Av og til reiser nokon så alt alt for tidlig
Reiser og lar all bagasje stå igjen
Så er det tomt,
utan vå være heilt tomt allikevel
Tomt for den som har reist
men alt anna står igjen
Det sit i veggane og alle minna – langt inne i deg
Men av og til er det alt for tidlig å site igjen med “berre” minna
Av og til skulle nokon vore litt lenger
Berre bitte litt lenger, så forberedelsane hadde vore gjort
Men så er det slik livet, at ein ikkje alltid klarar være forberedt på det som skjer
Reisa kjem for brått på og du sit der tilbake i sjokk og sorg,
med all bagasjen som vart etterlatt
Kva skal ein seie og kva skal ein gjere når nokon brått er reven bort
Ut av det blå tok reisa ei ny vending
Korleis skal ein stå i det
Og håpet er då at ein allikevel ikkje står åleine
Mykje av bagasjen er lykke og anna er bearbeidelse og håp
og noko av bagasjen er alt rundt
Av og til reiser nokon så alt for tidlig
Ikkje planlagt, og dagen er sveipa vekk under føtene
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#sveipavekkunderføtene #minedikt #etdiktomdagen #ikkjeplanlagt #tankerblirtilord #reisa #utavdetblå #bagasje #altrundt
ja noen gange reiser noen så altfor fort bort,slik er livet og en venner seg aldrig til det
Ikke sant…. <3
<3 Livet – gode tanker!
<3
Så helt sant ❤❤❤
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
<3
Ja, noen ganger får man beina rivi vekk under seg fordi noen reiser brått! Det tar lang tid å bearbeide, det er vanskelig å stå i det! En må bare håpe en har noen rundt seg som kan hjelpe og stå ved siden av! Flotte, kloke ord, Mette <3
Tusen takk Margrethe 🙂 Ei bekjent (litt venninne) mista mannen sin brått her om dagen…. bare 54 år gammel var han… ingen forvarsel…