Tenke seg til at det er den 20. januar allerede!
Og som det står over her – og tilfeldigvis – i dag skal jeg til time for massasje på Pernilles klinikk
Massasje for rygg – nakke og skuldre
“fordi jeg fortjener det”
Og jeg gleder meg til det!
Har et par gavekort jeg slår sammen og bruker
Så dagen har starta – med kaffekopp og tent lys
Den 20. januar er i siget!
FIRE ÅR
Denne dato, kvar einaste månad og kvart einaste år,
den tjuande
Di tålmodigheit, du stod på ditt
Ville det skulle være oss to, og det vart det til slutt
Hjarte mitt smelta, og du kom inn
Fire år, og åra før det
Å forstå at ikkje alle er like, og at ikkje alle kjem til å skuffe
Brent barn skyr ilden, og akkurat det gjorde eg
Men di tålmodigheit og din stødige kurs fekk også meg inn på rett kurs
Kursen i lag
Vi to
For en match!
Vi passar som hånd i hanske på så monge vis
Ikkje alle intreresser er like, men noko er, og noko tilegnar vi oss
Saman, det å være to, det er ikkje så værst når det kjem til stykket
Du gir meg det armslynget som trengs, og du byrjar kjenne meg godt
Eg kjenner også deg godt
Di venheit og godheit, og di rausheit
Du er eit ja-menneske til det meste
Klok og ansvarlig i dine handlingar
Ingen bråkmakar på nokon måte
Den snildaste eg veit
Du er dyktig og arbeidsom når det gjeld
Eg har ikkje sett makan til arbeidskar
Alt du kan og får til
All di godheit over for meg
Din kjærleik
Og eg takkar deg for at DU fann akkurat meg
Der i krysset, og det er ikkje vårt kryss, men ein litt spesiell plass allikevel
Det var der vi bestemte oss
Og sidan så har det vore vi to
Det er inga smelling med dører
Det er inga høglydt stemme
Men om det er alt for stille i romet, luktar du lunta
Vi forstår kvarandre
Eg og du – på livets landeveg
Eg takkar deg av heile mitt hjarte,
at du fann meg den fyrste gongen nåkre år før,
og aldri slapp heilt taket
Eg elskar deg
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
20. januar 2025
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Bare en liten tur ut til vakre
Flø
Gå opp til det gamle treet – gi en klem – lytte til stillheten – og bare være i naturen
Blåse noen bobler, tenne et lys og drikke litt gløgg mens utsikten flyter forbi
En appelsin som er moden og god
Det er plussgrader – sånn 8 eller 9 – med litt vind – så det føles kaldere enn det er
Søndagen siger på – og vi med den
Elvebrus og mange hjerter på min tur
“treet mitt”
Blåste noen såpebobler:
På tide med retur
Stå deg vel
Jeg har ikke planer om å skrive ned noe for de neste fem åra
Hvordan ting er om fem år – vet ingen
Hvordan ting er om ett år – vet ingen
Hvordan ting er om en dag – vet ingen
Men man kan drømme….
Bevare håpet….
Og kanskje bare slik; en dag av gangen
alarmen går… hør alarmen går…
det var det som kom inn i hodet mitt denne morgenen
men jeg hører ingen alarm
jeg har ingen alarm som skal gå av
det er stille
men noen steder over hele verden, går alarmen
hvert eneste sekund går det en alarm
et varsel om noe som skal skje
et varsel om noe spennende eller noe forferdelig
en alarm hvert eneste sekund
og du trykker ned knappen og sover litt til
eller løper det du har av alle krefter, i skjul
gjemmer deg, så ingen kan se eller finne deg
alarmen går, du ser opp, og alt blir svart
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
29. oktober 2024
Jeg har bestilt bord på restaurante – men faktisk en jeg har vært på før… planlagt.
Får prøve noe nytt når jeg tar turen til Oslo mot våren 😀
FRILUFTSLIVETS ÅR
2025
Friluftslivets år 2025 er en nasjonal feiring av naturen og friluftslivet i Norge.
Målet er å inspirere alle til å oppdage og ta vare på sin nærnatur, invitere andre ut, og prøve nye friluftslivsaktiviteter. Paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv leder prosjektet med støtte fra Miljødirektoratet.
kopiert fra nettet
Jeg er glad i naturen og det å være ute – kjenne på energien – brenne bål og bare være i
I dag – 18. januar 2025 er startskuddet for å gi inspirasjon og glede ut til landet – prøve friluftslivet
En tur ved Rotarystien – der det er helt vindstilt, brenne et lite bål, spise opptinte sveler fra året i fjor, drikke ingefærte og høre på elva som fosser
Det er en herlig stillhet over alt dette
Tommel opp for friluftslivet!
Åh den vakre naturen altså!
Jeg kan snu meg fra ene siden til den andre – åh åh nei se der da – og blir helt overveldet over de små vakre motiver som dukker frem over alt
Det er det bloggeren Utifriluft gir oss som utfordring denne helgen
Og da tenker jeg:
Fra jeg var liten, har jeg alltid villet være stor
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å lese og å skrive
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å gå, løpe, hoppe, ballansere osv
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å leke
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å synge
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å knyte skolisser
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å svømme
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å lytte, og å være stille når det måtte være nødvendig
Fra jeg var liten, har jeg lært meg å spise ved egen hjelp
Fra jeg var liten, har jeg lært så mye at jeg ikke kommer på alt
Men fra jeg var liten og til jeg står her – godt voksen – har jeg hatt læringskurve som har gått rett i taket
Alt hva jeg har lært
Fra jeg var liten – for så lenge lenge siden
Av og til, mens man venter, kan man rusle rundt, og la tankene fly
Slik som her, i denne sansehagen
Det er fint å gå, og bare være I tiden
Årstidene – hver med sin sjarm
Også denne – i midten av januar – har sin sjarm
Var ikke dette vakkert vel?
Jeg synes speilingen og bladene bare falt inn i et vakkert bilde som jeg forelsket meg direkte i
Lag deg en fin fin lørdag der du er
fordi du fortjener det
ein bukett roser
det er det minste
det aller minste
etter alt du har gjort for meg
alle år
tusen takk
ein bukett roser er ikkje nok
og veier ikkje opp for noko
det er berre ei takk
bittelita takk
du er den beste mor på vår jord
utan deg hadde jo hverken eg eller mine sysken vore her
tusen takk
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
september 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
