En tid tok man dagen som den kom
La seg om kvelden og stod opp igjen neste morgen, som en selvfølge
Slik var livet
Forutsigbart på så mange plan, eller ikke
Tok det litt mer på sparket, og
tok for gitt at dagen skulle komme, og natten skulle bli til dag

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Tilfeldig, levende, skremmende og fullt av pågangsmot
Så sniker det seg inn, kanskje bakdøra, tvil og forsiktighet
Kan gjøre det, eller klarer ikke det
Vanskelige valg
Opp- og nedturer kommer stadig nærmere
De overrumpler deg plutselig, og du går i bakken med et smell

Når ikke frem
Holder ikke mål
Fungerer ikke som før
Ser deg selv i et nytt bilde
Tidene har forandret seg
Du også
Men det går saktere, for din del
Du er ikke like rask

Vendingene sakker farten og du henger igjen i svingene
Ser deg i speilet, og bare ser
Det er da gråten vil ta deg
Men du lar den ikke ta deg
Du tar gråten og skyver den bort
Ser i speilet, ser og ser
Nikker og prøver et lite smil

Du var ikke slik før
Men du er slik nå
Tiden
Årene har markert seg høyt og lavt
Tyngdekraften har trådd til
Nedfallsfrukter
Du tenker det; nedfallsfrukter
Men du ser deg selv opp i alt

Blikket
Du er der fortsatt
Bare ikke like sterk
Bare ikke like ung
Bare ikke like rask
Men du er der

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
22. september 2024

#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt

Inspirert av innlegg bloggeren BforB hadde for en tid tilbake – “Jeg vil le og nyte”