USYNLIG SYK…………

Kampen som går for seg inne i deg.
Når du kjenner på denne stivheten i kroppen, og kommer på at du IKKE tok medisinen før du la deg i går.
Ok – akseptert stivhet pga egen dumhet.
For du kunne rett og slett stått opp av sengen og gått til kjøkkenet og tatt de to tablettene som gjør at natten og morgendagen blir hakket lettere.
Men du orket ikke.
Og når du våkner og kjenner denne stivheten….
Takk for den liksom.
Så vet du det – som så mange ganger før – at DU MÅ ta disse tablettene.
Egentlig liker du ikke ta NOEN tabletter – men de du tar gjør nok ingen skader….

 

 

Dette med å ta betennelsesdempende og smertestillende – en god kombo som er med på å gjøre dagen bedre enn uten.
Uten disse tablettene blir det egentlig bare et helvete.
For akkurat DET har jeg prøvd.
Bare liksom valgt å slutte med tablettene uten å konfrontere fastlegen.
Så går det sakte men sikkert – ja over en lengre periode – neden om og hjem…
Og når jeg da forteller dette til fastlegen – så rister hun bare på hodet – sier at dette kan du ikke gjøre mot deg selv – også er det på igjen med tablettene.

 

VIMOVO og 1 GR PARACET morgen og kveld – det er det som redder dagen min bittelitt.

 

Det er disse tablettene som holder meg oppe.
Pluss treningen jeg gjør.
Yoga – spinning og bodybalance.
Mine daglige turer med hunden – enten de lengre turene eller bare neon små turer.
Alt etter hva som passer.

 

 

Også jobber jeg – og det betyr så mye – dette å jobbe – ha kollegaer – ha noe å gå til – føle seg betydningsfull.
Jeg mestrer.
Pusher grensene for kroppen nesten hver dag.
For du tror kanskje jeg ikke har vondt?
Joda, jeg har vondt 24/7 om du forstår hva det betyr.
Det betyr at jeg har smerter hele tiden.
Tror kanskje ikke på meg….
Nei, hvorfor skulle du det…
Men saken er jo at jeg har funnet min løsning her i livet som hjelper meg til å holde hodet over vannet.

 

Å mestre tankekjøret som kommer til tider – smertene som tar overhånd – isolasjonen fra omverden i tider der det gjør mest vondt – ja rett og slett være sin egen psykiater.
Man kjenner seg selv på godt og vondt – rett og slett har jeg blitt min beste venn.
Jeg tror ikke jeg er min værste fiende….
Jeg har lært meg å sortere – akseptere – se lyst på livet – ha galgenhumor – selv om det er en berg og dalbane.

 

Det viktigste er å akseptere sin situasjon.
Når man får en revmatisk diagnose er det ikke så mange veier ut av den.
Lære seg å leve med den – forstå kroppens reaksjoner – og unngå det som gjør en mest syk.
Akseptere den usynlige sykdommen.

Når fingertuppen verker – når venstre hofte er vond – når ryggen smerter – når skulderen verker – når tannverken herjer i hvert fiber i kroppen – det smerter i høyre side – smertene vandrer – hevelse i muskler og vev – magen slår krøll på seg – man går rundt og er uvel og kvalm – og man tenker på alle slags sykdommer man har fått – livstruende sykdommer – fordi smerten ødelegger tankesettet ditt.

 

 

Unngå stress sier jeg bare!

Stress er ALLES fiende.

 

Stress gjør meg dårlig.
Da synker jeg sammen – smertene fleredobles og jeg kan bli apatisk.
Og når kroppen blir slik – tåler jeg ikke støy – mange mennesker som snakker – høy musikk….
Da er det best å være alene.

Man lærer seg å beskytte seg selv.
Jeg har lært meg å beskytte meg.
Sier nei når jeg kjenner at dette takler jeg ikke.
Sånn er det bare.

JEG ER VIKTIG!

Man vil jo alle så godt.
Vil hjelpe og stille opp og dette med å si NEI til ting er vanskelig.
Kanskje er man en “pleaser”.
En som gjør alt for alle og glemmer seg selv opp i alt.
Kjenner meg igjen.
Men ikke så mye nå lenger.
Også JEG er viktig og min helse kommer først.

 

 

En jojo-kjøring på godt og vondt.

 

TENK OM JEG KUNNE SLUPPET ALLE DISSE PLAGENE OG VONDTENE….

 

Men, hverdagen er som den er… og jeg med den 😀

SMIL TIL VERDEN OG VERDEN SMILER TILBAKE!

 

#revmatisk #revmatisme #fibromyalgi #diagnoser #minhelse #hverdagenmedfibro #jegerviktig #dethangleroggår