Hei og god kveld

I dag har dagen min vært både og……

Jeg vil mere enn jeg av og til makter/klarer.
Pusher grensene og glemmer konsekvensene.

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Som noen av dere har lest av mine innlegg, har jeg startet min egen lille kjøkkenhage.

Jeg går inn med liv og lyst og energien er på topp når jeg gjør ting jeg trives med.
Men jeg prøver så godt jeg kan å ta det med ro, ta det skritt for skritt, og løfte minimalt.
Ja, for min helse tilsier at jeg må ta det med ro når det gjelder stress, tunge løft og overanstrengelse.

Men det er jo bare slik at det glemmer jeg i tide og utide.

Jeg føler meg på topp og går inn i oppgaven med liv og lyst.

I natt våknet jeg med et smertehelvete uten like.
Jeg klarte ikke snu meg i sengen.
Ryggen / korsryggen (og hoftene) føltes som den var AV.

Mine kroniske betennelser i kroppen har tatt overhånd.
Jeg har kronisk betennelse i begge hoftekuler og i venstre hofte/bekken.
Og det slo inn da jeg gjekk til ro i går kveld.
I dag måtte jeg rulle meg ut av sengen.
Alt var bare smerte.
Dette er ikke nytt for meg, for mine diagnoser ligger der og lurer.
Jeg vet at dette skjer – men det er like kjedelig hver gang.

Min eneste løsning på dette problemet, er å ta på meg fjellsko og gå ulendt.
Jeg skulle i begravelse senere på dagen også, så jeg ville prøve komme meg litt ovenpå.
Problemer med i det hele tatt få på meg klær og sko men klarer det.
Så rusler jeg avgårde.
Med museskritt.
Dette er viktig, og ren medisin for meg.

Ingen bråe bevegelser.
Det går sakte men sikkert oppover – og målet er Muletua.
Jeg prøver slappe av så det ikke skal være så anspent, men det er lettere sagt enn gjort.

Havet lager skum og mønster.

Mine hjerter langs stien.
Når jeg treffer disse hjerter i dag, så tenker jeg at de forteller meg at dette er bra.
Fortsett å gå, sier de <3

Jeg er oppe på Muletua!

En #selfie må til her for å vise gleden og mestringsfølelsen.

Jeg vil gå en litt annen sti nedover, slik jeg kommer rett på skogen.
Her er det utsikt mot Mulevika og Skorpa.

Et nytt hjerte på min vei – og dette plukker jeg opp og tar med hjem.

Det spirer.

Her tar jeg av og går INN i skogen.
Jeg glemmer litt min vonde korsrygg og hofter – men det skal lite til før den merkes.
Så forsiktig forsiktig – steg for steg.
Kjenner iallefall at det hjelper.

Blå himmel, sol og skog

Ja når jeg først er i siget så må det bli en selfie i skogen også

Hvitveis over alt <3

Jeg rusler meg hjemover.
Har brukt lengre tid enn forventa.
I og med jeg ikke kan gå raskt, tar det tid, og nå er det ikke lenge før jeg må være i kirken.
En nabo – en som alltid har vært i bygda mi – siden jeg ble født og før den tid, har nettopp gått bort.
Jeg vil være der og vise min respekt.

Og det som må til da – det er å ta en TRAMADOL.
Jeg klarer meg ikke uten den smertestillende i dag.
Alt er vondt selv om det er bedre etter fjellturen.
Så i dag har jeg gjort minimalt.
Hadde jo egentlig tenkt meg på Yoga da…..
Men fornuften seiret.
Jeg hadde ikke klart en eneste bevegelse……..

Jeg vil så gjerne men må jo bare kaste inn håndkleet av og til.

#fibromyalgi #reumatisme #benskjørhet #diagnoser #ulendt #fjelltur #muletua #ryggsmerter #kronisk #betennelser #småsteg #skogen #mestring