Nå ble det litt for mye for kroppen, gitt. Værforandringer i et konstant kjør. Snø en dag og regn to dager. Snø tre dager og minusgrader andre dager. Snø, skodde, minusgrader, plussgrader, null snø, noe regn…… Så protesterer kroppen.
Ryggen og hoftene streiker.
Ja de streiket i dag. Etter 4 dager på jobb også hjem og lufte hund, og det er snø igjen……….. Det har vært frost et par netter……….. Sludd og snø og pluss og minus om en annen. Joda, en revmatiker merker disse tingene.
Litt klagesang bare 🙂 For ellers har jeg det bra. Og hunden Leia er lykkelig!
Bare litt sliten av smerter i dag.
Og overflaten ute forandres med snø, ikke sant 🙂 Hvitt og fint igjen 🙂
Mr Sniff er ikke så vidfaren av seg, og liker seg i nærheten av huset vårt. Men han følger oss litt på veien, finner seg en lun hule og venter der til vi kommer tilbake 🙂
Joda, det regner. Men Leia er vant til det og liker seg på tur uansett 😀
Kan du se at dette “kan” være et ansikt? Det var en slik lekker trestubbe på vår veg 🙂
Og kan dette være vinger du ser?
Vi har nådd Golleneset fyr.
Det er flott skjell-sand her.
#Gollenesetfyr
På vegen hjem og her kommer det mye “Snøklokker” etter hvert.
Så om du klikker på lenkene over, kan du lese mine innlegg fra de dagene 🙂
Og har det skjedd forandringer ut ifra de innleggene?
Veret i 2016 er det samme i dag som da, men med mere nedbør. Smertene jeg skrev om i 2017 er der, men tablettene er ikke i bruk. Jeg fungerer ikke på slike sterke tabletter. Voltarol forte gel har jeg men glemmer å bruke den, men den er god å ha i tilfelle…. Jeg går til fysio for å lære å tøye ut bedre og trene opp muskelgrupper. Må liksom lære litt på nytt, selv om jeg har gått på treningssenter og trent i full dose. Det er noe med å lære å begrense seg og ikke bare dure på.
Så, der er jeg i dag. Mestre smerte. Trene og ja, være aktiv. Tar det forsiktig, er uten de sterke smertestillende – og ellers går kroppen sin skjeve gang og jeg med den…… Men jeg er oppe og hopper og står på!!!!
Nyter dagen og tiden. Lufter hund og fotograferer. Gjør egentlig det jeg liker å gjøre, og føler meg ganske så heldig og takknemlig. Det er ikke verst det, å kunne gjøre akkurat det en vil 🙂
Ja, man tar tak selv om det butter imot noen ganger.
Fitbit er på, og skritta telles. Men man skal liksom orke dette og ha helse til dette, å gå tur, være aktiv…. Hehehehehe
Ja, for man må være frisk for å takle være syk. Jeg går jo hos fysioterapeut og i dag var jeg nede for telling. Nakken streiker slik den gjør noen ganger. Det er ikke det at jeg ikke fungerer, for det gjør jeg, men det gjør vondt. En prolaps i nakken, sier han etter grundig undersøkelse.
Jaja………. Jeg skulle dit for ryggen men endte opp med å sjekke nakken 🙂
Så var det hjem og bare tenke positive tanker og ta på fjellskoa. Tungt å gå må jeg bare innrømme, men det er så mye bedre nå etter turen, for da vet jeg at jeg har gjort det 🙂 Vært aktiv! Beveget meg og fått mine #titusenskritt. Jeg er faktisk oppe i over 15000 skritt foreløbig, så sånn går no dagane 🙂
Tenke positivt og komme seg ut. Nyte dagen og tiden best mulig. Det er lettere sagt enn gjort, men….. Grip dagen <3
Tenke på hva som kan hjelpe………. Og ikke gi seg hen til det som er.
På en måte er det litt nyansering – med fysioterapi.
Jeg startet i romjula med en samtale for å innføre problemet. Og allerede da datt jeg litt av lasset, pga av øvelser han viste meg, som jeg allerede visste fra før av, og hadde brukt mye på AKTIVSENTERET.
Men, saken er den at jeg må lære på nytt. Være tålmodig. Få inn rett teknikk og utførelse.
Selv om jeg egentlig ikke hadde tro på det, ropte jeg på hjelp og blei henvist til FYSIOTERAPEUT.
Og dette er RYGGEN
min det gjelder.
Og den må være i orden for at jeg skal fungere.
Når man har diagnoser man sliter med hver eneste dag, man er kronisk syk, da må man ha noe å gripe etter for å komme seg opp.
Jeg tenker positivt, men kan også falle ned i dype daler. Og jeg er veldig rask med å konkludere med at dette ikke hjelper, og tenke meg selv enda dypere ned. Men jeg kommer meg alltid opp igjen. Jeg har lært meg å analysere situasjonene mine og snakke meg opp.
Jeg har både slitasjegikt, benskjørhet og fibromyalgi. Så toppet det seg med diagnosen SKOLIOSE.
Men det er ryggen som stadig krangler. Og i sommer skjedde dette, som du kan lese om hvis du klikker på bildet under:
Og har siden slitt med dårlig rygg og mye smerter. Fungerer ikke som jeg skal, og klarer ikke gjøre alt jeg skal. Det går ikke over, og jeg kjenner at det sniker seg inn frustrasjon og irritasjon pga av smerter som er større enn jeg egentlig klarer takle hver eneste dag.
Så, løsningen min er fysioterapi.
Og i går var jeg der igjen, og tenkte at jeg måtte åpne opp og ta imot og ikke motarbeide. Han viste meg nye øvelser som jeg kan og har gjort mye, men viste meg også ekstra utfordringer ved øvelsene og viste meg en forståelse for hva de øvelsene gjør med musklene som sitter rundt hver virvel i ryggeraden min. Og gode uttøyningsøvelser. Jeg skal bli flinkere og lytte og gjøre det jeg har fått på programmet. For ryggen min er så viktig og smertene vil jeg ha vekk.
Drømmen min er å komme meg opp på spiningsykkel igjen.
Og det vil fysioterapeuten hjelpe meg med 🙂
Så jeg skal jobbe hjemme og sakte men sikkert snike meg inn på aktivsenteret for å trene der. For jeg er ikke god på dette å skulle gjøre slike ting hjemme. Da sluntrer jeg unna.
Min beste medisin er egentlig fjellturene. Ingen dag er lik, og jeg MÅ gå for å varme opp kropp og muskler. Da får jeg en bedre dag. Og fjelltur er det beste, med ulendt terreng. Men det koster. Også er det slik at man trenger å styrke andre muskelgrupper også 🙂
Jeg starter som regel alltid morgenen og dagen med mye smerter, og så går det seg til.
Jeg håper nå at ryggen min skal bli bedre, og jeg forstår at egeninnsatsen må økes betraktelig innen hjemmetrening 🙂
Etter fysioterpitimen i går – på veien hjem, fanget jeg opp disse bildene som er på siden i dag 🙂 Vakker solnedgang i Herøy.
En stor båt er på vei inn fra solnedgangen midt i bildet 🙂 Vakkert.
Og det har kommet sigende på meg, det har jeg kjent. Men man overser slike ting. For ofte falmer det og blir ikke til noe mere. Men det ligger der og ulmer allikevel.
Og nå er det litt slik i hele kroppen. Tannverk i hver fiber …….
Og det er ikke så mye som hjelper, uten om å slappe av. Gjøre de vanlige ting, og prøve fortrenge de smertene som kommer. De vandrer. Høyre hånd, venstre ankel, fotblad, hofte, nakke, skuldre, venstre hånd, OVERALT………..
Litt slik BLÆH!
Sånn kan det altså kjennes av og til. Og det er enten begynnelsen på litt tyngre dager, eller det går fort over.
Jeg satser på at voltarol forte kremen hjelper meg disse dagene og at ikke kroppen trekkes for langt ned. For det kjennes som om tyngdekraften trekker meg ned ned ned……….
Men jeg er OPPE uansett. For dette har jeg gått igjennom såpass mange ganger at jeg nå KAN og VET hvordan jeg på en måte skal takle det. At jeg må ta dagen som kommer uansett og at det ikke hjelper å legge seg ned. Smertene forsvinner denne gangen også 🙂
Jeg vet at veret nå har innvirkning på kroppen. Verskiftet……. Kaldt en dag og varmt tre dager. Kaldt om natten og regn om dagen….. Slike ting er negativt for meg.
Nå ønsker jeg meg stabilt kaldt, for det VET jeg er bra for meg 🙂
Det er så forskjellig man tenker på………… Og man er egentlig glad for hver ny dag…..
Men mange sliter med helsen, og noen dager er værre enn andre. Og det er ikke noe unntak med meg heller…..
Jeg sliter med helsen. Noe går rette veien og så kommer det noe annet istedet for……
Jeg har som noen av dere vet……, slitt med ryggen fra tidlig juni i år. Jeg har hatt ryggplager siden 12 års alder.
Jeg har noen diagnoser; Fibromyalgi, Slitasjegikt, Beinskjørhet
også:
den glade nyhet at benskjørhet har blitt bedring i, og jeg skal ikke ta medisiner på to år, og deretter ta ny bentetthetsmåling 🙂 Og bedringen her tror jeg har vært mitt engasjemang på Aktiv treningssenter.
Treningssenter klarer jeg ikke etter ryggen slo seg vrang. Den dag i dag har jeg bevegelseshemming pga ryggen.
Og; da min fastlege kom tilbake etter ferien, fikk jeg tydelige svar på MR. Prolapsene trykker ikke på nerver og det er ingen ting å gjøre med de….. Jeg har slitasje i ryggen………..hvirvler…….. Og dette – på grunn av SKOLIOSE. Ny diagnose! SKOLIOSE = skjev rygg. Noe man er født med…….
Jeg sliter……. Klarer ikke fortsette i hjemmesykepleien, og jobber nå sammen med leder om omplassering……… Og det tror jeg blir bra.
Man må jo tenke muligheter og være positiv.
Men smertene er kraftige til tider. Ryggen stivner…….korsryggen. Jaja
tankespinn….. Det kunne vært så mye værre. Jeg har nok lagt på meg også – etter måneder uten aktivitet. Men det er jo noe jeg KAN gjøre noe med selv! Ikke sant?! Positivt opp i det hele. Og jeg kan fortsette å jobbe, men på en annen måte.
Men smertene er vonde. Har virkelig lyst å bli bra. Men som jeg nok har sagt før….. så tar dette mye lengre tid enn noen gang før. Vondt å sitte.
Jaja tanker——— Hvordan skal jeg forholde meg til alt dette…….. En kropp som hangler og er vond til tider. Jeg skal trene i basseng 🙂 Jeg skal klatre i høye fjell 🙂 Jeg skal trene!
Så tar jeg kaffe med en venninne som har vært syk i over 30 av sine over 50tiende år. Og hun har noen heavy diagnoser………. Og nå har hun fått lungekreft…. venstre lunge…. Hun har aldri røkt…. Men hun har en sorts lungekreft for ikkerøkere….. Ifra de oppdaget en flekk på lungen som de påstod kom fra en lungebetennelse en gang i tiden……..til at de sjekker på nytt og flekken har blitt dobbelt så stor…. Og de må fortelle at det faktisk er det de ikke mente det var. KREFT!
Da skal jeg ikke klage en dag. Selv om jeg allikevel klager til tider.
Nyt dagen sier hun – lev livet! Og jeg får gråten i halsen og tårene i øynene henger der på nippet til å renne over. Men hun vil ikke at jeg skal gråte.
Og jeg sier LYKKE TIL. Krysser alt jeg kan krysse, for deg og en vellykket operasjon. For den er nært forestående.
Tankespinn——– Smerte….. Noe ser man og annet ikke…….
Det er regn i luften, og kanskje litt høstlig. Kroppen er noe dritt i dag, og alle andre dager den siste tiden. Hvordan i all verden skal dette gå…. Når det liksom ikke blir SÅ bra at jeg kan trene en gang??? Og ikke fungerer i jobb heller……. Ryggen/hoftene/hele systemet, har bestemt seg for å ta en solid dose negativitet. Ja, for det er det, når dagene går i ett med de småe turene, og jeg egentlig begynner synes bittelitt synd på meg selv….. Fordi jeg vil gjøre alt jeg planla jeg skulle gjøre denne sommeren…. Og alt har falt i fisk…….
Når jeg ikke kommer meg opp på de høye toppene som jeg higer etter. Ja, men det er ok…. for fjella venter har jeg hørt… Men…. det er så slitsomt å kjenne smerte døgnet rundt. Kan du tenke deg hvordan det er? Nei tror ikke det…. Ryggen må være det værste smertepunkt…. Ja, når den ikke fungerer ……
Så har vi vår daglige morgentur, jeg og hunden.
De småe skritta.
Og venter og forbereder meg på de gode tider igjen – med masse turgåing i fjell og fjøre. Komme meg igang igjen på aktivsenteret – ja det er mål å gå etter nå!
Men, se hva som er uten for døren og når man åpner øynene og glemmer elendigheten
Er ikke dette vakkert? Naturen! Fantastisk spør du meg. Og jeg klarer ikke se meg mett på alt det vakre. Noen vil vel kalle det å være sær….. hehehe Ja, da får jeg være sær da 😀
Og det er slik, når man er så nær naturen, og kommer hjem og ser på bildene man har fanget. Og leser skjebnen til mennesker der ute…. Da må iallefall jeg tenke på hvor heldig jeg er…. JEG LEVER!
Selv om jeg sliter med helsen, så lever jeg i beste velgående. Jeg skal ikke si farvel til noen – planlegge mine siste dager. Ja, for det har jeg nettopp lest på nettet, at ei dame på 42 år, har gjort.
Så du/dere der ute; GRIP DAGEN!
Framsnakk litt meir. Og det tror jeg gjelder oss alle 🙂
Vi har dagen i dag. Morgendagen vet vi ingenting om ennå.
Vi kan planlegge – og det er en nødvendighet. Men – vi vet ingenting.
Jeg tror rett og slett det må være den gule planten som har fått dagens tankespinn igang – solen – det gule – lyset.
Jeg er takknemlig blir konklusjonen fra dette tankespinnet.
planene ligger klare…. alle fjellturene som skal gåes… og det taes som en selvfølge… for det er ikke noe å si på styrke og sprekhet…. men… kroppen lever sitt eget liv.. som du ikke har kontroll over… for hadde du hatt kontroll ja da hadde du ikke hatt noen plager i det hele tatt….. Og hvilke plager er det snakk om…… rygg og prolapser….. muskler og sener… og når ukene går og du merker en bedring DA er det lys i tunnellen og Rondane venter på deg der framme…. men ryggen og kroppen har andre planer….. den vil ikke på noen tur… den vil krangle og atter en gang gjør den seg vond å ha med å gjøre…. det er ikke noe greit…. denne gangen litt annerledes men allikevel ryggen…. ferien er snart over og du skal egentlig være klar for arbeid.. men kroppen er ikke klar… og ikke tankene heller …. smerten er tilbake… annerledes…. mere lammende… svimmelhet og kvalmende ubehag…. tankespinn… du klarer de småe turene men er ikke fornøyd… du vil oppover i høyden… men når kroppen ikke kan så kan ikke du heller.. noe dritt med smerter… noe dritt med rygger som ikke kan være 100 prosent… og det er jo bra at det “bare” er ryggen da… men ryggen bærer bevegelsene… den bærer helheten…. den bærer…. ikke. Tankespinn… være fornøgd med de småe ting… mindre turer… vet ikke hva som skjer… tankespinn…. det blir bedre…. jadda…. vet det! Slik er det……. tålmodighet… se fremover…. smil til verden og verden smiler tilbake….. ta dagen som den kommer.
Når man begynner på tredje uka, og ryggen streiker igjen. Hele kroppen er i ulage. Stiv og svimmel, og psyken vibrerer. Du kommer deg hverken oppover eller nedover.
Joda, dagene er forskjellige, og man klarer litt. Men smerten tærer. Har du noen gang hatt så vondt i ryggen og hofter, at hver bevegelse er som tusen hekseskudd; uten at noen av oss egentlig vet hva et hekseskudd egentlig er…. Slik føles det. Og smerten tærer på innsiden. Du ser det ikke så mye utenpå.
Man mister fokus. Og man kan bli deprimert.
Så har det gått over to uker da….. Med minimalt av bevegelse. Og du kjenner at det nok er i bedring. Hva var det som skjedde da? Ingenting.
Ryggen bare bestemte seg for at den IKKE er bra allikevel. Så sitter smertene der igjen. Du tør nesten ikke bevege deg, fordi det gjør så himla vondt. Nakken er som en tømmerstokk. SMERTE!!!!
VIL IKKE HA DET!
Som å starte om igjen, på nytt.
Det slipper ikke. Rygg, hofte og nakke og hode. Ja, alt hører jo sammen.
Alt blir skipla.
Det er da man gråter sine modige tårer……………. Eller bare gir opp……….. Blir motløs…….. Smerte er noe skitt………… Og det er slik at man ikke unner noen å erfare dette en gang. Det er best å slippe.
Man må bare ta tiden til hjelp. Slippe alt man har….. Du har ikke lyst å være med på denne turen/reisa, med smerte. Men hvem andre skal ta den da? Du må bære det sjøl..
Etter en uke skulle en tro at det var bedring i vente, for det har jeg trodd hver eneste dag. Men, i natt har jeg ikke sovet mye….. Hofter og korsrygg har verket noe intenst.
Dette er ikke noe klage/syte/synes synd på, innlegg. Det er bare for å få en utblåsning. For jeg vil IKKE være syk.
Jeg klarer ingenting. Joda…. jeg klarer gå fremover. Jeg klarer sitte stiv som en stokk…… Og jeg klarer ta smertestillende. Så….. En Tramadol er kommet innenbords. Kanskje nr 3 på en uke. Men i dag klarte jeg meg ikke uten å starte dagen med den. Tankene svirrer……. Hvordan skal dette gå?? Jeg har så mye å gjøre………..
Jaja… Roe ned….. Men, det er ikke godt å ha vondt i ryggen. Rygg og hofter som bærer deg. En bevegelse feil og det skjærer gjennom ryggen. Tør nesten ikke hoste….. hehehe
Ja sånn kan det også være med ei som springer beina av seg i fjellet. Man kan si hva man vil; om at hun er så sprek som bare juling. Men det skal ikke mye til før hun ligger der heller, skal jeg si dere. Og de fleste dømmer og slår konklusjon fra det de ser på utsiden.
Det er vel egentlig ikke noe som feiler meg uten at ryggen og hoftene er i protest….. Men det er jo noe som feiler da….. For jeg fungerer ikke i det hele tatt. Jeg klarer ikke løfte, skyve, vri, hoppe, gå trapper osv…..før det søkker i ryggen…..
Jepsipepsi! Det er jo ikke noe annet som feiler….. Så jeg får si meg fornøyd og krysse fingre for at DET NÅ MÅ SNU.
Jeg har så INDERLIG lyst å ta på fjellskoa…. Og jeg har SÅÅÅÅÅ lyst å være smertefri. Men kjenner meg egentlig bare hjelpeløs.
Går og ser på alt jeg burde og skulle ha gjort i hjemmet og utenfor de fire vegger. Men….. jeg får nøye meg med å få på meg skoa på en så normal måte som mulig, og rusle meg en tur.
De småe faste skritta i panikk for at det skal skjære seg.
Rygg er noe dritt men så viktig å ha i orden.
Frustrasjon i lag på lag, men med hevet hode….. Smått om senn, en dag av gangen, og minutt for minutt.
Det er ikke rosenrødt å være uføretrygdet og så vidt være i jobb noen prosenter, og IKKE klare komme seg på jobb når en skal, det lille en skal.
