Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Du kjenner noe beveger seg langt der inne
Noe er plantet, eller var det der hele tiden, men ikke fått næring
Noe varmt, som en liten flamme
En gledesspire
Den bare var der, uten forvarsel
Og du følte brått du kjente et fremmed menneske, uten å ha snakket til vedkommende
Det bare føltes så rart og meningsfylt
Denne spiren eller flammen, for en annen person
En glede over noe ukjent kjent
Det bare er sånn noen ganger i livet
En stille eller stum anerkjennelse av godhet og glede,
fra noen du ser for første gang
Det fine er at det er gjensidig
Er det ikke rart vel?
En ny glede har sprunget frem i livets reise
Kanskje krysses deres stier, kanskje ikke
Et smil, en glede, en spire, en utstråling

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
oktober 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt