Du rundar neset og kjenner følelsen bre seg i kroppen.
Â
Strekket innover i bygda.
Husa.
Butikken til høgre, og derâŚâŚâŚ..
Huset dei stod og vinka frĂĽ.
Kjøkenvindauget â to haud tett i tett â hender som vinka â stovevindauget â vi var framme.
Gjerdsvika.
Mitt barndomsparadis.
Â
Eg har ofte mütta stoppa enten før eller etter at eg har passert huset, for türene kjem.
Oppveksten i bygda der, med mine flotte âekstra besteforeldreâ.
Mamma sin tante og onkel som var barnlause.
Og vi â som deira eigne â Aslaug og Petter.
Det var noko godt over huset og heimen, over menneska.
Â
Ja â for det er det eg har som minne.
Bestefar og bestemor i Gjerdsvika.
Den blü tripp trapp stolen, dei gode sengane med kvitt sengetøy, det spanande loftet med alt det rare, bestemor sin svarte pels som hang der og kamferdrops pü kjøkenet.
Fargane i ingangspartiet, kjellartrappa og dei svarte syklane. Bestefar si jordbĂŚrĂĽker og Svanhild som bodde i andre etasje.
Â
Og den raude badedrakta eg fekk av Synnøve.
Â
Synnøve med det lange hüret heilt ned pü midja, i to fletter.
Den raude badedrakta som eg elska.
Â
Gud kor stolt eg var over ĂĽ arve den raude badedrakta.
Eg hadde ikkje hatt slik flott badedrakt før.
Og vi bada pĂĽ stranda ned for huset til Rolf.
Og Synnøve var den flottaste i Gjerdsvika. Og vi fant pü dei artigaste ting. Synnøve var eldre enn meg, og leika vel mest med mine eldre brødre, men eg süg opp til ho med det lange hüret, i to fletter, og den raude badedrakta.
Â
Og nür du rundar neset og ser den raude badedrakta framfor deg, og tankane fyk med vinden, dü kjem følelsen av saknet. Det som var. Og at det var gode dagar og at du ikkje ville vore det forutan.
Minna.
At ei raud badedrakt gir slike sterke følelsarâŚâŚâŚâŚ..
Likar ĂĽ dele mine dikt og mine turar, mine opp og ned-turar â fjell og fjøre, hund og katt. Fysisk og psykisk helse. âDen usynlege sjukdomenâ Trening â livsstil og mat.
Â
Ja, sĂĽ brettar ho ut nĂĽkre bilder â desse selfiane â og trur ho er noko.
(JANTELOVA)
Â
Â
Â
Nei, eg trur ikkje eg er noko anna enn meg sjølv.
Og veit du kva?
Eg lever i dag!
Â
Veit du â er du klar over â at dagen i dag har ingen garanti?
Â
At fortida har du, men framtida har du ikkje.
Du har akkurat her og no.
Sekunda og minutta og timane blir til mens du pustar.
Â
Kvifor er det sĂĽ viktig ĂĽ snakke ned kva andre gjer?
Rulle med augene og riste pĂĽ haude.
Eg lever livet mitt eg â dag for dag.
Prøvar ü gripe dagen, leve etter beste evne, og ikkje tenkje for innvikla.
Â
Om eg bloggar eller legger ut eit bilde eller treâŚâŚ.
Du fĂĽr skrolle vidare dĂĽ, og ikkje hengje deg opp i kva EG gjer.
Kva gjer du?
Eller, kanskje du IKKJE gjer noko?
Kanskje du sit pü gjerdet og følger med pü det dei andre gjer, for ü ha noko ü styre med?
Â
Ingen seier at alle skal vĂŚre pĂĽ offentlige media. Kvar si interesse der, tenkjer eg. Og vi er heldige og kan velge đ Men om ein dĂĽ har interesse for det, sĂĽ er det vel greit det?
Â
Livet, det er her og no.
Â
Og eg vil gjere det beste ut av det, og glede meg over alt eg KAN utrette.
Om det er ĂĽ vĂŚre pĂĽ blogg og dele mine turar, vĂŚre i godt lag med venner og familie, gĂĽ den lange turen, den korte turen, rydde hus, dra pĂĽ kafè, legge ut ei historieâŚâŚâŚ Eg elskar ĂĽ fotografere!
Ja, nokon âmĂĽâ gjere det ogsĂĽ, sĂĽ du har noko ĂĽ følge med pĂĽâŚâŚ..
Â
For du er kanskje ein av dei som ikkje legg ut noko sjølv, men er inne og ser pü alle andre. Og det er lov det ogsü.
Â
Opp til kvar enkelt!
Â
Men det beste er jo om ein sjølv lagar seg gode dagar og ikkje hengjer seg opp i alt andre gjer.
Eg har ikkje dermed fĂĽtt mykje kritikk for at eg bloggar.
Høyrer mykje positivt đ
Og mange les eller er innom bloggen â og det synes eg er veldig kjekt.
Â
Det eg synes er sĂĽ rart, er at folk er sĂĽ enormt opptatt av kva andre gjer, utan ĂĽ gjere noko i eige liv.
Â
Ikkje alle bloggar er like, og ikkje alle innlegg er like.
Â
Det fins sü mykje spanande i bloggverden; interiør, mote, reiser, tips til bøker og filmer og serier og turer. Helse, hud og hür, fysisk og psykisk helse, trening, mat.
Â
Â
Og det er sĂĽ mange hyggelige mennesker bak desse bloggane.
Â
Â
SĂĽ har vi lyst ĂĽ dele av oss sjølve dĂĽâŚâŚâŚ
Eg storkosar meg med blogg.
Fortel om turar og opplevingar.
Deler mine dikt og mange gode minner.
Deler mat-oppskrifter eg er fornøgd med.
Vi er ikkje like, nokon av oss.
Â
Eg har nok rulla med augene eg og â det er ikkje det eg seier.
Men eg har lĂŚrt meg ĂĽ akseptere at vi er forskjellige, og at vi ikkje likar det same.
At vi har kvar vĂĽr bagasje â pĂĽ godt og vondt.
Â
Eg er opptatt av dette ĂĽ gripe dagen.
Â
SjĂĽ det positive i ting, og ikkje snakke ned.
Eg prøvar berre ü seie at det er DETTE livet du og eg har.
Â
Og eg har ikkje tenkt ü site pü gjerdet og dingle med føtene i mitt tildelte liv.
Â
Â
Eg elskar livet og naturen, og vil fü med meg mest mogleg før eg forsvinn fra jorda`s overflate.
TĂĽrene pressar pĂĽ. Det er berre slik av og til. Heile verda og alt og ingenting sig pĂĽ, og overmannar deg. SĂĽ mjauar katten som nettopp har blitt sluppet inn. Han skal ut igjen. Og alle tankar berre flagrar ut i intet, mens katten jamrar og du kjeftar. Det er jo tidleg morgon!
Inneholder: 3 smü gulrøtter 1 charlottløk 1 potet litt chili litt purreløk noen dusker broccoli 2 ss melange salt, pepper, blandingskrydder 1 toro karbonadekake
Vi nøyer oss ikke med EN tur â nĂĽr vi âbareâ var i Mulevika for ĂĽ kaste ball, tidlig morgen đ Nei, da mĂĽ det en fjelltur til â ut pĂĽ dagen, og i dag blei det
IGESUNDHETTA
og
IGESUNDVARDEN
Â
Godt kledd i kald nordavind som blĂĽste nesten liten storm pĂĽ toppane.
Utsikt fra Igesundhetta.
Mine nye fjellsko som jeg fikk til jul, har jeg spart til nĂĽ. SĂĽ i dag blei det testing, testing, og jeg mĂĽ bare si at dette var herlige ALFA-FJELLSKO! Lette som en fjĂŚr pĂĽ foten!
Â
Utsikt fra Igesundhetta, mot FosnavĂĽg sentrum.
Â
Mütte holde pü lua sü den ikke føyk avsted!
Ellers var det en fin tur. Og der vinden ikke tok, varmet sola.