Trippe trippe lett pü tü. Ingen brodder har du pü. Du mü passe veldig pü, hvor du setter foten din. Om du faller, hoppla hei, pass da pü, ja i en fei, at ingen sü ditt hoppla fall. Skynd deg opp og tripp i vei, hoppla hei, og heldigvis. Ingen sü deg skli pü is.
Den vokste seg stor og mektig og flott. I solens begeistring den lente seg over. Sakte men sikkert ble alt bare vütt. Nü er det over, og snømannen sover. Et tegn om at vüren nü er pü vei. Da smiler vi litt, og blir slett ikke lei.
Mot Ystevika â men ikke helt til endes đ Mangel pĂĽ energi gjør at turen stopper før vi gĂĽr NED til havet. Fint ĂĽ bare sitte slik ĂĽ nyte tiden.
SĂĽpebobler â men bittelitt vind tok de før jeg fikk tatt bilder đ
Av og til kjenner eg at eg tek alle sorgar og smerter innover meg. Eg kjenner det pĂĽ kroppen at nokon har det vondt, bak gardinene i eit hus. Nokon har mista ein av sine, nokon er alvorleg sjuk. Og eg kjenner det i heile meg, kor smerta riv.
Dü kjem türene og fortvilelsen. Og eg gløymer at EG er frisk, nür eg für slike smerter innvendig. Men det sklir sakte over. Og eg blir takksam for MEG og mitt og alle som ogsü har det godt. Livet. Sü uforutsigbart.