Â
Â
Â
Du fÄr lyst til Ä grÄte,
og kjenner at panikken kryper opp ryggrada
Kjenner pÄ fortvilelse, fordi du ser kva som skjer
Djupe linjer har komt til syne,
slike som ikkje har vore sÄ tydelige fÞr
Du veit du skal vĂŠre takknemlig,
og det er du ogsÄ
Men nÄr du ser forfallet rett i kvitauge,
dÄ kjem vemodet og tristheita
Kanskje for det som har vore, saknet av noko i tida
Fordi du har vore der, ung, alt som har vore gjort
Levande
Akkurat DEN alderen,
der alt skjer,
like fĂžr vaksenlivet,
og alt anna ligg sÄ uendelig langt framme
SĂ„ er du her framme no,
og ser deg i spegelen
Kjenner pÄ bÄde redsle og takksemd, alt pÄ ein gong
Det er om Ä gjere Ä lyfte hode, rette pÄ holdninga,
tenke positivt og la det stÄ til
Levd liv og mykje att,
berre pÄ ein annan mÄte
Med meir respekt no
Â
Mette Josteinsdatter kvalsvik
1. Juni 2025
Â
Â
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Â
SĂ„nne rynker endrer seg fra dag til dag. Noen dager er jeg den yngste du vet. Andre dager ser jeg mammas 87 Ă„r gamle ansikt, rett fĂžr hun dĂžde. Ser hva jeg BLIR. Men det er bare noen dager. For sĂ„, dagen etter, er jeg jo igjen glatt bĂ„de her og der og helt klar for Ă„ klatre litt i trĂŠr. Vi henger ikke helt med. Og det kommer vi nok ikke til Ă„ gjĂžre helt heller. Det sies at det pĂ„ 90 ogsĂ„ skvetter nĂ„r de ser seg i speilet đ
hahahahaah jepsipepsi! SĂ„nn er det med den saken đ