Â
Â
Â
Du fÄr ikkje meir enn du kan klare.
OgsÄ tÞyast grensene.
Du fÄr ikkje meir enn du kan klare.
Og igjen tĂžyast grensene.
Â
Da spĂžrs det kor langt grensene kan tĂžyast,
fĂžr dei slitast i to.
Kvar stÄr du dÄ, nÄr grensa er nÄdd og alt er tomt?
Med begge fÞtene planta pÄ bakken?
Â
Hodet opp og fĂžtene ned?
Ja, du gjer nok det, denne gangen ogsÄ.
Kanskje det er noko i det, at du ikkje fÄr meir enn du kan klare.
Â
Men du klarar det allikevel ikkje aleine.
Dine nĂŠrmaste, dine venner, er gull verdt.
Dine stĂžttespelara.
Du fÄr ikkje meir enn du kan klare.
Â
mette josteinsdatter kvalsvik
juni 2014
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
Â
#minedikt #blogg #fotografering #grensenetÞyast #dufÄrikkjemeirenndukanklare
8 kommentarer
Ja, det er rart hvor mye som bor inni en, som fĂ„r ting til Ă„ GĂ selv nĂ„r man ikke tror det skal det. Man lander som regel hver gang, pĂ„ bein ja. đ
SĂ„ flott dikt og bilder đ
spisogspar: Tusen takk đ
frodith: đ ja en lander som regel med begge beina.
SĂ„ sant og sĂ„ enkelt, men livet er ikke for amatĂžrer….. đ
Margrethe: nei livet er ikke for amatĂžrer đ
Nei, vi fĂ„r vel ikke mer enn vi kan klare, men noen ganger ser det ut til at enkelte fĂ„r umenneskelige oppgaver og pĂ„kjenninger. Det er godt Ă„ ha noen rundt seg i blant, men jeg er nok litt sĂ„nn “!Klare sjĂžl!” Som BjĂžrn Eidsvaag sier i sangen : Vi kan gĂ„ MED men ikke FOR! Nok et klokt dikt fra deg. đ
karidansen: sĂ„ flott tilbakemelding đ vi kan gĂ„ med men ikke for. Tusen takk!