rosa genser

Trå/garn til overs… eller… garnpakken blei erstattet med en annen garnpakke
Og fra den andre garnpakken strikket jeg
DENNE SKAPPEL-GENSEREN

Og da hadde jeg trå/garn til overs -fordi tråen til genseren over blei kjøpt på nett etter litt frem og tilbake- og jeg hadde allerede shoppet garn lokalt til genseren – dobbelt så dyr – og orket ikke bytte inn igjen.

Valgte altså å beholde garnet – og har bladd igjennom en del mønster og fant at denne kunne passe – men ikke med rundfelling – men raglan
Så da klinket jeg til og det har vært veldig morsomt å strikke den

Genseren er ferdig – og tro det eller ei – men jeg har fortsatt garn igjen fra denne garnpakken – og tror faktisk jeg har nok til enda en genser 😀  Så da får jeg se om jeg finner en annen oppskrift med rosa, hvitt og lilla i seg 😀

Oppskriften til akkurat denne genseren, fant jeg fra et gammelt bla jeg har samlet på

Superfornøyd med en fresh vintergenser 🩷

så då så

 

 

Ein må bane vegen sjølv
Med hjelp til tider, sjølvsagt, men uansett må ein stå for det sjølv
Som det å bestemme seg for å gå ein tur, sjølv om ein gjekk ein tur dagen før også
Spelar det noka rolle då, om ein gjekk tur dagen før eller dagen før der igjen også
Kva innverknad skulle det ha på andre, enn at dei applauderar vel
At dei observerar det, om dei i det heile tatt får det med seg

Så bra, tenkjer dei
Så bra at ein gjer slike ting, og kjem seg ut
Det står det respekt av
Verkeleg
Unne kvarandre det beste
Ikkje misunne
Ikkje snakke ned
Ja, for ein som har gått tur heile to dagar på rad, må då ha det veldig bra med seg sjøl
Ikkje sant

Stopp der – for tonkane vidare treng ikkje gå,
og ikkje snakkast høgt om
Ikkje delast med andre heller
I allefall om dei er nedsetjande på nokon måte
Då går snøballen raskare enn svarten
Det er ikkje det ein er ute etter,
er det

Sjå med lyfta blikk og bøttevis med inspirasjon, mot ein som går heile to turar på rad
Tenk på det
Det er inspirarande vel
Eller er det berre reint tåpeleg
Vekk-kasta tid som kunne vore brukt til andre ting
Og der for tonkane igjen
Ikkje gjer det
Unn menneske det

Unn ein som gjer dette, det å kunne fortsette med det
Ikkje gjer så ein graver seg ned
Det trengs ikkje
Lyft blikket og smil
Tommel opp for at ein gidd liksom
Samma det vel,
ein hadde vel ikkje orka gå to turar på rad heller,
når ein tenkjer seg om
Så då så

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2024

 


#etdiktomdagen #tankerblirtilord #minedikt

 

gratis

 

 

Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare?
At fjellovergangene
aldri snødde til?
Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dét fra?

 

Kolbein Falkeid

 

titusen og litt til – bildespam

 

I dag måtte det bare bli tur og bål

Stadig ærend og avtaler har gjort at turene har falt mellom to stoler 😀

Så i dag = TUR

Til Lisjevatnet og forbi

Kroppen holdt titusen skritt og mere til – men det blei for lang tur og kroppen protesterte mot slutten
La gå – det er bare sånn – av og til strekkes strikken lenger enn langt fordi det bare er dagen til det
Det passet slik
Smerte eller ikke – turen har vært helt fantastisk – i minusgrader og sol

En fot framom den andre – turen blir til mens jeg går
Kanskje skal jeg “bare” dit, også er det passert og neste blir kanskje der oppe – ja for om jeg ikke klarte målet jeg hadde – så var det ingen nedtur
Jeg har lært såpass 🙂
Men, det var ok å komme over bakketoppen og da tenkte jeg bare at NÅ går jeg resten også – også blir det bål og kvile en stund i vår vakre natur

Nå sitter jeg fornøyd – med smerte i begge føtter osv… men det er vel verdt det
Det er ikke sikkert når neste slik tur blir
Bevegelse er alfa og omega
Mestringsfølelsen blir trigget og gir positiv energi tilbake

For en tur!

Torsdagen har levert – og nå skal jeg ikke gjøre noe resten av denne dagen – utenom å lage semulegrøt til C kommer hjem, strikke på en genser og drikke kaffe
Jepsipepsi – livet er godt uansett

Jeg er glad jeg tok ene foten foran den andre – og satte målet der jeg håpte på – og klarte det

Bildene – jeg elsker fotografering med mobilen min
Og det har vært tusen stopp – ned i grøfter – ligge å rulle tett på motiver og krabbet opp igjen fra alle fire
Sånn er det bare – og det er trening i seg selv det – opp og ned fra motivene og naturens verden

 

 


Sola klatrer så vidt opp mot Hasundhornet

 


Utsikt tilbake og inn mot sunnmørsalpene

L I S J E V A T N E

Returen – ikke samme veien tilbake…
så det blei en fantastisk runde rett og slett
Ikke alltid like morsomt å gå samme veien tilbake, ikke sant…

Stå deg vel

skrubb og kaffegrut

Litt kaffegrut og kanskje en dæsj honning i?
Eller om du vil blande lavendel, melk eller annet….
Kaffegrut er fantastisk for huden – og oljen som er i gruten, gir en fin og myk følelse

For min del, har jeg til tider brukt kaffegrut-skrubb siden jeg var 15-16 år.
Det blei snakket om på radio en gang – et gammelt kjærringråd – jeg lyttet – og tenkte hmmmm må prøves
– og siden har det fulgt meg
En god skrubb!
Og gruten gjør ikke skade på rørene heller – eller jo… kanskje… men en gang i blant går det an
Prøv da vel 🙂

saltspruten

 

Du kjenner fortvilelsen siger innpå
Du vil ikke at den skal nå deg, så du går litt raskere
Raskere hjelper ikke, det siger bare mer på
Saktere
Vagler fra stein til stein som en, ja, vet ikke hva
Balansen uteblir og ingenting er i flyt
Men du skal klare det – selv om du nesten mister troen
Så sitter du der, ytterst ved havet, og kjenner saltspruten fra bølgene tett på
Og du glemmer ubalanse og fortvilelse – lar den gå med havet
Når du reiser deg, er det med ny kraft
Ikke så mye vagling, selv om du kjenner det er der
Den forsvinner nok aldri, ubalansen
Men det går å dempe,
der ytterst ved havet

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
18. september 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

lys

 

Herlig å våkne til minusgrader og blå blå himmel denne onsdagen

Dagene går, det er helt sikkert… selv om det er strålende vèr – så er det ting å gjøre

Som dette med å få opp lys rundt omrking i hus og hage
Forberedelser mot helgen
Greit med alt som er gjort en finvers-dag

Så blei det lys!

 

Stjerner har kommet opp og frem – men de tennes ikke før på søndag,
sånn er det med den saken

 

 

En liten fugl har fått sin plass

 

En vakker vinterkveld med tente lys i vente mot helgen og første advdent  🙂

 

Stå deg vel

tankespinn inn i dagen – kva er lov

 

God morgen Norge!

eg måtte google
er det lov å seie…… tenkjer eg
nei – det var ikkje lov å seie det ordet
men – kanskje det er lov da
nei ikkje det heller
nokon blir krenka uansett
barndomsleikane får nye navn
eg skulle til å skrive noko men tok det i meg
det var brått ikkje lov å seie eller skrive det heller
vi sat med store auge og såg i spenning når heile huset i Lønneberget rista
guten som sprang og låste døra
Eeeeeeeeemil!
i dag skal ein eigentleg ikkje verken lese eller sjå slikt

eg var så uheldig ein gong  – for ei stund sidan sikkert – å seie: ” åh e du keivhendt”
som då betyr: åh e du venstrehendt”
eg blei frustrert over å være så uviten om at ikkje det var lov å seie…
hadde ikkje fått med meg
har jo ikkje lyst å krenkje nokon
må begynne følge med i timen, forstår eg

Det regnes ikke som høflig å omtale en venstrehendt som «keivhendt»,
selv om betegnelsene fortsatt brukes om hverandre
.
kopiert fra nettet

eg har på følelsen at eg kjem til å gå i “baret” mange ganger framover… men det får stå si prøve

Å gå i baret:
Nynorskordboka seier ‘tape heilt, ryke; dumme seg ut’
kopiert fra nettet

DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:

Plass nr. 43 = Iselinrenee

Plass nr. 64 = Stavangerinmyheart

Plass nr. 93 = Natheless

 

Tilbakeblikk til same dato åra før:

27. november 2015 – såre føtter

27. november 2016 – rørt

27. november 2017 – mandag – tur – hunden Leia og katten Sniff

27. november 2018 – du vil eg vil vi vil – mine dikt

27. november 2019 – harevafler – bake

27. november 2020 – nordlandsharding — bakenovembe
harding-lefse
jubel og applaus – mine dikt

27. november 2021 – av og til – mine dikt
devoldfabrikken – munnbind

27.  november 2022 – tenn lys – badedamene og tur med C og hunden Leia

27. november 2023 – vi tar alltid heisen – dikt Halldis Moren Vesaas
tur til Herøy gard

 

 

Lag deg ein fin fin dag ✨️

 

du har feil

 

Det finnes skrivefeiler og det finnes andre feiler
Feiler i massevis
Feil feil feil
Finnes det like mye skriverette og andre rette
Eller finnes det mest feil

Feil og mangler påpekes
Når det ikke mangler noe- påpekes det ikke,
nesten ikke
Kanskje det å påpeke at det ikke finnes noen skrivefeil eller andre feil,
en dag,
skulle påpekes
Det hadde blitt en fin dag uten skrivefeil og andre feil
Det er bare det at skriveleifene dukker opp på minst tenkelige steder
Og det blir påpekt som lyn fra klar himmel

Skrivefeil!
Det var feil!
Du har feil!
Det mangler noe her!
men det var rett….

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
17. september 2024

 

 

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt