Oppover i fjellet – og viljen i dag gjorde det til at
det blei en liten topptur 🙂
BARMEN
For jeg vil!
Og om man trosser tanken om å snu… ja da kommer man seg opp – selv om nedturen blei lang og travel…
Mestringsfølelsen og smerta er det som sitter igjen…
Både på godt og vondt på en måte.
Men man kommer seg ingen steder om man ikke tar sats!
Det er så herlig å komme opp i fjellet – gå #ulendt og BRUKE kroppen <3
Det er så mye jeg VIL – men som foreløpig er lagt på is….
Ja, av fjellturer rett og slett – for det er det jeg elsker – å vandre i fjellet enten alene med hunden Leia eller sammen med andre eller bare meg og kjæresten <3
Det er en viktig del av livet mitt – fjellturene.
Det er mye skodde i fjellet – men det gjør ingenting.
Den gode følelsen av å mestre en tur overskygger det å ikke ha utsikt 🙂
#turglede
Man ser nesten ikke bygda!
Nedturen blei slitsom med en fot som skjelver litt av slitenhet og smerter generelt, men turen blei til den og vel gjennomført.
Og det var jo egentlig Muletua jeg skulle til… men i og med den tykke skodda,
valgte jeg å svinge av på stien og gå til Barmen og over fjellet og ned.
Det er ingen lang tur, men krever jo sitt uansett 🙂
Et rabalder uten like på taket til tider, må jeg si…
Skjorer og Skjærer herjer vilt…
Skulle tro det var skjore-år og skjære-år i år…!
Eller så liker de bare MITT tak bedre enn de andre sine tak… kanskje fordi det er mer mose på mitt tak??
Det er et skikkelig leven uansett mose eller ikke…
Jaja, snart skal taket skiftes og kanskje skjora og skjæra flykter til naboen 😀
Er det mange tanker i hodet…
Eller ingenting, nesten…
Ikke noe å tenke på, det er bare helt stille?
Man kan tenke på alt og ingenting..
Jeg sitter her ute i havgapet og dingler med bena, føler jeg, av og til..
På denne kloden som surrer rundt i forskjellige galakser
Verdensrommet – vi svever ute i verdensrommet – der sola en dag kan svulme opp og faktisk talt sluke jorda…
Ja man skal egentlig ikke studere så mye i det, sola er så vakker der på himmelen, og vi trenger den – og det er sommer!
En bil stod parkert på enden… og sikket noen som går i fjellet tenkte jeg..
Men da vi kom til sandstranda i Mulevika, var det et par fra Oslo, som hadde campet der fra i går.
De bare satt der i sanden og nøt bruset og suset fra havet som skvulpa inn over sandstranda.
Og de skulle videre mot Ervika der hun har familie 🙂
Vi fikk en god prat – ukjente – men glede i naturen.
Skyer laget seg til på himmelen….
Blir det regn?
En fin tur i vår natur –
småe skritt –
det går fremover –
og i motbakkene går det oppover!
Den dagen gjekk forbi som en varm stille dag med ikke alt for mye aktivitet…
Av og til finner man rett og slett ingen energi i det hele tatt…
Man må bare roe ned og la den sige på i eget tempo.
Fotballen er rund… som så mye annet…
Vi må være litt “rundere” i kantene…
Ja, i går var det Spania-Italia i semifinale (vet at ikke alle er interessert i fotball… men..)
Jeg heiet på SPANIA – det blie uavgjort = straffekonkurranse = urettferdig spør du meg…
SPANIA som var best på bana, tapte… jaja
Det gjelder å være rund i kantene og ikke henge seg opp i ting…
Livet og fotballen går videre..
I dag er det ENGLAND – DANMARK og jeg håper ENGLAND går hele veien og tar med seieren hjem!
Sånn var det med den saken 🙂
Jeg ser det i drømmen
Jeg går der fremme
Like rak i ryggen, gamlere og med hvitt hår,
eller var jeg litt sammensunket der på stien
Jeg har blitt gammel
Det er min tur
Noen går sammen med meg,
er det en hjelper?
Det er min tur til å få en hjelpende hånd?
Min tur…
Og jeg klarer vel dette?
Noen har klart det før meg
Ja, mange har klart det før meg
Gått veien i de forskjellige retninger
Noen gjekk langt og andre hadde ikke så lang vei
Men jeg er på den stien der fremme
Det er min tur snart og jeg vet ikke om jeg klarer det
Men har jeg noe valg?
Egentlig ikke…
For det er den veien det går…
Stien der fremme…
En dag…
Det er ikke alltid tankene spinner så veldig mye…
Av og til er det nesten som om det er tomt…
Ute så det nesten ut som om høsten hadde kommet…. men neida, det er sommer, og bare litt skodde og regn en liten stund…
Gresset trenger næring fra oven..
Og da blir det så vakkert ute, etter regnet…
Nye farger dukker opp og det grønne blei plutselig hakket grønnere…
Venninner
Tiden går og venninner består
Avstand ingen hindring takket være blyant og papir, fasttelefon, mobil og internett
og ikke minst bil, buss, båt, tog, fly og tankens og hjertets kraft.
Avstanden viskes ut
Venninner
Sterke bånd som bare styrkes
og smeltes inn i søsterskap
Tårene og latteren – de alvorlige ting og selve livet
Knyttede bånd det skal orkaner til for å røske i
Venninner
For alltid en plattform stødig som fjell
Stole på og være trygge
Vennskap og søsterskap
Gjensynsglede og farvel
Til vi møtes igjen
Alltid denne plass i hjertet
