må velge vekk arbeid, det sosiale,
fordi ein ikkje klarar.

 

Ein finn sine vegar.

 

 

Ein finn kven ein kan stole på, og kven ein ikkje treng bruke så mykje energi på.

 

 

Kvar og ein må ta tak i eige liv.
Ingen andre gjer det, det er ditt ansvar, men ein kan få hjelp på vegen.
Fortida spelar inn – og den kan ein berre akseptere som den er.
Tenkje på den, sortere, putte i båsar, og sjå framover.

 

 

Fortida har gjort sitt.

 

 

Det ein må fokusere på; notida.

 

 

Stå i den så godt ein berre maktar.
Om det blåser dei sterkaste orkanar, gå med krom rygg imot
og sakte men sikkert rette seg opp etter kor vinden løyer.

 

 

Det er håp for oss alle.
Kronikar eller anna…
Og det er håp for deg som ikkje har ei plage i livet!
Tenk kor heldig DU er.
Eg skulle ønske…

Og det er då EG er takksam for at eg har det eg har,
forstå meg rett.
For eg kjenner til så monge som har heilt andre ting å slite med,
enn akkurat ei leddgikt-diagnose eller ei fibromyalgi-diagnose om du vil…
Det som er mykje meir alvorleg.
Det er snakk om å overleve her!

 

Eg velger å sjå det positive i det meste, fordi eg kan.
Eg har trua på dei gode dagane sjølv om eg stampar i seig gjørme for augneblikket.
Det er  ikkje alltid slik!

 

Også gjer eg meg litt betre enn eg er 😀

 

Er ikkje det flott då?!
Å sjå det positive, for det meste.

 

Og i det,
ei velsigning over å elske utelivet – naturen med all den kunst den gir fra seg.
Eg gleder meg over dagen, årstida, lyset og mørket, og ser fram mot nye tider i det nye året.

Akkurat no er det ventetid fram mot jul – det er vinter sjølv om det spirar her og der.

Jepsipepsi – eit tankespinn som kom til frå dagens tur over Hornseten og Heid tursti.
Takknemligheita over å meistre det å gå.
Det å sjå, virkelig sjå naturen.

STÅ DEG VEL!

 

 

 

#hornseten #heidtursti #fibromyalgi #diagnoser #positiv #stådegvel #utpåturaldrisur #tankespinn #natur #hundenLeia #sjølfie #tankespinn #håp #sjålyset #værepositiv #ågjeresegbetreenneiner #minhelse #dinhelse #helse
#fotoglede #hobbyfotograf #utsikt #mørket #såkjemsmellen

 

 

Livet er et eventyr,
og vi må leve det så intens vi bare kan.

 

Anna Ford

 

 

 

#livet #sitat #ordtak #annaford #livetereteventyr #leve

 

 

Små seirer bringer deg
til målet,
litt etter litt.

 

Dame Kelly Holmes

 

 

 

 

 

 

#sitat #ordtak #damekellyholmes #målet #småseirer #minebilder #fotoglede