Det er virkelig vår i lufta, tenker Pinni Konglefrø med seg selv April er da virkelig en vårmåne med mye innhold Alt som blomstrer og spretter frem, alle de vakreste farger Sola som skinner og snøen som holder seg borte Gradestokken som kryper oppover Ja…. mye å være glad for i april Dagene som er lysere og kveldene like så
Det har noe med tiden, har Pinni Konglefrø fått med seg Klokken har blitt flyttet et hakk frem, og dagene blir lenger Aktiviteten langs rotarystien er merkbart større Både de som bor der, og de som går der, er ute mer Det er ikke annet å vente, så mye vakkert som dukker opp
Aaatsjo! Pinni hører ene atsjoen etter den andre, og like rundt hjørnet, står en nabo og nyser, og nese og øyne renner, og er røde som et fyrtårn Huff og huff – beklager, sier naboen, bare allergi dette her, så ingen forkjølelse å være redd for Det skjer hvert år om våren, at allergien sniker seg inn i nese og øyne, og det renner og renner og nyses og snufses Aaaaatsjo!
Åh så trasig, sier Pinni Konglefrø, og blir litt lei seg Her har hun stått og priset våren og alt det vakre, også er det noen som sliter så fælt denne tiden Naboen sier han har medisiner for det, så det går seg snart til Får håpe det, tenker Pinni med seg selv, mens hun roper “hade” til naboen og rusler inn til seg selv Atsjooooo hører hun i det hun lukker døren bak seg
Sola renner inn gjennom vinduet, og støvet danser i luften Oj oj oj se på alt støvet! Pinni ser det plutselig, og tenker med seg selv, at dette var da voldsomt Så mye støv – har det vært slik hele tiden? Nei, det må nok være sola som erter litt, og lyset som gjør at det ser så voldsomt ut Pinni tenker det, når hun setter seg ned i gyngestolen og lar blikket gli rundt i rommet Sola leker mellom gardinene, og hun ser det, alt støvet som fyker rundt Atsjoooo sier hun plutselig Åh nei det er da vel ikke allergi her også?? Nei, allergisk er hun ikke, Pinni Konglefrø, så det er nok et støvkorn eller tre som har sneket seg inn i nesa Pinni bestemmer seg for å ta en lett vårrengjøring – og vips så er hun i siget Tepper og puter henger hun ut på gjerdet ved utgangsdøra, også vasker hun rundt
Det er visst flere som har tenkt samme tanken – for flere naboer har fått teppene ut på en snor eller et gjerde i løpet av dagen Den gode vårluften og sola fikk arbeidslysten frem hos mange
Pinni Konglefrø er ute og nyter sola Åååå som den varmer Midt i hardeste vinteren – føles det nesten som om våren har kommet Alt alt for tidlig, det vet Pinni veldig godt, men nyte, det er uansett lov
Hallo!
Så hører hun det igjen, ropet…. Noen roper hallo… Pinni ser seg rundt, men så langt øyet kan se, er det ingen
Hallo!
Nå er det helt nært – og i det Pinni skal ta neste steg, ser hun ned, og oppdager et lite “troll” i veikanten Troll er kanskje ikke rette ordet, tenker hun med seg selv, i det hun rygger litt tilbake, Mer et bustetroll…. Hallo, sier Pinni Konglefrø – var det du som ropte? Hvem i alle dager er du? Og hvorfor ligger du her i veikanten?
Jeg bare ligger her og nyter dagen og sola, sier bustetrollet, med en rar stemme Åååå sier Pinni… Men er du på ordentlig da – du ser litt fast ut der du ligger… Pinni er usikker
Så hører hun fnising… hva er nå dette?!
Så kommer det frem to hun kjenner godt Naboer ved stien, og de ler høyt Nå lurte vi deg godt, Pinni! hahahah Pinni ser ned på bustetrollet – og ser at det er laget til som et ansikt – med steiner – og der bak en busk satt de to luringene, og lurte Pinni trill rundt Jaja hehehe må le ja, sier Pinni Konglefrø, litt betuttet Nå blei jeg lurt, for jeg syntes nesten litt synd på dette bustetrollet som lå fast i veikanten Dere altså!!
Pinni går videre på sin tur, rister på hodet; for noen luringer – og hun hører latteren bak seg ennå… Det er vel flere som blir lurt av de to
Pinni lytter til fuglekvitter Hun sukker og trekker inn luften – den kommer, våren, tenker hun, men ikke ennå Det er så fint å rusle under alle trærne, høre fuglene synge der oppe, og kjenne på freden hun har Sola som varmer godt når den er fremme, og som det forhåpentligvis blir bare mer og mer av som dagene blir lenger Pinni tenker på de to som lurte henne og flirer for seg selv – ja, de gjorde dagen for henne på en måte de Lurt slik trill rundt av noen steiner på veien – som et bustetroll hehehe Pinni flirer høyt
Har du blitt lurt du også, hører hun på siden Pinni har ikke oppdaget de som står og prater – og stopper opp Ja de har visst alle blitt lurt i dag – og de humrer lett Dagens samtaleemne Morsomt var det i alle fall
Ja nå er det bare å nyte – for kulden og snøen er på vei hitover Vårdag i dag og vinter i morgen Sånn er det her på disse kanter
Dagen etter lå det et lag av hvit snø langs stien Kulden hadde krøpet nedover på minussiden, og det var råkaldt ute
Brrr iskald vind, null sol og minusgrader så det holder Bare å holde seg inne og holde varmen, og passe på så ikke sykdom banker på døra Ja, for nå er det visst forkjøling på gang rundt omkring Det høres atsjooooo både her og der Jaja – tid for det også – på denne tiden av året
Snøen som la seg som et hvitt teppe forsvinner like raskt Milde vinder suser inn over stien og gradestokken suser opp i varme grader og smelter unna Så kommer regnet og tar resten Is og snø forsvinner Vinden har tatt i et tak Februar er inne i siste fase og mars dukker plutselig opp
Velkommen mars – du vakre vårmåned! Pinni snakker høyt til seg selv, der hun sitter i gyngestolen med en god kopp te Tenk at mars er her! Det som er helt sikkert, tenker hun med seg selv, er at det er ikke gjort med dette, ja vinteren altså Men våren er her uansett – og okke som, det spirer både her og der, ute som inne
Det er så vakkert. Rusle rundt og oppdage den første hestehoven, grønne spirer, snøklokker, påskeliljer, krokus, pinseliljer og alt mulig vakkert Den vakre tiden, tenker Pinni Konglefrø Den vakre tiden da alt kommer til liv etter måneder i dvale
Det som var tørt og fint etter frosten – blei brått til elver over alt, langs rotarystien
Det øker på med vind og regn Den ene stormen avløser den andre og regnet renner ned Det er ikke enkelt å gå tur, uten å bli veldig våt på beina Det er nesten umulig å komme rundt de store sølepyttene i stien – og elver renner over sine bredder
Det må da være godt for noe, tenker Pinni Konglefrø med seg selv Hun er ute på tur og har møtt noen få andre som har trosset været Faren for at vannet renner inn i hjemmene deres, er ikke så stor foreløpig, men blir det så mye mer nedbør, kan det virkelig bli fare på ferde Hun ser det når hun nærmer seg naboer i nærheten, at vannet stiger sakte men sikkert, over sine bredder
Vann har vi nok av, og tenk på alle de som ikke har en eneste dråpe å ta av De skulle fått noe av dette, tenker hun med seg selv, og rister på hodet Hun skvetter til, nesten så hun holder på å tråkke rett ut i en stor sølepytt
Plask, hører Pinni…. Plask igjen, og latter Rundt neste sving ser hun hva som plasker Noen leker i sølepyttene, og har laget seg noen båter av trepinner og blader Se der ja, da er vannet godt for noe da, smiler Pinni for seg selv Lek i vann er fascinerende – og at noen engasjerer seg er veldig flott Noen pinner kan være gøy, og fantasien lever, rett og slett fantastisk
Kanskje de som leker her, drar på ordentlig båt en dag
Pinni rusler videre og er plutselig hjemme hos seg selv Hun drømte seg totalt vekk da hun så de som lekte i sølepytten Selv om det endte heller dårlig på seilasen de hadde, så har de hatt en fantastisk opplevelse, og alle klarte seg etter forliset Huff nei det orker hun ikke tenke på akkurat nå
Det regner mindre og vinden har stilnet litt Kanskje det er over for denne gangen Nå må alt vannet få tid til å synke i jorda
Pinni sovner i gyngestolen, som hun så ofte gjør, når hun er sliten Hun drømmer at hun er på båt med vennene sine
når heile bygda var med lommelykter og hemmeligheiter opp i dalen gøyme og leite på lag om å gjere å ikkje verte tatt det var nok mykje som skjedde å klare kome seg usett og uhøyrd til posten stolt det var slike ting ein fann på ute på bygda ein stjerneklar haustkveld eller samle seg ved nausta og høyre på spøkelseshistoriar frå dei som var større og det var dei som verkeleg kunne å fortelje skremande historiar dei vart so levande at dei vart trudde då vart det eit problem å gå åleine forbi naustrekka andra mørke kveldar å stå i enden av naustrekka – sjå huset med lys i på andre sida – og ikkje klare gå forbi den mørke rekka tårene som trilla og redsla som kraup etter ryggen noko var der mellom naustrekkene – og skyggane dansa så kjem nokon frå andre sida – og det er klar bane å gå å kome heim ein sein haustkveld, inn i varmen og lyset, mens naustrekka står der, til ein annan gong og monge slike gongar var det mørket som kom og gjekk historiane som kom og gjekk og vart sitjande i minnet for mørket hadde og har makt poenget var å være på lag desse stjerneklare kveldane då historiar vart delte beleste kunne dele om jordas undergang som var nær tala som var djevelen sine – og det skulle være fire tal pengane vart borte og plastikk-kort tok over bølger som skulle skylle innover land skremselshistoriar som har vorte til dagens virkeligheit at nokon hadde historia si rett for over femti år sidan, er heilt sikkert
Hun sa det så stille, at du måtte lytte litt ekstra Hun sa: med sjarm og potensiale Med sjarm og potensiale? Hvordan kan det la seg gjøre, tenker du i ditt stille sinn Hvordan få en gråstein til å skinne? Hun som står der og snakker så entusiastisk, hun har sjarm og potensiale, tenker du med deg selv, og smiler Du liker henne Etter foredraget er det mange som vil ha noen ord og kanskje et bilde, sammen med henne Du vil også det, så du stiller deg i kø Da det er diin tur, hvisker du henne noe i øret, og du ser hun rødmer og slår ned blikket Du hvisket at alt kan ordnes med litt sjarm og potensiale, og: vil du bli med ut og ta en kopp kaffe? Du er like rød i toppen som henne, og glemmer helt hva du stod i kø for, og går derfra uten signatur i boken Lettere forfjamset står du på utsiden av lokalet og tenker blankt Døren går opp og der står hun “Du glemte å få signatur i boken du kjøpte” Skal jeg signere den? Uten et ord gir han henne boka, og hun signerer “med sjarm og potensiale” har du fått meg til å smile, og jeg takker ja til en kopp kaffe, stod det, over signaturen
All snøen forsvant i det nye året som kom sigende på Januar – den kaldeste månen – blei plutselig mild Pinni tenker tilbake på all måking og kaving med snøen, som dalte ned – selv hvor vakkert det var – laget det problemer for de som bor ved Rotarystien Men nå – det føles som om våren har kommet alt alt for fort
Det spirer endatil noen steder Det grønne kommer mer frem og spennende vekster er like over jordskorpa
Pinni Konglefrø har vært ute på tur og truffet mange som bor ved stien Alle er glade for snøen som bare forsvant Og de synes egentlig at regnet som har vært – er hakket bedre enn all snøen Mindre jobb med regn… selv om det til tider blir store elver og bekker
De er glade, og hilser i forbifarten Men ingen hadde tid til noen lang prat – opptatt med sitt visst nok
Pinni rusler videre Hvorfor er de så opptatt – hastverk?
Pinni går i egne tanker, hører så vidt at det er fuglekvitter rundt henne De hadde det så travelt alle, og nesten som om de unngikk henne Hva i alle dager har hun sagt eller gjort? Hmmm jaaja tenker hun for seg selv, de om det Turen skal hun nyte allikevel
Og hun hører tydelig all fuglekvitter nå – og ser opp mot himmelen, mot skyene, og en dråpe treffer nesa Oj, regn! Da er det bare å skynde seg hjem da
Hun skal ta seg et stykke av den gode kaka hun kjøpte for noen dager siden Pinni hadde bursdag – en rund dag var det også – men hun sa ingenting Feiret i stillhet Hvorfor skulle hun si noe da, tenkte Pinni med seg selv Sånn var det med den bursdagen
Nå regnet det skikkelig, og Pinni var like rundt hjørnet Men i alle dager Hun syntes hun så noen lukke døren til hjemmet sitt Hva i alle dager Er det innbrudd Hun bråbremser og stusser Så hun syner, eller var det det hun så Skulle hun varsle noen, eller gå inn og sjekke Pinni blei nervøs av hele greia Ser en nabo som kommer hennes vei, og forteller hva hun har sett
Hmmmm nei hva sier du! La oss gå sammen og sjekke, sier naboen høyt
Pinni holder godt fast i armen til naboen, og de går mot huset Det er helt stille De åpner døren og ser inn, begge “HURRA” ropes det fra innsiden Gratulerer med overstått dag, Pinni!
Åh herligheten – overraskelse…. Pinni står som forstenet Hva er det som skjer De synger bursdagssang for henne, og de kommer en etter en og gir henne en klem Naboen Pinni gikk sammen med inn, flirer og gir en klem, og sier: “der klarte vi å overraske deg”
Pinni er skjelven i knærne Det er ballonger over alt – og en stor kake på bordet Har dere gjort dette for meg? Dere altså! Pinni har ikke ord, og tårer triller ned på kinnet Phu det begynte å regne ute, var det eneste hun kunne si
Kaffe blei kokt – og te til de som ville ha det – brus hadde de – og kake
For en dag!
En stille bursdag vart til en stor overraskelse Det er bare et par av Pinni`s venner som vet når hun har bursdag Det er de venner som var med på båten den gangen de var på segling
Pinni er full av takknemlighet Når naboene går, etter å ha ryddet opp igjen, takker hun dem en etter en Ut i regnet – og hun står igjen og vinker I stillheten som følger, kjenner hun seg mektig glad Takknemlig for plassen hun har bosatt seg ved, de gode naboene og dette lille krypinnet hun har skaffet seg Pinni Konglefrø sovner i gyngestolen
Og i drømme synger hun Pinni`s sang
Pinni`s sang
Jeg er bare et lite konglefrø, nesten som usynlig blitt Pinni det er navnet mitt, for jeg er jo laget av pinner og frø og kanskje litt lim her og der Ja, de kaller meg Pinni Konglefrø
Bare nesten helt usynlig I blant kongler og blant frø og siv Blant pinner, gress og grønne trær, godt kamuflert så ingen ser meg her Bare du som virkelig bruker øynene, og har fantasi og litt leken sjel, du kan oppdage både meg og mine venner, vår oppdagelsesferd blir også din, min venn
// Jeg er Pinni Konglefrø og her er mine venner Vi er pinner og kongler med litt ekstra lim Kom, bli med oss, så mye gøy kan skje La fantasien boble og usynligheten vike plass Kom bli med oss på nye eventyr, min venn//
Naturen gir oss både spenning, glede, farer og katastrofer Vi er en del av det sammen, lille konglefrøet meg, og mine gode venner Virkelig den vakreste kunst på jord, alle farger og vokster, alt som spirer og som gror Hvor vi bor blir laget av moder jord
Bli nå med oss ut på denne ferden, høyt og lavt, vi vet nesten aldri hvor vi havner Jeg er Pinni Konglefrø og er forsiktig, kan man si Noen av oss elsker å klatre høyt, og andre igjen bare liker roen helt nede på bakkeplan – sitte på benken å bare nyte å drømme seg vekk Det å våge, ta noen sjanser, gi en utstrakt hjelpende hånd Det er meg, lille Pinni Konglefrø og mine venner
Kom, bli med, på vår flotte ferd, Opplev kunstverk og opplev vennskap Konglefrøet, det er meg, og mine venner – fra smått til stort Det er jo helt magisk, det er jo helt fantastisk Tipp og topp og helt lollipop Jeg er Pinni Konglefrø, her er min verden og her er mitt liv
Pinni Konglefrø
Pinni våkner sakte av den siste linjen i sangen: “her er min verden og her er mitt liv”…..
Hei på deg! Her kan du møte Pinni og hennes eventyr, fra første dag, da hun ble oppdaget av meg og hunden Leia – og reisen videre frem til i dag:
Vi rusler langs stien, tar vare på hverandre Finner lè for alt regnet, finner varme under en rot Vi er sammen, vi er venner, og vi hjelper der det trengs Det er en glede å være sammen i en vakker sommereng
// En glede i livet er å være venner En glede i livet er å møte andre En glede i livet er akkurat deg Takk for at akkurat du har tatt deg tid her hos meg //
Takk for akkurat du, har sagt ja til vårt vennskap, og bli venner med Pinni Konglefrø og hennes gjeng Vi er mange nok, vi er sterke nok, vi er modige nok og trygge nok Tak over hodet og litt varme, det er glede og gjør oss rike
Å møte nye, å bli kjent med, vise tillit og interesse Det er det alt dette handler om – gripe dagen og gå hånd i hånd Stole på hverandres intensjoner – ta vare på nye vennskap Stå i lag og dele gleder og hjelpe oppover de tyngste bakker
Kom min venn og bli med oss, rusle langs disse vakre stier Søke ly under vakre trerøtter – nyte solen og blomsterengen Plukke blåbær når tiden er der – bade i stedets flotte elv Det er friheten og det er gleden – det er vennskap som gror i hop
// En glede i livet er å være venner…
trallalallallallala
Veldig fin sang, og Pinni er stolt over det, å ha laget to fine sanger
Med ransel, på ein krum rygg i motvind Sånn var det, rett og slett Krum rygg og motvind, og ofte med ein ransel Sjøsprøyt, store elvar, tak som lettar, og krum rygg Brøyte veg og kome fram
Ut Ut i været Ei smal sak det Ut måtte du for å komme til andre, og då gikk du då Uansett vær og vind Krumbøygd i vindkasta, med gummistøvlar eller cherrox, alt etter om det var snø, kaldt eller berre regn eller slaps
Ut Søkk gjennomvåt i regnjakke og regnbukse, men det gjorde ingenting Det var berre å tørke til neste omgang Paraply fungerte av og til, om ikkje vinden tok den Vrengte den i eit vindkast Med krum rygg i motvind, nesten frå barnsbein av Men ranselen hang på i medvind også Det var ikkje berre motvind Det var sidevind, nordavind og den herlige medvinden
Ranselen var ikkje så tung lenger heller, og ein krumma rygg vart rettare og rettare Til slutt var det ikkje nokon krum rygg igjen Den var retta ut i mange centimeter over bakken, og ingenting hang lenger på ryggen
Var det været som var forandra Var det ikkje motvind lenger Var det sidevind og medvind Ingen orkanar og sjøsprøyt eller tak som føyk Og ryggen, var det den som var endra Holdninga rett og slett Kva hadde skjedd
Ranselen var bytta ut med; ingenting Eller, kanskje hendene var fulle Og då gjer det ingenting om elva er stor og renner over sine breddar Eller vinden blåser, slik den er berre å lene seg på Krum rygg, nei, det er lenge sidan
Midt inne i Rotarystien var det ikke det voldsomste av smeller, men lyset var der Vakkert dansende over himmelen, og de fleste stod på toppen og så vakkert fyrverkeri og aurura, dansende inn i det nye året De var alle enige om at naturens fyrverkeri var det vakreste denne kvelden og natten
Hverdagen kommer uansett hvor man er eller bor Også hos de som bor ved stien
Det er minusgrader og glatt mange steder Men det gode er at snøen er litt lun inntil husveggene – og det ser lysere og triveligere ut Det er i allefall det Pinni Konglefrø tenker
Nytt år – 2025 – og januar er i siget.
Det laver ned Det som begynte så koselig, har nå blitt bare arbeid Tung snø ligger over alt og gjør det nesten ufremkommelig ute
Pinni står og ser ut gjennom vinduet Det fyker og fyker, vinden drar og løfter og smeller rundt nåva Skal jeg orke å gå ut da, tenker Pinni Konglefrø med seg selv Ut å måke litt… og hun står liksom bare i egne tanker og stirrer ut i intet Da ser hun en skygge, noe som er ute i snøen under et tre, like i nærheten av døra Hva er det, tenker hun med seg selv, og strekker hals Det er noe lite Pinni flytter seg litt, bak vinduet, for å se – og der – der ser hun det En liten harepus! Åååå tenker hun med seg selv, har den problemer? For den skal vel klare seg ute,,, Den har vel et hus den holder til i Pinni strekker enda mer hals og ser… tenker med seg selv om hun skal gå ut og se om harepusen trenger hjelp Da ser hun den igjen, og den hopper rett ut på stien foran huset til Pinni, rister av seg snøen og hopper videre Kanskje den har ligget under treet og sovet? Ja ikke vet Pinni, men det hun vet, er at harepusen klarer seg, av det hun kunne se Det var enda godt
Pinni sitter og slapper av ved kjøkkenbordet, ser på julepynten hun har i trappen og rundt omkring Det er vel på tide å rydde det bort, tenker hun med seg selv Det er ikke jul lenger Nytt år og med alt som kommer der Sukk ja… nytt år Skal tro hva som kommer med det… året… Hun ser ut – og sikten er borte Vinduet er tettet av snø Det er helt stille rundt henne Pinni tenker på harepusen og håper den har kommet seg i hi eller der den får sovet og hvilt seg – kanskje sammen med flere Julepynten får være enda noen dager, det er ikke så farlig
En kopp te varmer i bringa, og Pinni setter seg i gyngestolen med et pledd over føttene Håper alle har det bra, tenker Pinni, og at harepusen kom seg dit den helt sikkert var på vei, i det hun faller inn i søvnen
Pang sier det.. Pinni hopper høyt i gyngestolen, så pledd og te-kopp faller i gulvet Hva skjer?! Det er helt stille igjen, og hun hører bare vinden Reiser seg møysommelig fra gyngestolen og titter ut Det har rast fra taket – og en stor haug med snø ligger foran døren til Pinni Åhh hvordan skal hun komme seg ut nå da? Føler seg med ett innesperret i eget hus der på stien Står og ser ut med tårer i øynene Så hører hun grafsing… hva er det? Og stemmer… Det er naboer som er ute og styrer i snøen De måker snø bort fra døren til Pinni og andres dører Åååå så fantastisk Hun hikster nesten av takknemlighet Så gode naboer hun har
Pinni vinker ut gjennom vinduet og de vinker tilbake Når hun får døren på gløtt, roper hun ut i vinden at de må komme inn når de er ferdige, for å få litt varm kakao
En stund senere sitter det gode hjelpere og naboer i den lille stua til Pinni, og drikker varm kakao De så at snøen laget trøbbel rundt omkring, og fant ut at de ville ta i et tak Å rydde litt snø langs dørene måtte til – så nå var det små stier fra den ene til den andre Det er godt å få vekk snøen foran døra Pinni kan puste lettet ut Snø er snø, og vinter er vinter Men gode naboer og hjelpere, det er bare helt nødvendig og takksalighet
Uansett så er det desember – og dagene er snart talte, og det nye året starter
Tenk på det da, sier Pinni Konglefrø til seg selv: det er snart nytt år, og januar banker på – og året skal hete 2025 Tenk på det da!
`Pinni rister på hodet, og tenker tilbake på alt som har blitt opplevd gjennom året Mange utflukter og nye bekjentskaper – og ikke minst nye naboer i området
Det er fint å bo ved Rotarystien, og dette er andre året det skal feires nyttår med alle i nabolaget Ingen raketter skal fyres opp i nabolaget
Tenk om en av naboene fyker avgårde med en rakett da!!!! Pinni rister sjokkert på hodet At hun kunne tenke på noe slikt i det hele tatt!!
De har lovet hverandre det, at de ikke skal styre med raketter, for det er så skummelt
De skal se på – som året før – på avstand De har en topp de skal gå til, og derfra kan de se rakettene som fyres opp fra et felles anlegg
Åååå så flott det var i fjor, kan Pinni huske Men det var litt skummelt også – fordi det ristet litt i bakken, og smellene var ganske så kraftige Men du verden for et maleri som tegnet seg på himmelen De vakreste stjerner fra fyrverkeriet
Jaja… nok om det Det er noen dager igjen ennå, eller forresten, hvor lenge er det igjen egentlig???!! Pinni stirrer lenge på juledekorasjonen i trappa, og teller dagene som er igjen I dag er det…. og i morgen er det… Åååååå det er “bare” TO dager igjen til den siste dagen!
Åh hurra hei og hopp, sier hun til seg selv, og hopper ned de tre trappetrinnene og fyker ut døra
Der møter Pinni Konglefrø en nabo som bor lenger oppe ved stien, langs elva, og Pinni buser ut: “det er bare to dager igjen til fyrverkeriet”
Naboen ser på Pinni og blir faktisk litt sint Fyrverkeri – fysj! Vet du ikke at det skremmer livet av mange her Vi er mange som er livredde for smellene, og alt som faller fra himmelen denne dagen og dagene i etterkant Tenk på alle dyrene som er alene eller står ute og ikke har noe sted å gjemme seg
Åååå sier Pinni for andre eller tredje gang denne morgenen…. hun blir litt lei seg Det hadde hun helt glemt Hun husker jo plutselig fjorårets kaos da det smalt til Alle som løp i alle retninger – ja ikke alle da – men mange
Pinni sier unnskyld til naboen Naboen kremter og sier at det er ikke noe å be om unnskyldning for – at gleden er der, for rakettene og det nye året Det er bare det at han blir så frustrert disse dagene Han vet mange blir redde, og noen blir skadet, og naboen ser ikke sint ut lenger, men bare trist
Behold gleden din, sier naboen til Pinni – jeg skal ikke ta fra deg den Det blir fint å se fra toppen
Så går naboen videre, og Pinni blir stående igjen en stund, i tanker og ikke så glad lenger Men han sa at hun skulle beholde gleden Kanskje ikke rope så høyt om det da Bare hviske….
Så hvisker hun ut i luften: det er snart nyttår!
Et vindkast får henne tilbake til virkeligheten, og hun løper hjem Brrrrr plutselig var det kaldere i luften, og vinden økte på Blir det vinter igjen nå, skal tro? For var det ikke snakket om at det skulle komme snø inn i det nye året?
Pinni kryper sammen i gyngestolen sin og hører på været utenfor Det er så godt og varmt under pleddet, og hun sovner
Rakettene fyker rundt henne, og sinte stemmer roper: slutt med dette fyrverkeriet!
Pinni våkner brått Huff for en drøm hun hadde
Det banker på døren, og det var det Pinni hadde våknet av
Det er en nabo som stikker innom for å se til at alt er bra, i og med vinden hadde tatt tak litt, og en bøtte hadde føket med vinden, og hang og dinglet i et tre like ved Kanskje det var det Pinni hadde hørt i drømmen sin, da rakettene smalt…..
De snakker sammen over en god kopp te, og Pinni forteller om den sinte eller triste naboen fra lenger oppe ved elven, som hun hadde truffet på tidligere
De blir enige om at nyttåret skal feires på toppen som i fjor De skal se etter og hjelpe, om det er noen som trenger hjelp denne kvelden og natta Snakke med alle naboene skal de også De skal passe på der de bor i allefall, så alle der har det bra Så mye mer kan de ikke gjøre – men sammen er de mange – og kan klare å hjelpe om noen trenger det
Ta vare på hverandre er det viktigste, og gode naboer er godt å ha – og en kopp te og prat gir trygghet for godt naboskap langs stien
Pinni tenker uansett på alle de som gruer seg til denne dagen hun har gledet seg til så lenge nå Tenk at denne feiringen kan være så vond for så mange Både dette med raketter og mye annet Pinni har mye å tenke på plutselig
Hun fremhevet seg selv på nytt De andre stod der i skyggen De visste så godt hvem som hadde gjort jobben, men orket ikke ta opp verken diskusjonen eller kampen De lot henne ta æren, og lot henne stå der og skinne, slik hun alltid hadde gjort Den røde kjolen gjorde sitt til at alle så henne Hun hadde sagt; ta på noe litt anonymt nå da dere…. De hadde kommet i grått og svart Hun kom i rødt Jaja…. hun fremhevet “bare” seg selv litt ekstra Ikke noe mer enn det…
Julafta er historie, og første juledag siger på Takknemligheten også, siger på. Fikk du det du ønsket deg? Blei julafta i går, som du hadde tenkt?
Drømmene er mange.
Reisa heim til jul kan være lang eller kort. Her kjem reisa heim, frå flyplassen, i si heilheit, om du ikkje allereide har fått den med deg frå før
Stå deg vel og lag dagane så gode som overhodet mulig
Adventskalender 2024
Flyplassen
1 Hade! Ein klem og «god jul» – bilen køyrer avgårde Hjula på kofferten graver seg ned i snøven, der den blir slept over vegen, og det er godt å trekke den opp på fortauet, kome igjennom svingdøra og inn i varmen Brrrr det var kaldt ute Minusgrader så det holder Men ja, det er vinter tross alt Nå er det jul igjen ja nå er det jul igjen…. Jingle bells jingle bells…. Julemusikken surrer i alle flyplassens hjørner Mennesker over alt – eit gedigent juletre – ei julenisse som roper hohoho, og du strenar forbi Finne den automaten, få ut lappar til kofferten, finne rette staden å sende kofferten avgårde, og få roe ned Phu… går dette bra då…i mangel på retningssans og at det osar usikkerheit, det er det ingen som ser Det går fint ditte, seier du til deg sjølv, og strenar vidare
2 Phu Godt med alt som er gjort Kofferten er plassert, og du står og ventar på din tur gjennom kontrollen Klar bane og du går med usikre skritt igjennom apparaturet, og der peip det sjølvsagt For det pip nesten alltid, føler du – eller du blir plukka ut til tilfeldig kontroll Sukk… Du har no sett så mange filmar, der uskyldige blir tatt for noko alvorleg, og tenk om nokon har plassert noko i veska di eller jakka di eller…. fantasien altså! Men men, det er jobben til securitas/politi/tollara Og du er ein blandt alle dei andre. og monge verte tatt ut til sjekk, ser du Når ein føler seg trygg på at alt er lovlig, er det ikkje noko å frykte, tenkjer du med deg sjølv, letta over at no har du komt så langt
3 Kaffe neste Finne eit bord og setje deg ned, det er heilt innafor Kaffelatte er godt – ein dobbel Og der er bordet, heilt at med kanten og god utsikt mot alle og einkvar Er redd for sekken, at nokon skal ta den kanskje, så den set du inn til kanten, under bordet Dei er flinke å informere om at alle må ta vare på bagasjen og ikkje gå ifrå den, då er det ikkje sikkert den er der når du kjem tilbake Advarslane susar over høgtalaranlegg når det ikkje er julemusikk som susar Koselig med julemusikk i desember, det høyrer med til jula det
4 Du sit der og ventar Det er lenge til flyet går – og ein god kopp kaffe og noko å bite i, gjer susen Ostehorn med skinke – heilt safe – då veit du at du likar det Boka ligger i veska, om det skulle følast einsamt Då er det berre å stupe inn i spaninga av ein roman Det er så godt å være ferdig med innsjekking av kuffert og kome igjennom kontrollen Enn så lenge underholdast du av mennesker som fyk forbi Skal tru kvar alle skal Heim til jul? Kjæreste eller familie No vil eg heeeeim til jul….
5 Tonkane siger på, og du sit nesten som om du dagdrøymer Så mange forskjellige mennesker Og så rare på ein måte Men du er nok rar du også, i andre sine auge Dei ser på deg, der du sit aleine Men mange reiser aleine – så det er ikkje så rart heller Kanskje tryggare å reise to…. Men du er på veg, heim til jul – familie og venner
6 “Om du hadde ein oransje koffert no, så kunne du ta den som kjem sigande der”, blei du fortalt i ei morosam vendig, då du stod og venta på kofferten som skulle kome på bandet, ein gong – venta og venta…. Ja… hadde den vore oransje… men det var den ikkje, kofferten din, den var blå – med rosa sløyfe i håndtaket Det gikk ei eve før den kom siglande på bandet – tålmodigheit – men alltid godt når kofferten er trygt framme – ta tak i den og rusle ut Du smiler for deg sjølv Å ta den oransje kofferten…. kunne vore kven som helst sin det…
7 Oransje t-shirt og oransje sko går forbi… dei matchar så fint Litt sommarlig kledd i desember, men dunjakka heng over skuldra Dine klær matchar ikkje…. blå sko, kakifarga bukse, grønaktig t-shirt og grå tjukk strikka-jakke Lang kåpe – svart – heng på stolen – litt fargelaust? Det er ikkje så nøye liksom, alltid – at det skal matche, du er ikkje like avhengig av det, som då du var yngre Då skulle alt stå i stil jaja…
8 Nokon er høge og andre igjen er lavare Longe og korte, tjukke og tynne Slanke Tenk at vi alle er unike og ulike Ei høge dame og ein lavare mann… Må smile… nokon har aldri tenkt at DET kan være eit problem Kva er problemet om dama er høgare liksom Njaaa…. normalen er vel at mannen er høgast? Det er noko å tenkje på…. er det liksom så nøye då Hmmmm Normalen…. er det ikkje så viktig lengre, om mannen er den lengste Du tenkjer med det sjølv, at du vil at mannen skal være akkurat lige høg eller bitte litt høgare Det er vel ikkje for mykje å forlange vel?
9 Lurer på om dei har det godt saman, dei to… dei hastar forbi – ho fleire meter framom og jagar på, mannen på slep bak, med julepakkar dinglande i fleire posar Det er ofte slik, tenkjer du med deg sjølv, at kvinnen i eins liv bestemmer mykje Men det kan sjølvsagt være omvendt Klart det Omvendt Du gjespar litt og tek ein sup til av den gode koppen med kaffelatte
10
Eit gamalt ektepar går forbi Det ser slik ut, at dei er litt gamle ja… Dei går saman, støttar kvarandre, krokete både her og der Vinterkledde frå topp til tå Dei ser ut til å ha eit mål i sikte, og kjem seg fram, saman Det må være fint å kunne verte gamle i lag, tenkjer du med deg sjølv og smilar Ein veit aldri, det er heilt sikkert Har dei familie dei skal til Skal dei feire åleine Har dei nokon i det heile tatt Men sukk… dei har uansett kvarandre – det er ikkje verst det heller Det byrjar bli mykje folk og trengsel både her og der Hei hå nå er det jul igjen…. Vi må finne skjegget….
11 Ingen ledige sitjeplassar, og nokon er irritert over det og det er jo forståeleg – for er man litt sliten, vil man sette seg litt og kvile Du sit godt, og har ikkje tenkt å flytte deg, og den ledige stolen ved bordet ditt, blir flytta på av nokon som lurte på om den var ledig – og sjølvsagt var den det. Var berre kåpa di som hang over stolen Du reiser som sagt åleine – men det kunne jo ikkje vedkomande vite sånn med ein gong Stolen har dei fått, og det er mange rundt bordet der, og dei pratar og ler Så koselig Venner eller familie kanskje – ja det er det same eigentleg, hyggeleg har dei det okke som I`m dreaming over white christmas….
12 Hand i hand, og nokon sjektar, det vil sei at dei holder arm i arm, ikkje hender fletta saman eller slikt Eit kyss og ein klem Glede og overraskelse av å sjå kjente andlete Nokon har venta spent på nokon Nokon skal hente nokon Tilfeldig Julenissa svinsar forbi og ropar “hohoho!” Det er koselig med jul og all julepynten Du elskar desember, tenkjer du, og smilar Pepperkaker og gløgg – mmmm det er godt det! Du kom på det då du kjenner dufta av gløgg Nokon har visst kjøpt seg det ja – ikkje dumt
13 Barn som gret Det er ei tålmodigheitsprøve å reise med små barn Og kanskje travlegare i juletida med kanskje meir trengsel og styr Uansett alder, er det noko Vil ikkje Orkar ikkje Er sliten Må på do Likar ikkje maten/drikka Raserianfall vrææææææl Sånn er det – ingen barn er like, tenkjer du Der kom nissa svinsande forbi igjen, – og det vart heilt stille Dei fekk pepperkaker – og det falt i god jord hos dei sinte små, som kika med litt forfærda store auge
14 Det er rein skjær underhaldning å sitje slik å sjå og studere Ikkje glane for lenge, då kan nokon verte mistenksame Nokon kan tru du flørtar Andre igjen ser tilbake Kva glor du på Har du sett nok no? Man får aldri nok Eller, det kan være slitsamt også, å sitje slik og berre følge med på alt som skjer Hoff sjå, den har det ikkje godt, ser veldig leide seg ut, og du føler med Du tenkjer i ditt stille sinn, kva har skjedd der, kvifor er du så lei deg Er det inga god førjulstid for deg
15 To gutar klemmer kvarrandre i rein lykke, og nokon ser langt etter dei Dei holder hender – har nisseluer på Du ser at nokon snur seg etter dei, og gjer grimasje Kva så Vi har lov til å like, elske, være saman med, kven det no enn skulle være her i verda, tenkjer du, og kjenner på irritasjonen over uvitenheita og nedlatenheita folk kan ha Du tenkjer at det såg så fint ut, og at om dei har det bra, så er det det viktigaste – ikkje kva vi synes Tek ein ny sup av kaffelatten som byrjar verte kald Det gjer ingenting, for du likar kalde kaffe også Julesongane fortsetter å kime ut gjennom anlegg og du føler glede Kanskje du skulle gå for ein gløgg før du går mot gaten….
16 Snart heime Håpar veret held seg stabilt og hurtigbåten går, tenkjer du Er den innstilt pga dårleg vèr, då blir det litt meir styr, ja, for å kome seg til ferga… eller om nokon kjem til flyplassen og hentar Det er så kjedelig å måtte vente eller ta omvegar – og du har teke hurtigbåten i storm før, og det er ikkje så morosamt Heldigvis verte du henta ved hurtigbåtkaia – og godt er det tenkjer du, med all den bagasjen du har med – ja den tunge kufferten liksom Ikkje lurt å ta sorgane på forskot – sjølv om du har ein tendens til å overtenkje Slapp av no – det er meldt godt vèr i det minste Og tonkane sveipar innom stormar og orkanar som har herja i jule og nyttårshelgar før, spesielt den som herja romjula 1991. Draumen er ei kvit jul Ikkje så mykje snøv kanskje…. men at det er kvitt – det er så fint Nesten som om du er heilt borte vekk i tonkar, og verte riven tilbake til verkelegheita av høge lydar like ved
17 Eit barn ligger på gulvet og hylar Har sett ein bamse i butikken visst nok, som den ikkje får Mor sier nei og barnet hylar værre enn værst Det er jammen meg slitsamt…. glad du ikkje er ho akkurat no Vil ha – vil ha – vil ha – domming! Foreldre er domme til tider ja, tenkjer du Men kva skulle ein gjort utan, og av og til må ein også seie nei Domme mamma, ropar barnet, og folk snur seg og kikar Mora gir visst etter, og barnet får bamsen Kanskje ei lita førjulsgave då…. Det er enklare å gi etter av og til enn å stå i det… jaja… stilt vart det i alleffall
18 Nokon fyk forbi med posar dinglande i kvar hand – har handla på butikkane Kva handler dei – kva trenger dei – og kjøper dei til sine kjære eller til seg sjølve Julegaver i siste liten, eller ei anna gave, kanskje ein bursdag eller noko Du treng ikkje noko, tenkjer du, eller kanskje…. Nei orkar ikkje gå i butikkar no Ikkje lenge før du må rusle mot gaten der flyet står Men gatenr har ikkje kome opp enno Du var tidleg ute, som vanleg – men det er heilt ok Slappar meir av då, istaden for å stresse – springe rundt som gal og få panikk Nei, tidleg ute, det er fornavnet ditt nesten det….du må smile litt Ja betre enn å være for seint ute… då rekk ein kanskje ikkje det ein skal, og stå med sjegget i postkassa liksom
19 Tenkjer med deg sjølv at det er av det gode det, å alltid være tidleg ute, ha god tid Då kan man sitje slik og drikke kaffe og sjå på dei reisande Du tek fram boka og les litt Det er spanande – krim Fordjupa i boka, skvetter du høgt av eit smell Skvetter så kaffekoppen nesten faller i golvet Nokon har falt så lang han er, rett ved sida av deg Snubla i ein stol visstnok Han bannar høglydt Hmmmm tenkjer du… var ikkje heilt edru heller Han kjem seg opp sjølv og sjanglar ut frå kafeen der du sit Trist, tenkjer du med deg sjølv, og synk ned i boka igjen med eit sukk
20 Kva er klokka skal tru Er det på tide å sjekke gaten kanskje Og du pakkar saman det du har, tek sekken på ryggen, og veska over skuldra og ruslar avgårde Kikar opp på den store tavla, og der står flighten din Du skal på C 22 Det er andre vegen det Og du ruslar mot C og nr 22 – du og ein haug med andre som skal same vegen Motstraums – fordi det kjem ein heil haug med mennesker som skal akkurat i motsatt retning Gå på høgre side tenkjer du, og sig ut mot sida Kjem til å treffe sekken til nokon som bannar høgt, og du ber om unnskyldning Får berre eit surt blikk tilbake Det er så kjedelig når folk er så sure
21 Må på do, og ser skiltet for toaletter i nærleiken Åh kø Er det noko unormalt i det Nei, men det er så kjedelig å stå og vente når ein må på do Nesten så du ikkje klarar halde deg Åååååå du må, må berre vente litt til no, halde igjen, knipe igjen Ahhhh der…. endelig din tur, og det er så befriande Men kva i …. det er ikkje papir Nei nei nei ropar litt panisk ut i lufta om nokon kan sende papir under i åpninga, og nokon høyrde deg Phu! Tusen takk!
22 Ruslar til C 22 og finn ein sitjeplass Det går an å verte sliten av å skulle være på reise Mange inntrykk, og informasjon som skal forståast og lagrast Det byrjar verte fullt ved gaten Du ser kjente andlet, men eigentleg ingen du kjenner som du kan snakke med Folk er opptatt med sitt Datamaskiner og mobilar, øyreproppar osv… Folk er i si eiga boble og snakkar ut i lufta Det er rart korleis verda og universet held på å verte Vi ser ikkje kvarandre
23 Over høgtalaren ropar dei opp at det er klart for ombordstigning Dei som har gruppe A og B kan starte innsjekking Det piper og piper og fleire verte sendt tilbake då dei ikkje har bokstaven det er bedt om Du høyrer mennesker diskuterer bak deg, kva som skjer Kven skal gå, kan ikkje alle gå, og kva slags system er det – har ikkje opplevd slikt styr før, seier andre igjen Det står på skjermen at gruppe A og B skal sjekke inn, men alle går uansett Til slutt gir flyverten opp – og lar alle sleppe igjennom uansett gruppe Det er nok for å ha system, og det er effektivt når det blir forstått og fulgt, men det er noko hverken du eller andre er vant til enno Men vi lærer Du piper deg igjennom, med billett gruppe C, og rusler mot flyet
24 Du får heldigvis sitje ved vindauget Plass nr 14A – sånn midt i flyet Du tenkjer aldri på at det er farleg å flyge Har aldri vore flygeredd Føler det er behageleg, og raskt framkomstmiddel Det er alltid spanande kven som verte sidemann/dame – om det er pratesalige folk eller stille Du får visst heile rada for deg sjølv Herleg! Været er strålande, og over skyene skin alltid sola Også i dag
Flyturen går knirkefritt, og utsikta er fantastisk Å sitje å sjå sunnmørsalpane, kvitkledde og ruvande med store vatn i botnen Fjell og fjordar og du kjenner tårene pressar på Heim til jul, det er så godt Og når flyet har landa, kufferten er henta, bussturen er teken, og hurtigbåten over fjorden er over, står dei der og tek imot Heime til jul
Tenk på hva du sier For desember gjør meg stille La meg i det minste Få ha tårene i fred Det finnes et sted hvor dagene Med dype sår forsvinner Blant trygge hus og gater Som jeg kjenner ut og inn
Og planen var å en gang samle mot nok til å dra Børste snø av hjertet som du ikke ville ha
Og bare få jula hjemme Kjenne hva hjemme er Kan jeg få jula hjemme Kjenne hva hjemme er
Ingenting som binder meg Jeg drar før mørket letter Vi har mista tak på alt Vi skulle holde fast Men jeg har mine egne De som aldri skal bli borte Som minner meg om hvem jeg var Før du kom og tok plass
Og bare få jula hjemme Kjenne hva hjemme er Kan jeg få jula hjemme Kjenne hva hjemme er
Vet ikke hva som venter Eller hvem som blir min siste Men jeg vet hvor jeg kom fra Hvem som elsker meg til liv
Og planen var å en gang samle mot nok til å dra Børste snø av hjertet som du ikke ville ha
Og bare få jula hjemme Kjenne hva hjemme er Kan jeg få jula hjemme Kjenne hva hjemme er
Jeg vil ha jula hjemme Kjenne hva hjemme er Kan jeg få jula hjemme Kjenne hva hjemme er