Når minner slår ned som ved eit lynnedslag.
Ein følelse som var gløymd, men lagra i minne.
Ein plass du går forbi og brått ser du det for deg; spennninga i nr 57.
Når du set nøkkelen i, åpnar luka, ein konvolutt med ditt navn på.
Lykka i å ha ein brevvenn.
Hemmelege ord, artige ord og setningar.
Frå ganske så nært og enda lengre vekke frå.
Småe overraskelsar i luke 57.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27.01.19
#småeoverraskelsar #minedikt #luke57 #minner #lynnedslag #brevvenn #etdiktomdagen #blogg
13 kommentarer
ja brevvenner var kjekt å ha i våre ungdomsdager,jeg hadde en fra Japan,det gikk fint helt til han ville komme til Norge og hente meg,vi skulle jo gifte oss og bo i hans hjemland,jeg fikk total panikk og slettet kontakten med ham på dagen hi hi
hehehehe ja det hadde vært noe – at du bodde i Japan 😀 hehehe
Ja tenkt…før gledet man seg til å gå i postkassa..eller luken..men nå…nå er det bare regninger og reklame…hihihi…flott dikt!
Ikke morsomt i det hele tatt lenger…………..
Jeg savner tiden med brevvenner 😀
Det var en artig tid 🙂
Det hender det glimter til på den måten. Men ikke så veldig ofte via en postkasse, men det er jeg ikke sikker på at tanken din var heller 😀 Brev er ikke det som vekker tanker mest nå til dags 😀
Nei nå er alt elektrisk. Pling!
Spennende å ha brevvenner ja, hadde et par jeg også, som jeg ikke “kjente” fra før 🙂 Blir vel litt som med bloggvennene 🙂 Bare vi ser dem hver dag 😀 klemmer <3
Ikke sant 🙂 klem
Så fint og nostalgisk…Hadde haugevis av brevvenner.. Flott sommerbilde også 🙂 Klem <3
klem <3
Å ja – det var lykke det! Hadde mange brevvenner fra inn- og utland! Klem <3