Dråpen hang der på enden og kosa seg.
Den var vakker og alle beundra den.
Den hang godt og tok livet med ro.
Tok imot alle dei rosande ord.
Men noko var på gong.
Ei uro.
Noko vibrerte langt inne i dråpen.
Den klamra seg fast, men følte den ville eksplodere.
Så skjedde det noko.
Eit kraftig plopp og ein revnande følelse.
Kva skjer, ropar dråpen.
Åh, hei, høyrer dråpen ei stemme frå under.
Ei vever lita stemme; det er berre meg.
Og dråpen ser noko vakkert som heng.
Ein liten dråpe, ei vakker perle.
Kom du frå meg, spør den store dråpen.
Ja, det trur eg, sa den vakre perla.
Kan eg henge litt her hos deg, spør den vesle dråpen.
Den store dråpen følte seg vakrare enn nokon gong før.
Og svarte den vesle;
berre heng her så lenge du vil.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost)
#dråpe #vakre #perle #vesledråpen #rosandeord #repost #minedikt #etdiktomdagen #repostminedikt #dikt #poesi
Så fin liten fortelling Mette 🙂 Stemningsfull. Koselig <3 Klemmer <3
Tusen takk!
Det var et dikt jeg laget ut fra “Dvergpinschereimitthjerte” sin blogg og hennes utfordring med dråpebilder – synes jeg å huske 😀 klem <3
Å så uendelig vakkert…. <3
<3 <3 <3