REVMATISME

 

Hun gråt sine
modige tårer………

Du har sikkert hørt noen si akkurat det, en gang.
“Hun gråt sine modige tårer”

Ja….
Jeg gråt mine modige tårer i dag.
Og de kom uten forvarsel.
Og grunnen til at de kom…..
Ryggen og hoftene.

Som tusen hekseskudd farer gjennom ryggen og slår deg
i bakken.
Som et åpent sår og du mister pusten.

Revmatisme……..
Fibromyalgi……..
slitasjegikt……….
benskjørhet……..

Hva enn det er som trigger ryggen ……
Så er det et H……. uten like.

For det forplanter seg til hele kroppen.
Og man stopper å fungere.

Dette er ikke første gang jeg har “av rygg”.
Og jeg vet hvordan det er.
Og jeg vet at bevegelse i små doser da er viktig.
Men det koster.
Det koster av styrke og vilje.
Og jeg vil!

Tanker kommer og går.
Er det noe annet som er galt?
Hvorfor?
Men når en har revmatiske lidelser så er det slik å regne med.

Ta det med ro og hente styrke.
Den dårlige samvittigheten for alt en ikke får gjort, må dysses stille ned.
Det har blitt bedre med årene.

Så er det bare å ta på litt lebestift og lufte tankene og hunden.

For rosa lebestift hjelper!
😀

Og så sier det PANG igjen.
Ligger på gulvet, og “hun gråter sine modige tårer” av smerte.
Det hjelper å gråte av og til.
Også blir jeg sint og fortvilet.
For en hjelpeløshet!

Men opp i all frustrasjon forstår hunden hva som skjer.
Hun vet ikke hva hun skal gjøre for å være god mot meg.
Og den obsternasige tenåringen av en hund, går villig inn i selen sin uten
å tulle rundt som hun ellers gjør.
OG
hun går for aller første gang ned trappen uten å nøle.
Og da gråter jeg igjen,
av glede for denne hunden.
Hun forstår.
Hun ser og hører jeg har det vondt.
Gud bedre meg for et lite herlig hjerte.

Så får jeg en slik takknemlighetsfølelse over å klare meg selv.
Jeg har jo dopet meg ned nå, med Tramadol……
Og er i nedtrappingsfase på Prednisolon….
Men tabletter funker, selv om jeg er skeptisk til å bruke det.
Og jeg klarer meg selv.

Tenker på alle de som er avhengige av hjelp.
Min og din hjelp.
Som ikke kommer seg ut døren før akkurat DU har vært der.

Det er krise å ha akutt rygg.
Det er noe forbannet dritt å ha hofter som ikke bærer i perioder.
Rygg og hofter MÅ man ha for å komme seg fremover.

Heldigvis har man leger som virkelig tar tak i ting.
For jeg hører stadig om at en lege ikke bryr seg.
Bagatelliserer og mener det nok er psykisk.
Joda…..
Psykisk kan det bli om det blir ille nok i et smertehelvete.

Da faller man ned.

Takk og lov at jeg er den jeg er
sikkert på godt og vondt det

hehehehe

et sløvet blikk passer ikke inn her i dag 🙂

men jeg griper dagen og ser fremover

 

selv om jeg 
#gråterminemodigetårer

Så går vi med sakte fart rundt “lisjebygda” fra
Øvre Eidstoppen (som Tord til Anita, kaller det her)  hehe

Det har regnet godt i natt………..
Ikke det at jeg har ligget våken og hørt på det, men det er grått ute.
Og regnbyger har kommet og gått.

Småe skritt.
Tålmodig hund.

Flotte detaljer i naturen.

Er det ikke litt slik, at en bare skal dele det som er perfekt?
Skjule det som ikke er bra?
Å ha det topp er topp 🙂
Om du ikke har det bra, skygger vi banen.
 

Vi har alle våre kamper å kjempe, om de er småe eller i større skala.
Og  “å gråte sine modige tårer” har nok mange gjort uten å si noe om det.
Det er ikke noe galt i det.
Man får vakre øyne av tårer……..
var det ikke noen som sa det en gang?
Tja………..
Ikke vet jeg……….

CARPE DIEM
GRIP DAGEN

 

 

#revmatisme #fibromyalgi #benskjørhet #mestring #diagnoser #rygg #hofter #gripdagen #natur #hund #forståelse