Når man ringer
nettverket
fordi man
IKKE får inn WIFI
Det er litt slik ustabilt,
og ser at det kommer og går
hele tiden
og sjekker at ledningen er
som de skal være…..
Og har litt panikk for at kanskje
er en ledning ødelagt?
Ja, pga snekkere og slikt….
Og ledningene har
blitt dradd ut og inn
flere ganger daglig….
Og operatøren ser at
èn ledning “kanskje” er satt på feil inntak?
Eh….. åhja ok
Bytte plass på de to – og vips der var nettet på plass.
Bare det at nettet har trøblet de siste ukene…
Og man kan begynne lure….
Dårlig nett….. dårlig wifi…
Irritasjon…
Eller….
Menneskelig svikt rett og slett….
For det var slik at jeg memorerte HVOR hver enkelt av de tre ledningene skulle inn etter at de er dradd ut…
Hvor vanskelig skulle det være å få de på plass der de skulle være………
Vanskelig nok viser det seg 🙂
Godt man har hyggelige folk å ringe til
som svarer så høflig det lar seg gjøre,
når feilen “bare” er en bagatell,
og at det ikke var mer dramatisk enn
feil ledning på feil plass.
Man kan si det har vært så forskjellig denne datoen i årene som har gått – og jeg kom på at jeg har vært på blogg i hele FEM år nå i slutten på mai 🙂
SÅ fort går tiden……………
Ja, er det ikke litt slik da, at man klarer det man vil?
Og man kan gjøre det meste?
Jeg kunne vel kanskje startet et lite “mini-sagbruk” ??
hehehe
Jeg kan å sage.
Med håndsag vel å merke………
Jeg går ikke av veien for å ta i et tak for å si det slik…… det liker jeg…..
Men nå har broderen lånt meg sin maskin-sag så jeg skal få kuttet opp all materiale som er brennbart….. ja for jeg hadde jo tenkt å stå her i sommer med håndsagen og sage ved til vinteren……….. tanken var der iallefall.
Men det er jo mye lettere med denne sagen her – selv om den bråker voldsomt, og jeg synes det er skummelt med det bladet som suser rundt i veldig hurtig tempo.
Når man har lagt ut DETTE ,
og tankene på årene og livet og hvor man ER i livet og hvordan man har det og …. bare siger på….
Hvilken alder kunne jeg tenkt meg å dra tilbake til?
Så tenker jeg………..
30 åra var fine de 🙂
Men, jeg vil ikke tilbake til NOE!
Jeg har levd det, erfart det og vil ikke oppleve det på nytt.
Årene på godt og vondt – også er der nok øyeblikk man kan kunne ønske å leve om igjen?
Jeg vet ikke – for det er her og nå man må fokusere på.
Jeg er i min beste alder.
Jeg føler det slik.
Føler meg trygg.
Selv om det nå bare går fortere og fortere og man vet hvilken vei det NÅ går….. så vet man jo ikke HVOR LENGE man har igjen.
Rynkene synes, de gråe håra synes, og man er ikke så “fast i fisken” lenger, kanskje.
Og man legger på seg MYE FORTERE.
Nesten bare ved å SE på et kakebord, så velter noen ekstra kilo på, rundt livet.
Men, jeg sier det igjen; jeg er i min beste alder nå.
Jeg har troen på meg selv og andre.
Jeg er selvstendig.
Mine barn er voksne og har sine egne liv.
Jeg er aktiv – sprek nok – elsker trening – friluftsliv og famile – ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen……
Livet er godt.
Det er det viktigste.
Selv om jeg har mine plager – er det ikke alvorlige greier.
Jeg takler det, for det meste.
DET ER BARE Å FEIRE LIVET!
Rett og slett feire hver eneste dag.
LIVET ER EN FEST!
Om ikke alltid en dans på roser………….. så er det nå det gjelder 🙂