tankespinn om det å dele….

 

ALT VI DELAR….

Alt vi delar her i bloggverda, blir lest av nokon.
Alltid av nokon.
Men av kven?
Det har innverknad, påvirkar og får reaksjonar.
Kva vi delar er jo opp til deg og meg.
Kva vi vil med det vi delar, er berre vi sjølve som veit.
Være seg private eller offentlege saker.

 

Alt vi delar, kjem på ein eller annan måte tilbake til oss.
Det kan vi ikkje unngå.
Det vi delar, er jo litt eller mykje av og om  oss sjølve.
Det kan være seg noko privat, ei hemmeligheit (som ikkje lenger er ei hemmeligheit), ja for det er jo ikkje noka hemmeligheit lenger, når den delast i bloggverda.
Det veit vi alle…

 

Delar vi noko om NOKON…. ja da skal vi helst ha fått tillatelse til å dele dette.
Om vi delar ein annen blogg – ja da er det nok lov, for bloggaren er jo allereide offentleg.
Det er KVA vi velger og korleis vi velger å ordlegge oss, som har innverknad i innlegget.
Om vi velger å skjelle ut eit anna menneske, eller snakke opp eit menneske.
Ingen vil bli skjelt ut.
Og det er ikkje vår oppgave å skjelle ut nokon, er det vel?

 

Vi som blogger har alle noko vi vil seie.
Vi har kvart vårt å dele.
Kvar vår interesse.
Vi delar lite og stort.
Smerte og sorg, glede og lykke.
Mykje vondt er å lese her i bloggverden.
Blogg er portalen for mange.
Det å dele sitt innerste og mest sårbare.
Lesarane sluker det og gir medfølelse.
Det er mykje dette vi er ute etter?

 

Vi likar å sjå oss sjølv?
Likar å sjå oss sjølv på lista over dei topp 100?
Ja, sjølvsagt gjer vi det!!
Det er jo mykje derfor vi bloggar.
For å bli lest !
For å bli lagt merke til.
Kva gir mange lesara, lurer vi kanskje på??
Er det utlevering av det mest private…
Sensjasjonar og gråtkvalte innlegg…

 

Vi er alle så forskjellige.
Vi har alle noko å sei og å gi.
Være seg private eller meire offentlege ting å dele.
Det er plass til oss alle.
Vi delar det vi elskar – være seg turar i naturen, trening, klær, diagnoser vi har, mestring, bøker, filmar, opp og ned i vekt, trening…
Vi delar mat på bloggen.
Gir kvarandre råd og tips – kjærringråd.
Og vi lærer av kvarandre.

 

Det er heilt topp det, å ta til seg lærdom av andre, lese kva andre gjer, har opplevd, utfordringar i kvardagen, småbarnsforeldre, strikketips og handarbeid generelt….

 

Opp- og nedturar – himmel og hav – frå fjell til fjøre og “you name it” kva vi delar.

 

Så har vi vårt ansvar – og det trur eg dei fleste av oss er oss bevisst på.
Mange unge – barn og unge – tenåringar – har bloggara som sine forbilder.
Å være “influensar” har sitt ansvar….

 

Alt vi delar – det blir sett og lest av nokon – alltid.
Så da spørs det kva det er vi vil at andre skal lese.
Kva vil vi blitt lagt merke til – bli forbundet med…

 

 

 

#altvideler #tankespinnomåblogge #deterplasstilossalle

8 kommentarer
    1. Her har du fortalt om årsakene hvorfor vi blogger. Målet er selvfølgelig å bli lest av mange. Men om det er bare en som ble inspirert, kanskje det er også verdt det? Jeg vet ikke. Jeg er ikke en av det 100 engang. Siden jeg begynte å blogge igjen, har jeg bare sett bloggen min der to ganger:)
      Det er jo alltid forskjell på folk. En kan skrive om sine plager eller tok en kaffekopp på veranda og får flere tusen lesere, men en annen gjør det samme og nesten ingen lesere.
      Jeg har kikket litt på de som er på toppen og noen som ligger nederst i hundre og jeg fant ut at flere av dem den som ikke har mange lesere har mye bra innhold. Kanskje flaks…vet ikke.
      Du har i hvert fall veldig fint blogg:)

    2. Her har du satt fingeren på mye viktig! Ja, vi har et ansvar for hva vi deler og på hvilken måte….! Det er mange som leser, vi vet ikke alltid hvordan ting blir mottatt i den andre enden! God klem og takk for flott innlegg <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg