Det ligger så mange perler rundt omkring
Og en av de, er Herøy Gard
Det er stille – bare meg der
Og sauene som breker hele tiden
En fin liten tur –
og de småe turene er gull verdt,
de også
Jeg har begynt å lære det nå –
ta det med ro
Ute i vår natur
Rent energi-påfyll
En gås i fri flyt
K O N G E N S R I N G
Selv de minste turene kan være tunge nok til tider
Kroppen sier ifra – og det er bare å lytte til den så godt som overhodet mulig
Man vil så mye – gape over så meget – men må ta et par skritt tilbake og lukke igjen gapet, tenke over,
og slå en slutt i hva som er bra og ikke
Ikke sant??!
Men det er sååååå vanskelig 😀
De er jo så fine disse lamba 🙂
Hopper og spretter rundt omkring – men hakk i hæl der mora gresser
Frigjøringsdagen ble vedtatt innført som flaggdag ved kongelig resolusjon 27. april 1962. I 2010 bestemte regjeringen at frigjøringsdagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale operasjoner.
kopiert fra nettet
Gratulerer med dagen!
Det er vakkert dette flagget vårt – og vi er heldige som kan la det vaie fritt i et fritt land
FRI
Eg veit ikkje om noko anna ènn eit fritt Norge,
eit fritt land
Mitt land
Eg er oppvaksen med lærdom frå mine foreldre og besteforeldre
Då krigen kom til Norge den 9. april 1940, og om kampen dei norske var med i,
for landet og folket fra 1940 til 1945
Eg har sett mange filmar,
men mine barn har vore på reis,
og sett fangeleirar på nært hald
Aldri meir må noko slikt få skje.
Eg er stolt over landet mitt,
og eg er heldig som har mi friheit.
Vi kan ikkje forestille oss kva dei gjorde,
dei som kjempa for eit fritt Norge
Hadde vi klart å gjere det same i dag?
Eg veit ikkje
Det er andre tider Men vi må aldri gløyme
Eg er takksam for dei som har bygd opp landet til det det er
Gratulerer med dagen!
Ut på tur-aldri sur 😊
Til Hasundhornet – for det var DEN turen jeg kunne klare…
Mange spreke syklister – og det krever sitt selv om det er en el-sykkel
Så er vi oppe
Og det er så vakkert
Den utsikten man får fra Hasundhornet er bare lekker
Det er en fantastisk belønning i seg selv
Og mestringen i å komme opp!
Sett foten ut på tuppen da!
Stå der – det klarer du – ja du klarer det – jeg hører han sier det, men skjelven tar meg og jeg må sette meg ned
Høydeskrekken tar meg – så akkurat slik er jeg ikke SÅ tøff nei
Yohoooo 🤸♀️
Gi meg handa di…
Den er god å ha, den trygge handa 🙂
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord. Kjenne varmen frå ein som er nær deg gjev langt meire enn store ord! Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand
«Gje meg handa di, ven» er en vise som Sondre Bratland ga ut i 1988 på et album med voggeviser. Teksten er ny og melodien er den irske folkesangen «Down by the Salley Gardens» med opphav på 1600-tallet. kopiert fra nettet
Mr C er tøff – og ingen høydeskrekk der nei…
En fin formiddagstur
Og på ettermiddagen var det å gjøre seg klar til kveldsmesse i kirka
Koret mitt er invitert for å synge tre sanger
Vår siste konsert
Veldig rart og faktisk emosjonelt å stå der og synge en av tidenes sanger vi har hatt og som har fulgt oss; “noyana – til vi sees”
Og midt i alt,
en telefon til fastlegen med mine bekymringer ang smerte jeg har
Ikke så mye å gjøre med – legen er flink til å se fornuften når det går over stokk og stein i tankene 😅
Smerte kan gjøre så forskjellig oppe i hodet… men det er bare å ta det mere med ro en tid fremover…. om det hadde vore så enkelt… men må bare prøve
Roe ned 🙏
En trimrunde med gåing og jogging… med forsiktighet… er ikke helt i vater for tiden…
hmmmm det er litt slitsomt egentlig… men men…
Ut på tur!
🚶♀️➡️🤸♀️
Jeg er der, men vanskelig å se? 😀
En god tur har det blitt – og det kjennes ok ut å ha trent litt
❤️🌼❤️
Så er det straka vegen til begravelse
Det er så rart hvordan livet er nå… vi er liksom neste generasjon plutselig
Har du som er på min alder tenkt på det i det siste?
Jeg har jo mamma ennå, men de rundt på hennes alder, som er de eldste, forsvinner en etter en
Det er trist og vemodig
🌼❤️🌼
Det er rullede tepper og rusk og rask over alt
Å pusse opp bad er ikke bare bare….
Men vi er godt i gang – og det gledes til det er ferdig!
Også denne lille her som dukker opp hvert år, ut av ingenting liksom
I sprekker ved inngangsdøra
Så vakker!
Den lyser plutselig opp i hverdagen, og sier:
“titt tei, her er jeg, med lys og glede”
Du veit at den kjem, eller, kanskje tenkjer du at den ikkje kjem, for du er så forsiktig
Du er på toppen av ditt beste for tida
Det herkar her og der, men det er så vagt
Alt går sin gang og du hentar deg inn kva tid det skulle være
Mestringsfølelsen, som du takkar for kvar einaste dag, nesten
Litt slik “hengande i eit snøre” utan å vite det,
til snøret ryker og du faller med ein smell
Kva var det som skjedde der
Og fortumla som du er, klarar du ikkje innhente tråen med ein gong
Men du forstår det, og veit kva som gjorde at snøre røyk så inn i hampen, på ein to tre
Strikken var tøya til det ytterste og klarte ikkje belastninga meir
Denne gongen gjekk du for langt i dobbel forstand
Og du veit det og du visste det, men tok sjansen
Du ville og du maktet og du klarte det
Men det kosta en ny nedtur
Turen til Mosvarden kosta det som no er realiteten
Smerta og kvalmen har tatt overhånd
Energien er som blåst
Korleis kunne dette skje
Ja du verden, det skal ikkje mykje til for å forstå det
Innenfra – og advarselen gjaller i øyrene – “ikkje overdriv no då”
Men utenfra er det kanskje ikkje så forståelig
Det går alltid i bølger
Og siste tida har bølgene vore lave og rytmiske – gode
Det er ikkje mykje som skal til for å øydelegge rytma
Alt dette er kunnskap
Og du går rett i baret
Og med eit brak så det synger rundt øyrene
Så takk skal du ha, enno ein gong
Høgre sida er heilt på skeiva… jaja det går seg til
Takk for at du er for ivrig i alt du gjør….
Det er alt eller ingenting liksom…
Litt har det vorte betre på, i nåkre område kanskje
Læretida – roe ned meir – er der… men ikkje nok enno
Overkøyre advarslar – ikkje lytte til kroppen – tenkje at ditte går – ignorerar smerta som ligg og ulmar…
Sånn er det å være kronikar
Eller, sånn KAN det være
Og slik har EG det – og har det akkurat no
Litt slik “knust krabbe” og vàr for støy
Då er det dette med å beskytte seg
Skjerme seg og trå varsomt
Hjelper kanskje lite at badet er i opp-pussingsfase no då…
hehehe alt går!
Ditte også!
Det er snø ute igjen
Det ligger som eit kvitt teppe rundt oss her oppe i Varleite
Dagen har nett starta og eg trur den blir fin
Det blir mykje bråk i huset – ja med badet som skal strippast for flisar og slikt…. så eg tek meg ein tur ut eg då – og nyter stillheita frå naturen
Jeg drikker dette av og til
Drikker vannet som har stått over natta
Og spiser agurken og sitronen til slutt
Merker at det er vanndrivende
Og forhåpentligvis renser det også – og hjelper på fordøyelsen?
Tro har flyttet fjell før?
Tja…. det er ikke usunt i allefall
Morgenbadet i boks – og søndagen ligger foran oss 😀
MOSVARDEN
I dag tok jeg sjansen – pakket sekken og gikk på med positiv motivasjon
Til Lisjevatnet – opp bratta og inn fjellet til Mosvarden
Og denne turen er å anbefale for de som bor rundt her – tilreisende osv.
Fantastisk tur!
Mestring i hvert skritt – og morgendagen kan jeg ikke syte for – bare at jeg vet jeg må betale for iveren min i å komme meg på en fjelltopp
La gå – i dag klarte jeg det!
Og jeg er så glad!
Jeg er så stolt!
Så får vondter bare være
I dag var det bare lekkert å gå denne turen