Du fĂĄr ikkje meir enn du kan klare.
Også tøyast grensene.
Du fĂĄr ikkje meir enn du kan klare.
Og igjen tøyast grensene.
Da spørs det kor langt grensene kan tøyast,
før dei slitast i to.
Kvar stĂĄr du dĂĄ, nĂĄr grensa er nĂĄdd og alt er tomt?
Med begge føtene planta på bakken?
Hodet opp og føtene ned?
Ja, du gjer nok det, denne gangen ogsĂĄ.
Kanskje det er noko i det, at du ikkje fĂĄr meir enn du kan klare.
Men du klarar det allikevel ikkje aleine.
Dine nærmaste, dine venner, er gull verdt.
Dine støttespelara.
Du fĂĄr ikkje meir enn du kan klare.
mette josteinsdatter kvalsvik
juni 2014
#minedikt #blogg #fotografering #grensenetøyast #dufårikkjemeirenndukanklare
8 kommentarer
Ja, det er rart hvor mye som bor inni en, som får ting til å GÅ selv når man ikke tror det skal det. Man lander som regel hver gang, på bein ja.
Så flott dikt og bilder
spisogspar: Tusen takk
frodith:
ja en lander som regel med begge beina.
Så sant og så enkelt, men livet er ikke for amatører…..
Margrethe: nei livet er ikke for amatører
Nei, vi får vel ikke mer enn vi kan klare, men noen ganger ser det ut til at enkelte får umenneskelige oppgaver og påkjenninger. Det er godt å ha noen rundt seg i blant, men jeg er nok litt sånn “!Klare sjøl!” Som Bjørn Eidsvaag sier i sangen : Vi kan gå MED men ikke FOR! Nok et klokt dikt fra deg.
karidansen: sĂĄ flott tilbakemelding
vi kan gĂĄ med men ikke for. Tusen takk!