Â
Â
DrÄpen hang der pÄ enden og kosa seg.
Den var vakker og alle beundra den.
Den hang godt og tok livet med ro.
Tok imot alle dei rosande ord.
Â
Â
Men noko var pÄ gong.
Ei uro.
Noko vibrerte langt inne i drÄpen.
Den klamra seg fast, men fĂžlte den ville eksplodere.
Â
Â
SĂ„ skjedde det noko.
Eit kraftig plopp og ein revnande fĂžlelse.
Kva skjer, ropar drÄpen.
Ă
h, hei, hÞyrer drÄpen ei stemme frÄ under.
Ei vever lita stemme; det er berre meg.
Â
Â
Og drÄpen ser noko vakkert som heng.
Ein liten drÄpe, ei vakker perle.
Kom du frÄ meg, spÞr den store drÄpen.
Ja, det trur eg, sa den vakre perla.
Â
Â
Kan eg henge litt her hos deg, spÞr den vesle drÄpen.
Den store drÄpen fÞlte seg vakrare enn nokon gong fÞr.
Og svarte den vesle;
berre heng her sÄ lenge du vil.
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
(repost)
Â
Â
Â
#drÄpe #vakre #perle #vesledrÄpen #rosandeord #repost #minedikt #etdiktomdagen #repostminedikt #dikt #poesi
SĂ„ fin liten fortelling Mette đ Stemningsfull. Koselig <3 Klemmer <3
Tusen takk!
Det var et dikt jeg laget ut fra “Dvergpinschereimitthjerte” sin blogg og hennes utfordring med drĂ„pebilder – synes jeg Ă„ huske đ klem <3
Ă sĂ„ uendelig vakkert…. <3
<3 <3 <3