kroniker – lufta går ut..

 

Smerte gjør noe med en.
Den gnager på innsiden, den gir seg aldri.
Kronisk smerte.
Kroniker…
Det er så slitsomt!
Alltid litt sliten
Aldri energifullt
Eller, joda, det kan være energifullt,
men faller man, så faller man så langt,
av og til
Og tomheten og trøttheten krever sitt.
Man skulle tro man aldri blei tom når man er kroniker
Og det er helt rett
Man blir aldri tom, tom for smerte.
Hvem vil vel ha noe som henger etter seg hele tiden og gnager og gnager der det kan komme til.

Å være kroniker – det blir en ny livsstil.
Lære å leve med smerte
Hvordan gjør man det; leve med smerte?
Det er vel ikke noe problem!!
Man tar seg sammen så godt det lar seg gjøre.
Noen ser man det på og andre ikke, at man sliter – er sliten eller har vondt.

 

 

Energien – det å finne den – spare på den til rette øyeblikket – og ikke tappe alt – som med en ballong som sakte men sikkert mister luften.
Tette huller hele tiden, så ikke ballongen kollapser og flater ut.
Holde den svevende i passe høyde.

 

 

Ha noen rundt seg som heier på en
Heie på hverandre
Tro på hverandre
Se hverandre
Lytte til hverandre
Fortelle hvordan man har det
Og ikke minst; akseptere hverandre
Og mest av alt; akseptere seg selv

 

 

Akseptere seg selv kan kanskje være det vanskeligste?
Om det er EN ting, er det kanskje lettere å akseptere at slik er det..
Men om ting baler på seg, da er det ikke sikkert det er så enkelt lenger.
Og spesielt når man må GI OPP kanskje,
ting man har gjort, som man kanskje ikke kan fortsette med lenger…
Da kommer en ny ting inn i bildet, nemlig sorgen.
Sorg over det som var og ikke blir med lenger, kanskje
Sorg over ting man drømmer om men som kanskje ikke er gjennomførbart lenger..

Sorg..
Aksept..

 

 

Det er ingen nøkkel inn til en kroniker – i så fall er det hundre nøkler – og noen nøkler mangler..

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

 

 

#kroniker #minhelse #fibromyalgi #diagnoser #åværekroniker #ålevemedkroniskelidelser #levemedsmerte #nøkler #tankerblirtilord #sorg #minedikt #levemedsmerte #slitenhet

16 kommentarer
      1. Ikke sant?! Hva annet kan man gjøre? 🙂 Jeg har kjempet imot lenge… og man sliter seg totalt ut med å prøve å være så mye mye mer… <3

      1. Ja – av og til tenker jeg på den tiden FØR jeg blei smertepreget…. livet var så herlig. Ikke visste jeg hva smerte var.. men noe er greit å leve med mens annet bare er slitsomt 🙁
        Lag deg en fin dag 🙂

    1. Føler med alle som har kroniske sykdommer å slite med. Jeg kan sutre litt over ubehag jeg har, men det er ikke noe å klage over egentlig. Men jeg tror at de som klarer å bevare humøret, som deg, klarer seg bedre i lengden. Vær deg som du er, med dager som er dumme og dager som er litt snillere. Du er et herlig positivt menneske som sprer glede og optimisme! Klemsiklem 🙂

    2. Det vanskeligste er å akseptere det for seg selv ja, og det er ikke godt med så mye smerter som du har! Jeg er heldig og har ikke mye smerter når jeg passer på å hvile nok, men så har jeg ikke fibro heller.
      Sender en god klem med ønske om bedre dager! <3 <3

    3. Takk for god beskrivelse av kroniker-hverdagen. Aksept er vanskelig. En klok kvinne og “med-kroniker” sa til meg: “det tar mange år å bygge et liv som fungerer”. Jeg begynner å forstå hva hun mente. Lag deg en god kveld!

    4. Det er en døgnvakts-jobb å være kroniker! Jeg har lært mye av deg de siste åra – av ting jeg ikke ante mye om! Føler veldig med deg – og andre i din situasjon! Kan bare stille opp med en god klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg