Når venninner møtes, latteren ligger løst og spillet og praten går. RYKTET GÅR fikk jeg sansen for i fjor. Kjempemorsomt for alle voksne. Skrive, tegne og gjette… Så det fikk jeg anskaffet til i år 🙂
Og fortsatt må hund og menneske ut på tur. Bygda rundt og innom Rinden og Golleneset fyr.
Noen har startet på rivningsprosjekt gammel løde. Greit å rydde opp litt så ikke gamelt materiale blir spredd for alle vinder om det skulle komme en storm eller orkan…………………….
Det er opplett halve turen – men så kommer ene regnbygen og overlapper den andre….
Godt man har regnklær og god pels – da gjør det ingenting om det er litt vått og rått og kaldt………….
Dine føtter smerter og verker med åpne sår pga psoriasis og din skulder smerter og verker pga….? Ja du vet ikke hvorfor……….. for du har ikke skadet deg på noe vis…….
Det usynlige……..
Det usynlige du lever med hver dag og som ingen ser og heller ikke forstår. Hverdagen som må takles uansett.
Det er det revmatiske som er det usynlige………..
Hverdagen som tidevannet. Det kommer og går, det gode og det vonde, stiger og synker.
Det usynlige som du ikke ser og ikke tror på fordi du har sett turene og treningen som blir unnagjort.
Men du ser ikke kampen på innsiden. Smertelindringen og nedturene. Trettheten og tomheten når smerten tar over.
Du ser bare det jeg vil vise deg – det gode og oppegående mennesket.
Hvem vil vel vise nedtur på nedtur.
Det usynlige – hverdagen – kampen.
Det er ikke så ille som det høres ut til – men det ligger der i skjul og kommer når man minst ønsker det.
Så er det opp til hver enkelt å akseptere mennesket som det er, og ikke være mistroisk og mistenksom. Dømmende og baksnakkende.
Men det er jo det som skjer…………………. for man tror jo ikke helt på deg vet du……………..
Aksepter hverandre og vær snill med hverandre så blir alt så mye bedre!
Hjertedøra litt på gløtt. Sommarfuglar svirrar rundt i heile kroppen. Flipp flapp flipp flapp – vingeslag. Knirk knark knirk knark – døra sig opp. Hjertedøra på vidt gap.
Vær hilset I Nordlands bebyggende Mænd, Fra Værten i Huuset, til trælende Svend, Vær hilset, I Kofte-Klæd Bønder; Ja samtlig, saavel ud til Fiære som Field, Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield, Som salter Graa-Torsken i Tønder.
Hil være det elskelig Qvindelig Kiøn, Matroner og ægtegift Hustruer skiøn, Madamer med ugifte Piger; Dog synderlig dydig` Gemytter i sær, Min hilsen jeg samtlig tilbyder en hver, Og redebon Tienest` tilsiger.