pinni

 

Det er virkelig vår i lufta, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
April er da virkelig en vårmåne med mye innhold
Alt som blomstrer og spretter frem, alle de vakreste farger
Sola som skinner og snøen som holder seg borte
Gradestokken som kryper oppover
Ja…. mye å være glad for i april
Dagene som er lysere og kveldene like så

 

Det har noe med tiden, har Pinni Konglefrø fått med seg
Klokken har blitt flyttet et hakk frem,
og dagene blir lenger
Aktiviteten langs rotarystien er merkbart større
Både de som bor der, og de som går der, er ute mer
Det er ikke annet å vente, så mye vakkert som dukker opp

Aaatsjo!
Pinni hører ene atsjoen etter den andre,
og like rundt hjørnet,
står en nabo og nyser, og nese og øyne renner, og er røde som et fyrtårn
Huff og huff – beklager, sier naboen,
bare allergi dette her,
så ingen forkjølelse å være redd for
Det skjer hvert år om våren, at allergien sniker seg inn i nese og øyne, og det renner og renner og nyses og snufses
Aaaaatsjo!

Åh så trasig, sier Pinni Konglefrø,
og blir litt lei seg
Her har hun stått og priset våren og alt det vakre, også er det noen som sliter så fælt denne tiden
Naboen sier han har medisiner for det, så det går seg snart til
Får håpe det, tenker Pinni med seg selv, mens hun roper “hade” til naboen og rusler inn til seg selv
Atsjooooo hører hun i det hun lukker døren bak seg

Sola renner inn gjennom vinduet, og støvet danser i luften
Oj oj oj se på alt støvet!
Pinni ser det plutselig, og tenker med seg selv, at dette var da voldsomt
Så mye støv – har det vært slik hele tiden?
Nei, det må nok være sola som erter litt, og lyset som gjør at det ser så voldsomt ut
Pinni tenker det, når hun setter seg ned i gyngestolen og lar blikket gli rundt i rommet
Sola leker mellom gardinene, og hun ser det, alt støvet som fyker rundt
Atsjoooo sier hun plutselig
Åh nei det er da vel ikke allergi her også??
Nei, allergisk er hun ikke, Pinni Konglefrø, så det er nok et støvkorn eller tre som har sneket seg inn i nesa
Pinni bestemmer seg for å ta en lett vårrengjøring – og vips så er hun i siget
Tepper og puter henger hun ut på gjerdet ved utgangsdøra, også vasker hun rundt

Det er visst flere som har tenkt samme tanken – for flere naboer har fått teppene ut på en snor eller et gjerde i løpet av dagen
Den gode vårluften og sola fikk arbeidslysten frem hos mange

 

pinni

 

Hallo!

Pinni Konglefrø er ute og nyter sola
Åååå som den varmer
Midt i hardeste vinteren – føles det nesten som om våren har kommet
Alt alt for tidlig, det vet Pinni veldig godt, men nyte, det er uansett lov

Hallo!

Så hører hun det igjen, ropet….
Noen roper hallo…
Pinni ser seg rundt, men så langt øyet kan se, er det ingen

Hallo!

Nå er det helt nært – og i det Pinni skal ta neste steg, ser hun ned, og oppdager et lite “troll” i veikanten
Troll er kanskje ikke rette ordet, tenker hun med seg selv, i det hun rygger litt tilbake,
Mer et bustetroll….
Hallo, sier Pinni Konglefrø – var det du som ropte?
Hvem i alle dager er du?
Og hvorfor ligger du her i veikanten?

 

 

Jeg bare ligger her og nyter dagen og sola,
sier bustetrollet, med en rar stemme
Åååå sier Pinni… Men er du på ordentlig da – du ser litt fast ut der du ligger…
Pinni er usikker

Så hører hun fnising…
hva er nå dette?!

Så kommer det frem to hun kjenner godt
Naboer ved stien, og de ler høyt
Nå lurte vi deg godt, Pinni!
hahahah
Pinni ser ned på bustetrollet – og ser at det er laget til som et ansikt – med steiner –
og der bak en busk satt de to luringene, og lurte Pinni trill rundt
Jaja  hehehe  må le ja, sier Pinni Konglefrø, litt betuttet
Nå blei jeg lurt, for jeg syntes nesten litt synd på dette bustetrollet som lå fast i veikanten
Dere altså!!

Pinni går videre på sin tur, rister på hodet; for noen luringer – og hun hører latteren bak seg ennå…
Det er vel flere som blir lurt av de to

Pinni lytter til fuglekvitter
Hun sukker og trekker inn luften – den kommer, våren, tenker hun,
men ikke ennå
Det er så fint å rusle under alle trærne, høre fuglene synge der oppe, og kjenne på freden hun har
Sola som varmer godt når den er fremme, og som det forhåpentligvis blir bare mer og mer av som dagene blir lenger
Pinni tenker på de to som lurte henne og flirer for seg selv –
ja, de gjorde dagen for henne på en måte de
Lurt slik trill rundt av noen steiner på veien – som et bustetroll
hehehe Pinni flirer høyt

Har du blitt lurt du også, hører hun på siden
Pinni har ikke oppdaget de som står og prater – og stopper opp
Ja de har visst alle blitt lurt i dag – og de humrer lett
Dagens samtaleemne
Morsomt var det i alle fall

Ja nå er det bare å nyte – for kulden og snøen er på vei hitover
Vårdag i dag og vinter i morgen
Sånn er det her på disse kanter

Dagen etter lå det et lag av hvit snø langs stien
Kulden hadde krøpet nedover på minussiden, og det var råkaldt ute

 

Brrr  iskald vind, null sol og minusgrader så det holder
Bare å holde seg inne og holde varmen, og passe på så ikke sykdom banker på døra
Ja, for nå er det visst forkjøling på gang rundt omkring
Det høres atsjooooo både her og der
Jaja – tid for det også  – på denne tiden av året

Snøen som la seg som et hvitt teppe forsvinner like raskt
Milde vinder suser inn over stien og gradestokken suser opp i varme grader og smelter unna
Så kommer regnet og tar resten
Is og snø forsvinner
Vinden har tatt i et tak
Februar er inne i siste fase og mars dukker plutselig opp

 

 

Velkommen mars – du vakre vårmåned!
Pinni snakker høyt til seg selv, der hun sitter i gyngestolen med en god kopp te
Tenk at mars er her!
Det som er helt sikkert, tenker hun med seg selv, er at det er ikke gjort med dette,
ja vinteren altså
Men våren er her uansett – og okke som, det spirer både her og der, ute som inne

Det er så vakkert.
Rusle rundt og oppdage den første hestehoven, grønne spirer,
snøklokker, påskeliljer, krokus, pinseliljer og alt mulig vakkert
Den vakre tiden, tenker Pinni Konglefrø
Den vakre tiden da alt kommer til liv etter måneder i dvale

 

Det som var tørt og fint etter frosten – blei brått til elver over alt,
langs rotarystien

Det øker på med vind og regn
Den ene stormen avløser den andre og regnet renner ned
Det er ikke enkelt å gå tur, uten å bli veldig våt på beina
Det er nesten umulig å komme rundt de store sølepyttene i stien –
og elver renner over sine bredder

 

Det må da være godt for noe, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Hun er ute på tur og har møtt noen få andre som har trosset været
Faren for at vannet renner inn i hjemmene deres, er ikke så stor foreløpig,
men blir det så mye mer nedbør, kan det virkelig bli fare på ferde
Hun ser det når hun nærmer seg naboer i nærheten,
at vannet stiger sakte men sikkert, over sine bredder

Vann har vi nok av, og tenk på alle de som ikke har en eneste dråpe å ta av
De skulle fått noe av dette, tenker hun med seg selv, og rister på hodet
Hun skvetter til,
nesten så hun holder på å tråkke rett ut i en stor sølepytt

Plask, hører Pinni….
Plask igjen, og latter
Rundt neste sving ser hun hva som plasker
Noen leker i sølepyttene, og har laget seg noen båter av trepinner og blader
Se der ja, da er vannet godt for noe da, smiler Pinni for seg selv
Lek i vann er fascinerende – og at noen engasjerer seg er veldig flott
Noen pinner kan være gøy, og fantasien lever, rett og slett fantastisk

Pinni tenker tilbake på da hun og venner satte avsted nedover elva på en stor båt
Eventyrlystne og lite redde for hva utfallet kunne bli, og de seilte avsted

Kanskje de som leker her, drar på ordentlig båt en dag

Pinni rusler videre og er plutselig hjemme hos seg selv
Hun drømte seg totalt vekk da hun så de som lekte i sølepytten
Selv om det endte heller dårlig på seilasen de hadde, så har de hatt en fantastisk opplevelse,
og alle klarte seg etter forliset
Huff nei det orker hun ikke tenke på akkurat nå

Det regner mindre og vinden har stilnet litt
Kanskje det er over for denne gangen
Nå må alt vannet få tid til å synke i jorda

Pinni sovner i gyngestolen, som hun så ofte gjør, når hun er sliten
Hun drømmer at hun er på båt med vennene sine

ein stjerneklar haustkveld

 

 

når heile bygda var med
lommelykter og hemmeligheiter
opp i dalen
gøyme og leite
på lag
om å gjere å ikkje verte tatt
det var nok mykje som skjedde
å klare kome seg usett og uhøyrd til posten
stolt
det var slike ting ein fann på ute på bygda ein stjerneklar haustkveld
eller samle seg ved nausta og høyre på spøkelseshistoriar frå dei som var større
og det var dei som verkeleg kunne å fortelje skremande historiar
dei vart so levande at dei vart trudde
då vart det eit problem å gå åleine forbi naustrekka andra mørke kveldar
å stå i enden av naustrekka – sjå huset med lys i på andre sida – og ikkje klare gå forbi den mørke rekka
tårene som trilla og redsla som kraup etter ryggen
noko var der mellom naustrekkene – og skyggane dansa
så kjem nokon frå andre sida – og det er klar bane å gå
å kome heim ein sein haustkveld, inn i varmen og lyset, mens naustrekka står der,
til ein annan gong
og monge slike gongar var det
mørket som kom og gjekk
historiane som kom og gjekk
og vart sitjande i minnet
for mørket hadde og har makt
poenget var å være på lag
desse stjerneklare kveldane då historiar vart delte
beleste kunne dele om jordas undergang som var nær
tala som var djevelen sine – og det skulle være fire tal
pengane vart borte og plastikk-kort tok over
bølger som skulle skylle innover land
skremselshistoriar som har vorte til dagens virkeligheit
at nokon hadde historia si rett for over femti år sidan, er heilt sikkert

 

helgeutfordring potensial

 

M E D   S J A R M   O G   P O T E N S I A L E…..

Det er det bloggeren Utifriluft ber oss finne ut av,
til denne helgeutfordringen

Og hvordan løser man denne oppgaven?

 

 

Hun sa det så stille, at du måtte lytte litt ekstra
Hun sa: med sjarm og potensiale
Med sjarm og potensiale?
Hvordan kan det la seg gjøre, tenker du i ditt stille sinn
Hvordan få en gråstein til å skinne?
Hun som står der og snakker så entusiastisk, hun har sjarm og potensiale, tenker du med deg selv, og smiler
Du liker henne
Etter foredraget er det mange som vil ha noen ord og kanskje et bilde, sammen med henne
Du vil også det, så du stiller deg i kø
Da det er diin tur, hvisker du henne noe i øret, og du ser hun rødmer og slår ned blikket
Du hvisket at alt kan ordnes med litt sjarm og potensiale, og:
vil du bli med ut og ta en kopp kaffe?
Du er like rød i toppen som henne, og glemmer helt hva du stod i kø for, og går derfra uten signatur i boken
Lettere forfjamset står du på utsiden av lokalet og tenker blankt
Døren går opp og der står hun
“Du glemte å få signatur i boken du kjøpte”
Skal jeg signere den?
Uten et ord gir han henne boka, og hun signerer
“med sjarm og potensiale” har du fått meg til å smile, og jeg takker ja til en kopp kaffe,
stod det,
over  signaturen

 

pinni – og hele historien hittil – møt Pinni

All snøen forsvant i det nye året som kom sigende på
Januar – den kaldeste månen – blei plutselig mild
Pinni tenker tilbake på all måking og kaving med snøen, som dalte ned –
selv hvor vakkert det var –
laget det problemer for de som bor ved Rotarystien
Men nå – det føles som om våren har kommet alt alt for fort

Det spirer endatil noen steder
Det grønne kommer mer frem og spennende vekster er like over jordskorpa

Hei!
Fint vèr i dag….

Vått og grått, men fin dag ja,.,….


Ha en god dag!

 

Pinni Konglefrø har vært ute på tur og truffet mange som bor ved stien
Alle er glade for snøen som bare forsvant
Og de synes egentlig at regnet som har vært – er hakket bedre enn all snøen
Mindre jobb med regn… selv om det til tider blir store elver og bekker

De er glade, og hilser i forbifarten
Men ingen hadde tid til noen lang prat – opptatt med sitt visst nok

Pinni rusler videre
Hvorfor er de så opptatt – hastverk?

Pinni går i egne tanker, hører så vidt at det er fuglekvitter rundt henne
De hadde det så travelt alle, og nesten som om de unngikk henne
Hva i alle dager har hun sagt eller gjort?
Hmmm  jaaja tenker hun for seg selv, de om det
Turen skal hun nyte allikevel

Og hun hører tydelig all fuglekvitter nå –
og ser opp mot himmelen, mot skyene, og en dråpe treffer nesa
Oj, regn!
Da er det bare å skynde seg hjem da

Hun skal ta seg et stykke av den gode kaka hun kjøpte for noen dager siden
Pinni hadde bursdag – en rund dag var det også – men hun sa ingenting
Feiret i stillhet
Hvorfor skulle hun si noe da, tenkte Pinni med seg selv
Sånn var det med den bursdagen

Nå regnet det skikkelig, og Pinni var like rundt hjørnet
Men i alle dager
Hun syntes hun så noen lukke døren til hjemmet sitt
Hva i alle dager
Er det innbrudd
Hun bråbremser og stusser
Så hun syner,
eller var det det hun så
Skulle hun varsle noen, eller gå inn og sjekke
Pinni blei nervøs av hele greia
Ser en nabo som kommer hennes vei, og forteller hva hun har sett

Hmmmm nei hva sier du!
La oss gå sammen og sjekke, sier naboen høyt

Pinni holder godt fast i armen til naboen, og de går mot huset
Det er helt stille
De åpner døren og ser inn, begge
“HURRA”
ropes det fra innsiden
Gratulerer med overstått dag, Pinni!

Åh herligheten – overraskelse….
Pinni står som forstenet
Hva er det som skjer
De synger bursdagssang for henne,
og de kommer en etter en og gir henne en klem
Naboen Pinni gikk sammen med inn, flirer og gir en klem,
og sier: “der klarte vi å overraske deg”

Pinni er skjelven i knærne
Det er ballonger over alt – og en stor kake på bordet
Har dere gjort dette for meg?
Dere altså!
Pinni har ikke ord, og tårer triller ned på kinnet
Phu det begynte å regne ute, var det eneste hun kunne si

Kaffe blei kokt – og te til de som ville ha det – brus hadde de – og kake

For en dag!

En stille bursdag vart til en stor overraskelse
Det er bare et par av Pinni`s venner som vet når hun har bursdag
Det er de venner som var med på båten den gangen de var på segling

Pinni er full av takknemlighet
Når naboene går, etter å ha ryddet opp igjen, takker hun dem en etter en
Ut i regnet  – og hun står igjen og vinker
I stillheten som følger, kjenner hun seg mektig glad
Takknemlig for plassen hun har bosatt seg ved, de gode naboene og dette lille krypinnet hun har skaffet seg
Pinni Konglefrø sovner i gyngestolen

 

Og i drømme synger hun Pinni`s sang

 

Pinni`s sang

Jeg er bare et lite konglefrø,
nesten som usynlig blitt
Pinni det er navnet mitt,
for jeg er jo laget av pinner og frø
og kanskje litt lim her og der
Ja, de kaller meg Pinni Konglefrø

 

Bare nesten helt usynlig
I blant kongler og blant frø og siv
Blant pinner, gress og grønne trær,
godt kamuflert så ingen ser meg her
Bare du som virkelig bruker øynene,
og har fantasi og litt leken sjel,
du kan oppdage både meg og mine venner,
vår oppdagelsesferd blir også din, min venn

 

// Jeg er Pinni Konglefrø og her er mine venner
Vi er pinner og kongler med litt ekstra lim
Kom, bli med oss, så mye gøy kan skje
La fantasien boble og usynligheten vike plass
Kom bli med oss på nye eventyr, min venn//

 

Naturen gir oss både spenning, glede,
farer og katastrofer
Vi er en del av det sammen, lille konglefrøet meg, og mine gode venner
Virkelig den vakreste kunst på jord,
alle farger og vokster,
alt som spirer og som gror
Hvor vi bor blir laget av moder jord

 

Bli nå med oss ut på denne ferden,
høyt og lavt,
vi vet nesten aldri hvor vi havner
Jeg er Pinni Konglefrø og er forsiktig, kan man si
Noen av oss elsker å klatre høyt,
og andre igjen bare liker roen helt nede på bakkeplan –
sitte på benken å bare nyte å drømme seg vekk
Det å våge, ta noen sjanser, gi en utstrakt hjelpende hånd
Det er meg, lille Pinni Konglefrø og mine venner

 

Kom, bli med, på vår flotte ferd,
Opplev kunstverk og opplev vennskap
Konglefrøet, det er meg, og mine venner –
fra smått til stort
Det er jo helt magisk, det er jo helt fantastisk
Tipp og topp og helt  lollipop
Jeg er Pinni Konglefrø,
her er min verden og her er mitt liv

Pinni Konglefrø

 

Pinni våkner sakte av den siste linjen i sangen:
“her er min verden og her er mitt liv”…..

 

 

 

 

Hei på deg!
Her kan du møte Pinni og hennes eventyr,
fra første dag, da hun ble oppdaget av meg og hunden Leia –
og reisen videre frem til i dag:

24. april 2023 – Værskifte og lille Pinni

Mandag – ut på tur med hunden Leia – og treffer Pinni

26. april – På tur med Pinni 

27. april – Pinni trenger hjelp

29. april – Pinni i lavvoen

2. mai – Pinni – hvor er du

3. mai – hunden Leia hjelper Pinni

8. mai – og Pinni`s sang

12. mai – skodde og Pinni

16. mai – rotarystien Pinni

28. mai – ny sang – Pinni

12. juni – Pinni og venner bader

29. juni – Pinni og vennene tar båt nedover elva

21. august – kommer Pinni hjem?

22. august – Pinni er tilbake

19. september – Pinni koser seg i hulen

18. oktober – venner for livet

18. november – Pinni og tid er veien

24.  mars 2024  – Pinni vakne

1. mai – vårreingering Pinni

18. juni – Pinni og vennene er og bader

19. august – Pinni   piggtrå

7. september – Pinni og redningsaksjon

8. oktober – Pinni    gå seg litt vill

30. oktober   –  Pinni og aurora

21. november  – Pinni og to fremmede

4. desember – Pinni   vinter

12. desember – Pinni  kos rundt bålet

29. desember –  Pinni  to dager igjen – fyrverkeri

7, januar 2025  – Pinni  det laver ned – og det smeller til med fyrverkeri og nordlys

 

 

 

En glede

Vi rusler langs stien, tar vare på hverandre
Finner lè for alt regnet, finner varme under en rot
Vi er sammen, vi er venner, og vi hjelper der det trengs
Det er en glede å være sammen i en vakker sommereng

 

//  En glede i livet er å være venner
En glede i livet er å møte andre
En glede i livet er akkurat deg
Takk for at akkurat du har tatt deg tid her hos meg //

 

Takk for akkurat du, har sagt ja til vårt vennskap,
og bli venner med Pinni Konglefrø og hennes gjeng
Vi er mange nok, vi er sterke nok, vi er modige nok og trygge nok
Tak over hodet og litt varme, det er glede og gjør oss rike

 

Å møte nye, å bli kjent med, vise tillit og interesse
Det er det alt dette handler om – gripe dagen og gå hånd i hånd
Stole på hverandres intensjoner – ta vare på nye vennskap
Stå i lag og dele gleder og hjelpe oppover de tyngste bakker

 

Kom min venn og bli med oss, rusle langs disse vakre stier
Søke ly under vakre trerøtter – nyte solen og blomsterengen
Plukke blåbær når tiden er der – bade i stedets flotte elv
Det er friheten og det er gleden – det er vennskap som gror i hop

 

// En glede i livet er å være venner…

 

trallalallallallala

 

 

Veldig fin sang, og  Pinni er stolt over det, å ha laget to fine sanger

 

krum rygg

 

Med ransel,
på ein krum rygg i motvind
Sånn var det, rett og slett
Krum rygg og motvind, og ofte med ein ransel
Sjøsprøyt, store elvar, tak som lettar, og krum rygg
Brøyte veg og kome fram

Ut
Ut i været
Ei smal sak det
Ut måtte du for å komme til andre, og då gikk du då
Uansett vær og vind
Krumbøygd i vindkasta,
med gummistøvlar eller cherrox, alt etter om det var snø,
kaldt eller berre regn eller slaps

Ut
Søkk gjennomvåt i regnjakke og regnbukse, men det gjorde ingenting
Det var berre å tørke til neste omgang
Paraply fungerte av og til, om ikkje vinden tok den
Vrengte den i eit vindkast
Med krum rygg i motvind, nesten frå barnsbein av
Men ranselen hang på i medvind også
Det var ikkje berre motvind
Det var sidevind, nordavind og den herlige medvinden

Ranselen var ikkje så tung lenger heller,
og ein krumma rygg vart rettare og rettare
Til slutt var det ikkje nokon krum rygg igjen
Den var retta ut i mange centimeter over bakken,
og ingenting hang lenger på ryggen

Var det været som var forandra
Var det ikkje motvind lenger
Var det sidevind og medvind
Ingen orkanar og sjøsprøyt eller tak som føyk
Og ryggen, var det den som var endra
Holdninga rett og slett
Kva hadde skjedd

Ranselen var bytta ut med; ingenting
Eller, kanskje hendene var fulle
Og då gjer det ingenting om elva er stor og renner over sine breddar
Eller vinden blåser, slik den er berre å lene seg på
Krum rygg, nei, det er lenge sidan

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
15. oktober 2024

 


#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

pinni

 

Det nye året smeller til med snø, kulde, stjernehimmel, fyrverkeri og nordlys

 

Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der
Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod på toppen og så vakkert fyrverkeri og aurura,
dansende inn i det nye året
De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten

 

Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor
Også hos de som bor ved stien

Det er minusgrader og glatt mange steder
Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut
Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker

Nytt år – 2025 – og januar er i siget.

 

Det laver ned
Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid
Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute

Pinni står og ser ut gjennom vinduet
Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva
Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv
Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet
Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra
Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals
Det er noe lite
Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det
En liten harepus!
Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer?
For den skal vel klare seg ute,,,  Den har vel et hus den holder til i
Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp
Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni,
rister av seg snøen og hopper videre
Kanskje den har ligget under treet og sovet?
Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se
Det var enda godt

Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring
Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv
Det er ikke jul lenger
Nytt år og med alt som kommer der
Sukk ja… nytt år
Skal tro hva som kommer med det…  året…
Hun ser ut – og sikten er borte
Vinduet er tettet av snø
Det er helt stille rundt henne
Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere
Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig

 

En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene
Håper alle har det bra, tenker Pinni,
og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei,
i det hun faller inn i søvnen

Pang sier det..
Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet
Hva skjer?!
Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden
Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut
Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni
Åhh  hvordan skal hun komme seg ut nå da?
Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien
Står og ser ut med tårer i øynene
Så hører hun grafsing… hva er det?
Og stemmer…
Det er naboer som er ute og styrer i snøen
De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører
Åååå så fantastisk
Hun hikster nesten av takknemlighet
Så gode naboer hun har

Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake
Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige,
for å få litt varm kakao

En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao
De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak
Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre
Det er godt å få vekk snøen foran døra
Pinni kan puste lettet ut
Snø er snø, og vinter er vinter
Men gode naboer og hjelpere,
det er bare helt nødvendig og takksalighet

Takksalighet = Takknemlighet

pinni – to dager igjen…..fyrverkeri

 

Det er snart nyttår
Og det har vært et merkelig vèr hittil, kan Pinni konkludere med

Vinter og hvitt
Vinter og grønt

Uansett så er det desember –
og dagene er snart talte,
og det nye året starter

Tenk på det da, sier Pinni Konglefrø til seg selv:
det er snart nytt år,
og januar banker på – og året skal hete 2025
Tenk på det da!

`Pinni rister på hodet, og tenker tilbake på alt som har blitt opplevd gjennom året
Mange utflukter og nye bekjentskaper – og ikke minst nye naboer i området

 


Det er fint å bo ved Rotarystien, og dette er andre året det skal feires nyttår med alle i nabolaget
Ingen raketter skal fyres opp i nabolaget

Tenk om en av naboene fyker avgårde med en rakett da!!!!
Pinni rister sjokkert på hodet
At hun kunne tenke på noe slikt i det hele tatt!!

De har lovet hverandre det, at de ikke skal styre med raketter, for det er så skummelt

De skal se på – som året før – på avstand
De har en topp de skal gå til, og derfra kan de se rakettene som fyres opp fra et felles anlegg

Åååå så flott det var i fjor, kan Pinni huske
Men det var litt skummelt også – fordi det ristet litt i bakken, og smellene var ganske så kraftige
Men du verden for et maleri som tegnet seg på himmelen
De vakreste stjerner fra fyrverkeriet

Jaja… nok om det
Det er noen dager igjen ennå, eller forresten, hvor lenge er det igjen egentlig???!!
Pinni stirrer lenge på juledekorasjonen i trappa, og teller dagene som er igjen
I dag er det…. og i morgen er det…
Åååååå  det er “bare” TO dager igjen til den siste dagen!

Åh hurra hei og hopp,
sier hun til seg selv,
og hopper ned de tre trappetrinnene og fyker ut døra

Der møter Pinni Konglefrø en nabo som bor lenger oppe ved stien, langs elva, og Pinni buser ut:
“det er bare to dager igjen til fyrverkeriet”

Naboen ser på Pinni og blir faktisk litt sint
Fyrverkeri – fysj!
Vet du ikke at det skremmer livet av mange her
Vi er mange som er livredde for smellene, og alt som faller fra himmelen denne dagen og dagene i etterkant
Tenk på alle dyrene som er alene eller står ute og ikke har noe sted å gjemme seg

Åååå sier Pinni for andre eller tredje gang denne morgenen…. hun blir litt lei seg
Det hadde hun helt glemt
Hun husker jo plutselig fjorårets kaos da det smalt til
Alle som løp i alle retninger – ja ikke alle da – men mange

Pinni sier unnskyld til naboen
Naboen kremter og sier at det er ikke noe å be om unnskyldning for – at gleden er der,
for rakettene og det nye året
Det er bare det at han blir så frustrert disse dagene
Han vet mange blir redde, og noen blir skadet, og naboen ser ikke sint ut lenger, men bare trist

Behold gleden din, sier naboen til Pinni – jeg skal ikke ta fra deg den
Det blir fint å se fra toppen

Så går naboen videre, og Pinni blir stående igjen en stund, i tanker og ikke så glad lenger
Men han sa at hun skulle beholde gleden
Kanskje ikke rope så høyt om det da
Bare hviske….

Så hvisker hun ut i luften: det er snart nyttår!

 

 

Et vindkast får henne tilbake til virkeligheten, og hun løper hjem
Brrrrr plutselig var det kaldere i luften, og vinden økte på
Blir det vinter igjen nå, skal tro?
For var det ikke snakket om at det skulle komme snø inn i det nye året?

Pinni kryper sammen i gyngestolen sin og hører på været utenfor
Det er så godt og varmt under pleddet, og hun sovner

Rakettene fyker rundt henne, og sinte stemmer roper: slutt med dette fyrverkeriet!

Pinni våkner brått
Huff for en drøm hun hadde

Det banker på døren, og det var det Pinni hadde våknet av

Det er en nabo som stikker innom for å se til at alt er bra, i og med vinden hadde tatt tak litt,
og en bøtte hadde føket med vinden,
og hang og dinglet i et tre like ved
Kanskje det var det Pinni hadde hørt i drømmen sin, da rakettene smalt…..

De snakker sammen over en god kopp te,
og Pinni forteller om den sinte eller triste naboen fra lenger oppe ved elven,
som hun hadde truffet på tidligere

De blir enige om at nyttåret skal feires på toppen som i fjor
De skal se etter og hjelpe, om det er noen som trenger hjelp denne kvelden og natta
Snakke med alle naboene skal de også
De skal passe på der de bor i allefall, så alle der har det bra
Så mye mer kan de ikke gjøre – men sammen er de mange – og kan klare å hjelpe om noen trenger det

Ta vare på hverandre er det viktigste, og gode naboer er godt å ha – og en kopp te og prat gir trygghet for godt naboskap langs stien

Pinni tenker uansett på alle de som gruer seg til denne dagen hun har gledet seg til så lenge nå
Tenk at denne feiringen kan være så vond for så mange
Både dette med raketter og mye annet
Pinni har mye å tenke på plutselig

“det går nok bra, hvisker hun stille ut i luften”

 

fremhevet

 

Hun fremhevet seg selv på nytt
De andre stod der i skyggen
De visste så godt hvem som hadde gjort jobben,
men orket ikke ta opp verken diskusjonen eller kampen

De lot henne ta æren, og lot henne stå der og skinne,
slik hun alltid hadde gjort

Den røde kjolen gjorde sitt til at alle så henne
Hun hadde sagt; ta på noe litt anonymt nå da dere….
De hadde kommet i grått og svart
Hun kom i rødt
Jaja…. hun fremhevet “bare” seg selv litt ekstra
Ikke noe mer enn det…

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2024

 


#etdiktomdagen #minedikt #tankerblirtilord

 

 

Inspirert av bloggeren Utifriluft, kom dette lille diktet til

God jul! årets adventskalender 1. juledag morgen – les hele om du ikke har lest den


Pakkene er selvfølgelig pakket opp!
Nå er det julemorgen

God jul alle som en!

 

Julafta er historie, og første juledag siger på
Takknemligheten også, siger på.
Fikk du det du ønsket deg?
Blei julafta i går, som du hadde tenkt?

Drømmene er mange.

 

Reisa heim til jul kan være lang eller kort.
Her kjem reisa heim, frå flyplassen, i si heilheit, om du ikkje allereide har fått den med deg frå før

 

Stå deg vel og lag dagane så gode som overhodet mulig

 

Adventskalender 2024

Flyplassen

1
Hade!
Ein klem og «god jul» – bilen køyrer avgårde
Hjula på kofferten graver seg ned i snøven, der den blir slept over vegen,
og det er godt å trekke den opp på fortauet, kome igjennom svingdøra og inn i varmen
Brrrr det var kaldt ute
Minusgrader så det holder
Men ja, det er vinter tross alt
Nå er det jul igjen ja nå er det jul igjen….
Jingle bells jingle bells….
Julemusikken surrer i alle flyplassens hjørner
Mennesker over alt – eit gedigent juletre – ei julenisse som roper hohoho, og du strenar forbi
Finne den automaten, få ut lappar til kofferten, finne rette staden å sende kofferten avgårde, og få roe ned
Phu… går dette bra då…i mangel på retningssans og at det osar usikkerheit, det er det ingen som ser
Det går fint ditte, seier du til deg sjølv,
og strenar vidare

2
Phu
Godt med alt som er gjort
Kofferten er plassert, og du står og ventar på din tur gjennom kontrollen
Klar bane og du går med usikre skritt igjennom apparaturet, og der peip det sjølvsagt
For det pip nesten alltid, føler du – eller du blir plukka ut til
tilfeldig kontroll
Sukk…
Du har no sett så mange filmar,
der uskyldige blir tatt for noko alvorleg,  og
tenk om nokon har plassert noko i veska di eller jakka di eller…. fantasien altså!
Men men, det er jobben til securitas/politi/tollara
Og du er ein blandt alle dei andre.
og monge verte tatt ut til sjekk, ser du
Når ein føler seg trygg på at alt er lovlig, er det ikkje noko å frykte, tenkjer du
med deg sjølv,
letta over at no har du komt så langt

 

3
Kaffe neste
Finne eit bord og setje deg ned, det er heilt innafor
Kaffelatte er godt – ein dobbel
Og der er bordet, heilt at med kanten og god utsikt mot alle og einkvar
Er redd for sekken, at nokon skal ta den kanskje, så den set du inn til kanten,
under bordet
Dei er flinke å informere om at alle må ta vare på bagasjen og ikkje gå ifrå den, då er det ikkje sikkert den er der når du kjem tilbake
Advarslane susar over høgtalaranlegg når det ikkje er julemusikk som susar
Koselig med julemusikk i desember, det høyrer med til jula det

4
Du sit der og ventar
Det er lenge til flyet går – og ein god kopp kaffe og noko å bite i, gjer susen
Ostehorn med skinke – heilt safe – då veit du at du likar det
Boka ligger i veska, om det skulle følast einsamt
Då er det berre å stupe inn i spaninga av ein roman
Det er så godt å være ferdig med innsjekking av kuffert og kome igjennom kontrollen
Enn så lenge underholdast du av mennesker som fyk forbi
Skal tru kvar alle skal
Heim til jul?
Kjæreste eller familie
No vil eg heeeeim til jul….

5
Tonkane siger på,
og du sit nesten som om du dagdrøymer
Så mange forskjellige mennesker
Og så rare på ein måte
Men du er nok rar du også, i andre sine auge
Dei ser på deg, der du sit aleine
Men mange reiser aleine – så det er ikkje så rart heller
Kanskje tryggare å reise to….
Men du er på veg, heim til jul – familie og venner

6
“Om du hadde ein oransje koffert no,
så kunne du ta den som kjem sigande der”,
blei du fortalt i ei morosam vendig,
då du stod og venta på kofferten som skulle kome på bandet, ein gong
– venta og venta….
Ja… hadde den vore oransje… men det var den ikkje, kofferten din,
den var blå – med rosa sløyfe i håndtaket
Det gikk ei eve før den kom siglande på bandet – tålmodigheit –
men alltid godt når kofferten er trygt framme –
ta tak i den og rusle ut
Du smiler for deg sjølv
Å ta den oransje kofferten…. kunne vore kven som helst sin det…

7
Oransje t-shirt og oransje sko går forbi… dei matchar så fint
Litt sommarlig kledd i desember, men dunjakka heng over skuldra
Dine klær matchar ikkje…. blå sko, kakifarga bukse, grønaktig t-shirt og grå tjukk strikka-jakke
Lang kåpe – svart – heng på stolen – litt fargelaust?
Det er ikkje så nøye liksom, alltid – at det skal matche,
du er ikkje like avhengig av det, som då du var yngre
Då skulle alt stå i stil
jaja…

8
Nokon er høge og andre igjen er lavare
Longe og korte, tjukke og tynne
Slanke
Tenk at vi alle er unike og ulike
Ei høge dame og ein lavare mann…
Må smile… nokon har aldri tenkt at DET kan være eit problem
Kva er problemet om dama er høgare liksom
Njaaa…. normalen er vel at mannen er høgast?
Det er noko å tenkje på…. er det liksom så nøye då
Hmmmm
Normalen…. er det ikkje så viktig lengre, om mannen er den lengste
Du tenkjer med det sjølv, at du vil at mannen skal være akkurat lige høg eller bitte litt høgare
Det er vel ikkje for mykje å forlange vel?

9
Lurer på om dei har det godt saman, dei to…
dei hastar forbi –
ho fleire meter framom og jagar på,
mannen på slep bak, med julepakkar dinglande i fleire posar
Det er ofte slik, tenkjer du med deg sjølv, at kvinnen i eins liv bestemmer mykje
Men det kan sjølvsagt være omvendt
Klart det
Omvendt
Du gjespar litt og tek ein sup til av den gode koppen med kaffelatte

10

Eit gamalt ektepar går forbi
Det ser slik ut, at dei er litt gamle ja…
Dei går saman, støttar kvarandre, krokete både her og der
Vinterkledde frå topp til tå
Dei ser ut til å ha eit mål i sikte, og kjem seg fram, saman
Det må være fint å kunne verte gamle i lag, tenkjer du med deg sjølv og smilar
Ein veit aldri, det er heilt sikkert
Har dei familie dei skal til
Skal dei feire åleine
Har dei nokon i det heile tatt
Men sukk… dei har uansett kvarandre – det er ikkje verst det heller
Det byrjar bli mykje folk og trengsel både her og der
Hei hå nå er det jul igjen….
Vi må finne skjegget….

11
Ingen ledige sitjeplassar, og nokon er irritert over det
og det er jo forståeleg
– for er man litt sliten, vil man sette seg litt og kvile
Du sit godt,
og har ikkje tenkt å flytte deg,
og den ledige stolen ved bordet ditt, blir flytta på av nokon som lurte på om den var ledig –
og sjølvsagt var den det. Var berre kåpa di som hang over stolen
Du reiser som sagt åleine – men det kunne jo ikkje vedkomande vite sånn med ein gong
Stolen har dei fått, og det er mange rundt bordet der, og dei pratar og ler
Så koselig
Venner eller familie kanskje – ja det er det same eigentleg, hyggeleg har dei det okke som
I`m dreaming over white christmas….

12
Hand i hand, og nokon sjektar, det vil sei at dei holder arm i arm,
ikkje hender fletta saman eller slikt
Eit kyss og ein klem
Glede og overraskelse av å sjå kjente andlete
Nokon har venta spent på nokon
Nokon skal hente nokon
Tilfeldig
Julenissa svinsar forbi og ropar “hohoho!”
Det er koselig med jul og all julepynten
Du elskar desember, tenkjer du, og smilar
Pepperkaker og gløgg – mmmm det er godt det!
Du kom på det då du kjenner dufta av gløgg
Nokon har visst kjøpt seg det ja – ikkje dumt

13
Barn som gret
Det er ei tålmodigheitsprøve å reise med små barn
Og kanskje travlegare i juletida med kanskje meir trengsel og styr
Uansett alder, er det noko
Vil ikkje
Orkar ikkje
Er sliten
Må på do
Likar ikkje maten/drikka
Raserianfall
vrææææææl
Sånn er det – ingen barn er like, tenkjer du
Der kom nissa svinsande forbi igjen,
– og det vart heilt stille
Dei fekk pepperkaker – og det falt i god jord hos dei sinte små,
som kika med litt forfærda store auge

14
Det er rein skjær underhaldning å sitje slik å sjå og studere
Ikkje glane for lenge, då kan nokon verte mistenksame
Nokon kan tru du flørtar
Andre igjen ser tilbake
Kva glor du på
Har du sett nok no?
Man får aldri nok
Eller, det kan være slitsamt også, å sitje slik og berre følge med på alt som skjer
Hoff sjå, den har det ikkje godt, ser veldig leide seg ut, og du føler med
Du tenkjer i ditt stille sinn, kva har skjedd der, kvifor er du så lei deg
Er det inga god førjulstid for deg

15
To gutar klemmer kvarrandre i rein lykke, og nokon ser langt etter dei
Dei holder hender – har nisseluer på
Du ser at nokon snur seg etter dei, og gjer grimasje
Kva så
Vi har lov til å like, elske, være saman med, kven det no enn skulle være her i verda, tenkjer du, og kjenner på irritasjonen over uvitenheita og nedlatenheita folk kan ha
Du tenkjer at det såg så fint ut, og at om dei har det bra, så er det det viktigaste – ikkje kva vi synes
Tek ein ny sup av kaffelatten som byrjar verte kald
Det gjer ingenting, for du likar kalde kaffe også
Julesongane fortsetter å kime ut gjennom anlegg og du føler glede
Kanskje du skulle gå for ein gløgg før du går mot gaten….

16
Snart heime
Håpar veret held seg stabilt og hurtigbåten går, tenkjer du
Er den innstilt pga dårleg vèr, då blir det litt meir styr, ja,
for å kome seg til ferga… eller om nokon kjem til flyplassen og hentar
Det er så kjedelig å måtte vente eller ta omvegar – og du har teke hurtigbåten i storm før, og det er ikkje så morosamt
Heldigvis verte du henta ved hurtigbåtkaia –
og godt er det tenkjer du, med all den bagasjen du har med – ja den tunge kufferten liksom
Ikkje lurt å ta sorgane på forskot – sjølv om du har ein tendens til å overtenkje
Slapp av no – det er meldt godt vèr i det minste
Og tonkane sveipar innom stormar og orkanar som har herja i jule og nyttårshelgar før, spesielt den som herja romjula 1991.
Draumen er ei kvit jul
Ikkje så mykje snøv kanskje…. men at det er kvitt – det er så fint
Nesten som om du er heilt borte vekk i tonkar, og
verte riven tilbake til verkelegheita av høge lydar like ved

17
Eit barn ligger på gulvet og hylar
Har sett ein bamse i butikken visst nok, som den ikkje får
Mor sier nei og barnet hylar værre enn værst
Det er jammen meg slitsamt…. glad du ikkje er ho akkurat no
Vil ha – vil ha – vil ha – domming!
Foreldre er domme til tider ja, tenkjer du
Men kva skulle ein gjort utan, og av og til må ein også seie nei
Domme mamma, ropar barnet, og folk snur seg og kikar
Mora gir visst etter, og barnet får bamsen
Kanskje ei lita førjulsgave då….
Det er enklare å gi etter av og til enn å stå i det…
jaja… stilt vart det i alleffall

18
Nokon fyk forbi med posar dinglande i kvar hand – har handla på butikkane
Kva handler dei – kva trenger dei – og kjøper dei til sine kjære eller til seg sjølve
Julegaver i siste liten, eller ei anna gave, kanskje ein bursdag eller noko
Du treng ikkje noko, tenkjer du, eller kanskje….
Nei orkar ikkje gå i butikkar no
Ikkje lenge før du må rusle mot gaten der flyet står
Men gatenr har ikkje kome opp enno
Du var tidleg ute, som vanleg – men det er heilt ok
Slappar meir av då, istaden for å stresse – springe rundt som gal og få panikk
Nei, tidleg ute, det er fornavnet ditt nesten det….du må smile litt
Ja betre enn å være for seint ute… då rekk ein kanskje ikkje det ein skal, og stå med sjegget i postkassa liksom

19
Tenkjer med deg sjølv at det er av det gode det, å alltid være tidleg ute, ha god tid
Då kan man sitje slik og drikke kaffe og sjå på dei reisande
Du tek fram boka og les litt
Det er spanande – krim
Fordjupa i boka, skvetter du høgt av eit smell
Skvetter så kaffekoppen nesten faller i golvet
Nokon har falt så lang han er, rett ved sida av deg
Snubla i ein stol visstnok
Han bannar høglydt
Hmmmm tenkjer du… var ikkje heilt edru heller
Han kjem seg opp sjølv og sjanglar ut frå kafeen der du sit
Trist, tenkjer du med deg sjølv, og synk ned i boka igjen med eit sukk

20
Kva er klokka skal tru
Er det på tide å sjekke gaten kanskje
Og du pakkar saman det du har, tek sekken på ryggen, og veska over skuldra og ruslar avgårde
Kikar opp på den store tavla, og der står flighten din
Du skal på C 22
Det er andre vegen det
Og du ruslar mot C og nr 22 – du og ein haug med andre som skal same vegen
Motstraums – fordi det kjem ein heil haug med mennesker som skal akkurat i motsatt retning
Gå på høgre side tenkjer du, og sig ut mot sida
Kjem til å treffe sekken til nokon som bannar høgt, og du ber om unnskyldning
Får berre eit surt blikk tilbake
Det er så kjedelig når folk er så sure

21
Må på do, og ser skiltet for toaletter i nærleiken
Åh kø
Er det noko unormalt i det
Nei, men det er så kjedelig å stå og vente når ein må på do
Nesten så du ikkje klarar halde deg
Åååååå du må, må berre vente litt til no, halde igjen, knipe igjen
Ahhhh der…. endelig din tur, og det er så befriande
Men kva i …. det er ikkje papir
Nei nei nei ropar litt panisk ut i lufta om nokon kan sende papir under i åpninga,
og nokon høyrde deg
Phu!
Tusen takk!

22
Ruslar til C 22 og finn ein sitjeplass
Det går an å verte sliten av å skulle være på reise
Mange inntrykk,
og informasjon som skal forståast og lagrast
Det byrjar verte fullt ved gaten
Du ser kjente andlet, men eigentleg ingen du kjenner som du kan snakke med
Folk er opptatt med sitt
Datamaskiner og mobilar, øyreproppar osv…
Folk er i si eiga boble og snakkar ut i lufta
Det er rart korleis verda og universet held på å verte
Vi ser ikkje kvarandre

23
Over høgtalaren ropar dei opp at det er klart for ombordstigning
Dei som har gruppe A og B kan starte innsjekking
Det piper og piper og fleire verte sendt tilbake då dei ikkje har bokstaven det er bedt om
Du høyrer mennesker diskuterer bak deg, kva som skjer
Kven skal gå, kan ikkje alle gå, og kva slags system er det – har ikkje opplevd slikt styr før,
seier andre igjen
Det står på skjermen at gruppe A og B skal sjekke inn, men alle går uansett
Til slutt gir flyverten opp – og lar alle sleppe igjennom uansett gruppe
Det er nok for å ha system, og det er effektivt når det blir forstått og fulgt, men det er noko hverken du eller andre er vant til enno
Men vi lærer
Du piper deg igjennom, med billett gruppe C,
og rusler mot flyet

24
Du får heldigvis sitje ved vindauget
Plass nr 14A – sånn midt i flyet
Du tenkjer aldri på at det er farleg å flyge
Har aldri vore flygeredd
Føler det er behageleg, og raskt framkomstmiddel
Det er alltid spanande kven som verte sidemann/dame – om det er pratesalige folk eller stille
Du får visst heile rada for deg sjølv
Herleg!
Været er strålande, og over skyene skin alltid sola
Også i dag

Flyturen går knirkefritt, og utsikta er fantastisk
Å sitje å sjå sunnmørsalpane, kvitkledde og ruvande med store vatn i botnen
Fjell og fjordar og du kjenner tårene pressar på
Heim til jul, det er så godt
Og når flyet har landa, kufferten er henta, bussturen er teken, og hurtigbåten over fjorden er over, står dei der og tek imot
Heime til jul

 

Tenk på hva du sier
For desember gjør meg stille
La meg i det minste
Få ha tårene i fred
Det finnes et sted hvor dagene
Med dype sår forsvinner
Blant trygge hus og gater
Som jeg kjenner ut og inn

Og planen var å en gang samle mot nok til å dra
Børste snø av hjertet som du ikke ville ha

Og bare få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er
Kan jeg få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er

Ingenting som binder meg
Jeg drar før mørket letter
Vi har mista tak på alt
Vi skulle holde fast
Men jeg har mine egne
De som aldri skal bli borte
Som minner meg om hvem jeg var
Før du kom og tok plass

Og bare få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er
Kan jeg få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er

Vet ikke hva som venter
Eller hvem som blir min siste
Men jeg vet hvor jeg kom fra
Hvem som elsker meg til liv

Og planen var å en gang samle mot nok til å dra
Børste snø av hjertet som du ikke ville ha

Og bare få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er
Kan jeg få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er

Jeg vil ha jula hjemme
Kjenne hva hjemme er
Kan jeg få jula hjemme
Kjenne hva hjemme er

Tekst av Trygve Skaug og sang av Maria Mena

GOD JUL !