Helgeutfordringen:
“levende, men ikke tobeint”

fra bloggeren Utifriluft

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Her er min løsning på helgens utfordring:

Du ser den brått
Like framom deg, midt i vegen
Ein liten larve som akar seg sakte mot grøftekanten
Den er levende, ikke tobeint, men mange bein
Er det tusen bein?
I allefall meir enn to bein har den
Kva skal den bli til
Noko vakkert
Levende men ikke tobeint,
denne lille krabaten
Den får hjelp til å komme seg til grøftekanten og du ruslar videre
Og like rundt neste sving, ser du ein til
Er det utvandring på gang
Denne har komt seg nesten til grøftekanten,
og du lar den bli der

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

Dette visste jeg ikke:

Tips!

En fluffy larve kan se ganske attraktiv ut, men du bør ikke berøre den av nysgjerrighetens skyld.
I de fleste tilfeller hår inneholder spesiell giftsom ved kontakt med huden forårsaker alvorlig irritasjon av huden, forverring av generell velvære – hodepine, frysninger, kvalme, svimmelhet, etc.
Bryststykket består av tre ledd og tre par bein.
Vanligvis er det noe skille mellom brystet og bakkroppen hos en larve.
Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet.
kopiert fra nettet

bilde fra turen til Cervinia nordItalia 2019

De tre bukkene Bruse som skulle
til seters og gjøre seg feite

Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre
seg feite, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var
det ei bro over en foss som de skulle over, og under den broa
bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og
nese så lang som et riveskaft.
Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broa.
Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa.
«Hvem er det som tripper på mi bru?» skreik trollet.
«Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters og
gjøre meg feit», sa bukken, den var så fin i målet.
«Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg. Vent bare litt, så
kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.»
«Ja, greit», sa trollet.

Om ei lita stund så kom den mellomste Bukken Bruse og
skulle over broa.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa.
«Hvem er det som tripper på mi bru?» skreik trollet.
«Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og
gjøre seg feit», sa bukken; den var ikke fin i målet, den.
«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg. Men vent litt, så kommer den store
Bukken Bruse, han er mye, mye større.»
«Ja, greit da!» sa trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa. Den var så
tung at broa både knakte og brakte under den!

«Hvem er det som tramper på mi bru?» skreik trollet.
«Det er den store Bukken Bruse», sa bukken, den var fælt
grov i målet.
«Nå kommer jeg og tar deg», skreik trollet.
«Ja kom du! Jeg har to spjut,
med dem skal jeg stikke dine øyne ut!
Jeg har to store kampestene,
med dem skal jeg knuse både marg og bene!»
sa bukken. Og så røyk den på trollet og stakk ut øynene på
ham, slo i stykker både marg og bein, og stanget ham utfor
fossen. Og så gikk den til seters. Der ble bukkene så feite, så
feite at de nesten ikke orka å gå hjem igjen. Og er ikke fettet
gått av dem, så er de det ennå.
Og snipp snapp snute, så er det eventyret ute
kopiert fra nettet

De tre bukkene bruse er et kort folkeeventyr som handler om tre geitebukker på vei til sommerbeite. Det finnes flere varianter av eventyret. Det ble først publisert i Norske Folke-Eventyr i 1843 av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe

bilde fra Cervinia nordItalia 2019