Vandre rundt, der havet syng, og berre lytte til stillheita.
Havet som brusar, fuglekvitter, sjøskvulp…
Det er ein del av “stillheita” ute i naturen.
Og det er godt å berre gå der og ta alt inn – hente ny energi.
Jeg går ofte forbi der den “gamle butikken” og “postkontoret” fortsatt ligger – men er nedlagt.
Så tenker jeg på meg og postnøkkelen og post-luka.
For det var vel luke nr 57?
Det var sånn midt på, en plass, og det var 5 ett eller annet…
Og jeg tror det var 57..
Og spenningen det var å åpne den luka og se hva som lå i hylla.
God spenning for ei lita jente og videre i oppveksten.
Motivasjon kor er du?
Eg finn deg korkje her eller der…
Uansett kor eg leitar, motivasjonen er og blir vekk..
Så var den der brått
Der eg minst venta den var
Rett framfor nasa!
Søndag morgen..
Og ei tid var denne dagen den kjedeligaste dagen eg visste om.
Ein dag å berre sove vekk
Ligge til langt ut på dag og det var middag
Søndagar var stille og kjedelige
Søndagar var dei dagane vi besøkte familie eller fekk besøk – og det var ikkje så kjedelig akkurat.
Men alt i alt var søndagar kjedelige
Men eg likte søndagar og “søndagsklede”
For “søndagsklede” hadde vi
Det var den dagen ein gjekk i finare kle enn resten av veka
Og når mamma sat ved symaskina – då var det ikkje måte på kva ho kunne trylle fram.
Nye bukser med den største slengen…
Boblejakker og mykje strikk – vestar og gensara og vakre strikkajakker
Det var også dei dagane uhella kom som perler på ei snor
Finekle og uteleik hang ikkje alltid saman…
I dag har ein “finekle” eller “søndagskle” heile veka..
Hvem skulle tro at JEG kom meg opp i et skitrekk, og i det hele tatt ned bakken igjen, på slalomski…
Men den som intet våger…..
Etter over 30 års fravær i skibakken, er det morsomt å igjen kjenne på den gleden jeg hadde som ten-åring og elsket å stå på slalomski.
Teknikken er der, men jeg er MYE mer forsiktig i dag – og det er helt greit.
Jeg kommer meg både opp og ned 😀
Pause og vaffel hører med 😀
Kan vel si jeg har hatt en 8 turer i bakken – og det er innafor…
Kjenner det godt i låra – det svir – siste par turene – men det er jo så gøy 😀
Når man har lyst på ei gul jakke – og trenger den som både ski-jakke og ellers til hverdagsbruk…
Men egentlig IKKE trenger ny jakke…. og faller pladask – og den er på tilbud 😀
Så var det lørdag igjen…
Og bra er det – at vi oppdager dagene som kommer og går – og spesielt dette å våkne til en ny dag.
Jeg tror jeg kjente på mange bivirkninger på en og samme gang etter advarslene om ASTRA ZENECA – men jeg tror det går bra.
Det vil helst gå bra – selv om noen har reagert sterkt på den og det har vært dødsfall…
Dødsfall skjer jo uansett av et eller annet….
I dag er det kaldt ute – himmelen var vakker tidlig morgen – og det er hvitt melis-dryss i fjellet.
Vi blir IKKE snødd inne – og hos meg lever nå allergien i beste velgående.
Nesen er stort sett tett hele tiden – og jeg vurderer langs med om det er på tide å ta allergisprøyten.
Det kan jo bli NOK sprøyter også da… men denne er også viktig – allergisprøyten…. om ikke den tette nesten gir seg.. Nesesprayen har nesten ingen effekt… og ikke tablettene heller…
Jaja noe skal det jo være…
Nokon du har kjent heile livet
Nokon du har gått der ved sida av
Nokon som har lært deg så mykje
Nokon som er der for deg
Alltid var dei åpne, dørene
Enno er dei åpne – iallefall ei stund til