Som troll ut av esken.
Du har rett, rett og slett.
PĂĽpeikar til stadigheit i ei negativ retning.
Til slutt er det sü smaklaust at du luktar deg sjølv.
Som troll ut av esken vart idyll til sitronduft.
Og du tek deg i det, sitrondufta tynnast ut,
og den raude jordbĂŚra tek sin plass.
Som troll ut av esken, enda ein gang.
Etter en dag med frisør og lege â liksom slik selvpleie-dag â pleies den videre ute i naturen sammen med hunden Leia.
Â
Â
Det har regnet mye i natt â og skyene har ikke helt bestemt seg for ĂĽ om de skal ĂĽpne helt opp for solen eller ikkeâŚ. Men det har i ettermiddag vert veldig fint og rundt 15 grader đ
Â
Â
Jeg verker en del i kroppen disse dager, men det er ikke mye ü gjøre med, annet enn ü ha snakket med legen og noen henvisninger og slikt og litt mere tilrettelegging pü jobb.
Mindre nattevakter og flere dag- og kveldsvakter.
Sü prøves det og sü ser vi.
Turen er herlig!
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Terapi ĂĽ gĂĽ ute â selv om kroppen ikke helt vil vere med đ
SĂĽnn er det bare av og til.
Â
SMIL TIL VERDEN OG VERDEN SMILER TILBAKE!
Â
God torsdag til deg der ute â og takk for at du er innom meg og leser!
Drømmen som former seg etter avgjørelser du har tatt.
I gür var en slik avgjørelse.
En beslutning.
Jeg ville tilbake i koret mitt, CERVIX VOCALES.
Jeg har sluttet to ganger pga helse â og nĂĽ vil jeg prøve igjen.
I og med jeg har vĂŚrt i koret før, trenger jeg ikke PRĂVESYNGE for dirigentenâŚ.
Men jeg mü godkjennes av styret etter ü ha lagt søknad via dirigenten.
I natt drømte jeg at jeg kom pĂĽ en øving som sĂĽ ut til ĂĽ vĂŚre i et âute-amfiâ
Der koret stilte seg i en ring rundt meg og begynte syngeâŚ. fordi de ville âoppdatereâ meg pĂĽ en del sanger.
Dirigenten holdt seg pĂĽ avstand â og da kunne kormedlemmer fortelle at dirigenten hadde mistet sin motivasjon.
Han var inne i en dĂĽrlig periode der han ikke visste om han ville fortsetteâŚ.
SĂĽ det var liksom ikke sikkert det var noen vits i ĂĽ begynne i koret igjenâŚ
Da de ikke visste om koret ville bestĂĽâŚ.
Men dette med at de stod i en sirkel rundt meg og sangâŚ..
Ville oppdatere megâŚ.
Ute i det fri â pĂĽ et amfilignende stedâŚ.
Og jeg visste egentlig ikke om jeg var godkjent for ĂĽ bli en del av koret igjen der jeg satt.
Drømmen viser usikkerheten min ved ü nÌrme meg koret igjen.
Om jeg blir godkjent â om de vil ha meg tilbake â om jeg klarer meg.
Notene ligger klare â motivasjonen er der â og jeg er visst velkommen đ
Sü da blir det sangglede og korøvelser hver tirsdag fremover nür styret har vedtatt.
Jeg utfordrer meg selv â for jeg har i de siste ĂĽrene grudd meg til offentlige opptredener pga forventningspress.
Et lite kor er ganske nakent og man er avhengig av HVER ENKELT STEMME.
Men jeg prøver igjen â utfordrer meg og synger for full hals â sikkert nok.
Drømmen var veldig virkelig i nattens mulm og mørke.
Ă utfordre seg selv â psykisk og fysisk â tørre ĂĽ stĂĽ frem â vise seg og sin sĂĽrbarhet â akseptere det man sliter med og er redd forâŚ..
Drømmen i natt â ringen som blei slĂĽtt rundt meg â det at jeg i drømmen møtte opp pĂĽ kor â der ingenting var avgjort â og en dirigent som ikke viste motivasjonâŚ.
Det forteller meg at jeg mĂĽ stĂĽ pĂĽ!
Men dirigenten har hundre prosent motivasjon nĂĽr det gjelder koret bare sĂĽ det er sagt! đ
DOC OG DASK fykende.
Troll i ordâŚ
Om man klarer ĂĽ stĂĽ opp av seg selv, kjøre bil⌠sĂĽ kan man dra pĂĽ jobben â selv om man føler seg dĂĽrligâŚ
Dette skjedde â var dĂĽrlig â dro pĂĽ jobb â mĂĽtte dra hjemâŚ.
Snakker ogsĂĽ bra om BONDEN som aldri har en sykedagâŚ
Noen mĂĽ jo ta seg av ĂĽkrer og dyr ĂĽret rundtâŚ
Sant det!
Â
PĂĽ 3. plass havnet bloggen til SRAAD
Og hun er fortsatt med pĂĽ 71 grader nord â ja â det er ikke nytt innlegg siden sist.
Â
Og nede pĂĽ
55. plassen ligger denne bloggen: BONDEDRĂM
âKaffekoppen som endret megâ
Â
Â
Det er mye sant i dette som DOC OG DASK skriver â at bøndene har aldri ferie eller kan aldri vĂŚre syke.
De mĂĽ slepe seg ut av sengen uansett hvor syke de erâŚ.
Skal de ha ferie mĂĽ de skaffe seg avløserâŚ
BOnden sin jobb ĂĽret rundt 24/7.
Og sĂĽ heldige vi er som har bonden!
Som gir oss god og trygg mat!
Men dette med ĂĽ slepe seg pĂĽ jobb â det gjør jeg ikke lenger.
I mange ĂĽr utfordret jeg meg selv â tøyet grensene â vĂŚre seg smerter eller slitenhetâŚ
Ville ikke se det â at det tĂŚrte pĂĽ selve livskvaliteten.
Og nĂĽr jeg møtte veggen â da var det jo for sent.
I dag pleier jeg meg selv sĂĽ godt jeg kan â og er jeg syk, da drar jeg ikke pĂĽ jobb.
Det vet jeg ødelegger mere for meg selv.
Â
Â
âĂ tørre ĂĽ kjenne etter er ofte det vanskeligste. Man kan vĂŚre redd for hva man kjenner og føler.â
En klok kommentar av hennes onkel Johnny â BONDEDRĂM â som jeg tok meg den frihet ĂĽ kopiere inn her.
HĂĽper det er greit.
Kjenner meg igjen i dette innlegget.
Jeg har vĂŚrt helt i kjelleren â møtt veggen â og stĂĽtt i knestĂĽendeâŚâŚ Ă ret 2011âŚ. en stund siden.
Vet alt om det ĂĽ ha ti hender og ti føtter â vĂŚre over alt og fĂĽ unna alt â vĂŚre effekt â hele tiden.
SĂĽ gĂĽr man inn i seg selv â finner nye verdier â og lar nye veier komme til.
Â
Et fint bekjentskap â denne BONDEDRĂM â som jeg ikke har lest før.
Og i dag sammen med mine to tantejenter fra Florø <3
Â
Og selvfølgelig hunden Leia đ
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Jepsipepsi og #fotoshoot
Â
Â
Â
Sola skinner â nordavinden holder tempen litt kald og livet er herlig.
OgsĂĽ for mannen i skya â om du kan se ham?
Han ligger der og tar livet helt med ro đ
2.plassen = SRAAD
Det finnes tydeligvis ingen stopp i meg!
SĂĽ mye som skjer â og nye hemmeligheter avsløres i september.
Men det nyeste; hun er med i ĂĽrets 71 grader nord-kjendis!
Â
Â
3. plassen = SPEILTVILLINGENE
Stayler hjemme i en âhøststueâ â reklame for PRINCESS.
Nydelige farger!
Â
og
Â
55. plassen = VABOFAMILY
Med et bursdagsbarn midt i sommerferien hvert ĂĽrâŚ.
Bursdagsfeiring!
Â
Â
Den vakre naturen vĂĽr!
Jeg hadde ikke klart ĂĽ vĂŚre med i 71 grader nord tror jeg.
BĂŚre tung sekk, gĂĽ lange etapper og klatre â ja for min høydeskrekk liksomâŚ
Skulle alltids klare ĂĽ sove ute i telt for det er bare lekkert â drite i skauen ogsĂĽ â og nyte naturen aller mest.
Men det er ikke ferie de er pĂĽ akkurat đ
Det blir spennende ü følge med ürets kjendis-71graderNord.
JaâŚ. kanskje heier jeg pĂĽ VĂĽr StaudeâŚ
Eller han fra Alta ellerâŚ
Ja vi fĂĽr se hvem som har styrken og tĂĽlmodigheten đ
Â
Jeg har ingen âhøststueâ men jeg liker fargene.
Jeg liker âgullâ og brunt â lune farger.
Jeg har pusset opp min stue â men ĂĽ innrede med nytt â det blir en bit av gangen da oppussingen kosta skjorta.
Skulle gjerne hatt en butikk som ville style min stue đ
Â
Min eldste sønn har alltid feiret sin bursdag i starten av august.
Alltid før skolestartâŚ.
Familieselskap pĂĽ dagen og ventet med kompisfeiring til skolen startet đ
Funket fint det đ
Nü er han voksen og vi tar det slik pø om pø.
Er han hjemme fra sjøen, kommer han gjerne pü en kaffe og kake og en gave <3
Kvar er lyset som skal skine over dagen?
Eg hverken ser det eller føler det.
Mest sannsynlig har det emigrert.
Flytta til ein betre stad.
Og kvar er no det?
Finnes lyset ein betre stad?
Og jeg liker ĂĽ gĂĽ oppover.
Selv om det kjennes bĂĽde tungt og traudigt til tider â er det godt ĂĽ fĂĽ opp pulsen â kjenne pusten og at musklene jobber.
Oppover er godt ĂĽ gĂĽ.
Kjenne at jeg bruker kroppen.
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Tankene kommer â om vĂŚret â og jeg tenker at jeg gĂĽr EN topp â det er det jeg rekker før det begynner ĂĽ regne.
Selv om YR har lovet opphold hele denne dagen.
Bygene kommer â men forsvinner like fort.
Â
Â
Â
Â
Og jeg fortsetter til Børa.
Â
Â
Børa er toppen nÌrmest i bildet som du ser.
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Der seg jeg noe som er pĂĽ vei innover.
Et skylag med regn i seg.
Jeg für en slik litt ubehagelig følelsel.
Husker da jeg blei slĂĽtt i bakken av en vindkule ved Mulevika, for noen ĂĽr siden â som kom ute fra havet â sĂĽ rart ut da vinden nĂŚrmet seg â jeg forstod ikke hva det var før det smalt.
Â
Â
Â
Jeg gir meg tid til ĂĽ ta bilder â men kjenner pĂĽ en uro/stress over det som ligger ute i havet og kommer innoverâŚ
Â
NĂĽr jeg gĂĽr ned fra Børa â skynder meg â tenker jeg at det er mulig denne âbygenâ gĂĽr med marginer forbi der jeg gĂĽr.
Men den blir liggende litt slik pĂĽ vent like ute i havet.
Jeg stopper ved en stor stein og tar bilde av regnveret som er pĂĽ vei â og hører det buldrer.
Tordenskrall.
For dette er ikke havet som slĂĽr mot fjell â det er tordenvĂŚr.
Jeg kjenner jeg fĂĽr panikk.
All respekt for lyn og torden.
Ser ikke noe lyn, men det buldrer flere ganger â og til slutt tar jeg beina fatt og løper ned.
Jeg var faktisk redd.
Det er slike dager jeg IKKE føler meg trygg i fjellet.
Uforutsigbart vĂŚr.
Â
Â
Godt ĂĽ komme ned fra fjellet â godt ĂĽ se sola titte frem â men skyene regjerer her â og jeg hadde ikke før lukket døra bak meg sĂĽ kom det en solid byge.
Turen blei til i dag ogsĂĽ, mens jeg gjekk.
Blei hakket lengre enn planlagt â men den gode trimmen har hund og menneske fĂĽtt ennĂĽ en gang đ