Når du vil så mykje – og er på god veg
Det einaste du ser der framme er stjerna som skin i det fjerne
Dit vil du rekke
Inne i den gode stimen – det brenner nesten under føtene og alt er på skinner
Glede og iver kjempar om plassen
Stjerna er så nær og alt ser lyst ut
Perfekt!
Gapar over det som kjem i din veg,
klarar og meistrar – det strålar rundt,
og gnistrar av kampvilje – dette klarer du – dette går vegen
Endeleg løysnar det og forma er på plass
Klar for det meste!
Så kjem det sigande noko rundt ein sving, som var fortrengt
Du forstår ikkje heilt
Kva er det som skjer
Sakkar akterut og får problemer
Det er noko som herkar og ikkje spelar på lag
Det går ei lita tid før tankane er på same bølgelengde som resten av kroppen
Ein nedtur tok deg igjen i svingen
Kroppens varselklokker overdøyvde over så lang tid
No susa alarmar gjennom systemet og stjerna blinka ikkje så nært lenger
Når du vil så mykje
Og det nesten tek fyr under føtene i iveren etter å meistre –
å være ein del av noko
Nøkkelen du hadde funne, var gløymt, i all gleda og pådrivet inn i det nye
Smerta og nedturane høyrde fortida til…
Starte litt på nytt og leite fram nøkkelen – kanskje ein ny nøkkel må til
Du meistrar – men ikkje alt du vil – på same måte som før
Nøkkelen er aksepten for den ein er i dag
Usynleg sjuk
Tonkane som kjem og fer om livet og dens bane
Alt som var og alt som er
Det ytre som alle ser og det indre som ropar ut
Usynleg – eit monster som et deg opp – som du ikkje vil mate –
men allikevel finn sine vegar og tappar deg for krefter
Når du vil så mykje – og er på god veg
Balanse i livet…
Det kan være lite eller mye
En ting eller flere
Det kan være komplisert eller ikke
Sammensetningene av ting i livet har den største betydning
Noe sklir forbi mens annet samles opp og setter seg
Det kan være lite eller ingenting
Mer detaljert og komplisert
Noen få ting eller flere
Bagateller for noen og livet for andre
Oppvekstkåra forteller så mye
Sammensetningene tar deg over hengemyrer og stjernebruer
Alt i alt er det opp til deg til slutt
Se på deg selv
Det var det jeg tenkte i går
Se på deg selv – se ordentlig Og jeg ser på meg selv – ikke den beste dagen å gjøre det på…
Forbi linjene og inn i sjela
Du er vakker!
Vakker som du er
Vakker med linjer og rynker og merker
Alt er ikke synlig – bare du ser det
Og det du ser får deg til å tenke deg ned Tiden går og det ser jeg her… tyngdekraften taler sitt eget språk…
Ikke gjør det!
Enkelt å si, men det er helt sant!
Du er vakker uansett
Ingen kan komme og si at du ikke er vakker
De kjenner deg ikke
Vi er alle vakre Av og til synes jeg det selv også – at jeg er vakker….en heldig dag…
Noe er på utsiden og alt annet er på innsiden
Øynene og sjelen speiler deg
Det du ser i speilet forteller litt, ikke alt
Når du blir sett, er det smilet og øynene de ser Jah, særlig tenker jeg… skulle tatt på leppestift…det hjelper på…
Du er vakker!
Ikke glem det
Å brenne lyset i begge ender…
Kjenner du deg igjen?
Du vil så mye, og klarer ikke si nei
Den dårlige samvittigheten jager deg fremover
Å si nei sitter så langt inne, og du vil
Du vil til det sier bom stopp
Du står i veikrysset og vet ikke helt hvor du skal sette foten
Du skulle vært så mange steder
Hvor skal du snu deg – hva skal du prioritere
Deg selv…
Du setter deg selv til sist
Og når det begynner å slukne – gnisten i øynene dabber ut
Skjelvende står du i krysset og klarer ikke ta valget
Du vil så gjerne
Det å være sterk for alle – en dag så trenger du styrke til deg selv – og hvor skal du finne den når lyset er brent i begge ender
Slitenheten tar knekken på deg og du bukker under
Da er det plutselig du som trenger hjelp
Er det noen for deg der da?
Du jager –
eller ditt indre jager,
mens du sitter stille og holder deg fast
Blikket jager, hjernen jager, pulsen jager
Slitenheten får ikke fred
Toget tuter og kjører
Og du ser deg selv passere i svingen
Eg trur eg grein då eg vakna
Draumen var så verkeleg
Der du sa at eg måtte kome, fordi du skulle vise meg noko
Og at det berre var for å villede dei andre – du ville sei at du bryr deg – at du ikkje har gløymt
Og eg fall rundt halsen din og gråt mine modigste tårer
Eg saknar deg også, gråt eg stille
Slik stod vi litt, før det var nok, og vi gjekk kvar vår veg
Og eg vakna
Med tårer i augene og ei stor sorg innvendig
Fordi eg forstod det berre var ein draum
Vi hadde ikkje komt noko nærare kvarandre
Gamalt vennskap rustar aldri
Noko er slikt som går rett i hjarte og anna “faider” vekk
Vårt vennskap var så spesielt og nært at det aldri forsvinn frå hjerna og hjarte
Tårene renn mens eg skriv
Saknet er der, men livet går vidare
Ikkje alt kan reparerast, tydeligvis
Ikkje alt er forståelig, tydeligvis
Men at det var noko spesielt, det er tydelig
Det ligg i hjarte, langt ute på kanten og djupt inne i hjarterøtene
Sliten og tom
Når tankene og engasjementet – hele gleden raser nedover
Det er mørkt der framme og lyset er så svakt
Hva er vitsen…
Så bare vet man det da, dypt der inne,
at eneste måten å komme frem i lyset på, er i seg selv
Ta jobben, og snu tankemønsteret
Man er aldri alene, når det mørkner
Men det kan føles slik i tunge stunder
Da er det godt å vite at det ER NOEN der
Det er NOE som gjør det verdt å kjempe for
Da kommer viljen og styrken man ikke visste fantes
Det gires opp
Du kjenner det tek seg opp i fart
Som eit lokomotiv som susar på, innvendig,
og klarar ikkje stoppe
Det rasar avgårde og du heng på slep utan å ha heilt ha kontroll
Kjenner pulsen ligg der og vibrerar
Tankane er høgtflygande og du har fullt opp av energi
Men kroppen klarar ikkje heilt fylgje med
Du prøvar, men det blir litt slik kaos
Kaotisk rett og slett der du slites i fleire retninger og toget tutar og fyker avgårde
Tut tut her kjem lokomotivet!
Tygd og utigjenspytta…
Ja, når du spør, så svarar eg det
Når du spør korleis eg føler meg denne dagen
Då svarer eg; “tygd og utigjenspytta”
Eller om du har høyrt ordet “knust krabbe”?
Jauda ikkje alle dagar er slik eller sånn
Men når du spør som du gjer er det vel greit med eit ærleg svar?
Også får vi berre ta det derifrå
For no kjenner eg at det sig av bittelitt
Eg føler meg ikkje heilt knust lenger og heller ikkje utigjenspytta
Berre litt av begge delar…
