Hei og god kveld 🙂
I dag har dagen min vært både og……
Jeg vil mere enn jeg av og til makter/klarer.
Pusher grensene og glemmer konsekvensene.
Som noen av dere har lest av mine innlegg, har jeg startet min egen lille kjøkkenhage.
Jeg går inn med liv og lyst og energien er på topp når jeg gjør ting jeg trives med.
Men jeg prøver så godt jeg kan å ta det med ro, ta det skritt for skritt, og løfte minimalt.
Ja, for min helse tilsier at jeg må ta det med ro når det gjelder stress, tunge løft og overanstrengelse.
Men det er jo bare slik at det glemmer jeg i tide og utide.
Jeg føler meg på topp og går inn i oppgaven med liv og lyst.
I natt våknet jeg med et smertehelvete uten like.
Jeg klarte ikke snu meg i sengen.
Ryggen / korsryggen (og hoftene) føltes som den var AV.
Mine kroniske betennelser i kroppen har tatt overhånd.
Jeg har kronisk betennelse i begge hoftekuler og i venstre hofte/bekken.
Og det slo inn da jeg gjekk til ro i går kveld.
I dag måtte jeg rulle meg ut av sengen.
Alt var bare smerte.
Dette er ikke nytt for meg, for mine diagnoser ligger der og lurer.
Jeg vet at dette skjer – men det er like kjedelig hver gang.
Min eneste løsning på dette problemet, er å ta på meg fjellsko og gå ulendt.
Jeg skulle i begravelse senere på dagen også, så jeg ville prøve komme meg litt ovenpå.
Problemer med i det hele tatt få på meg klær og sko men klarer det.
Så rusler jeg avgårde.
Med museskritt.
Dette er viktig, og ren medisin for meg.
Ingen bråe bevegelser.
Det går sakte men sikkert oppover – og målet er Muletua.
Jeg prøver slappe av så det ikke skal være så anspent, men det er lettere sagt enn gjort.
Havet lager skum og mønster.
Mine hjerter langs stien.
Når jeg treffer disse hjerter i dag, så tenker jeg at de forteller meg at dette er bra.
Fortsett å gå, sier de <3
Jeg er oppe på Muletua!
En #selfie må til her for å vise gleden og mestringsfølelsen.
Jeg vil gå en litt annen sti nedover, slik jeg kommer rett på skogen.
Her er det utsikt mot Mulevika og Skorpa.
Et nytt hjerte på min vei – og dette plukker jeg opp og tar med hjem.
Det spirer.
Her tar jeg av og går INN i skogen.
Jeg glemmer litt min vonde korsrygg og hofter – men det skal lite til før den merkes.
Så forsiktig forsiktig – steg for steg.
Kjenner iallefall at det hjelper.
Blå himmel, sol og skog 🙂
Ja når jeg først er i siget så må det bli en selfie i skogen også 🙂
Hvitveis over alt <3
Jeg rusler meg hjemover.
Har brukt lengre tid enn forventa.
I og med jeg ikke kan gå raskt, tar det tid, og nå er det ikke lenge før jeg må være i kirken.
En nabo – en som alltid har vært i bygda mi – siden jeg ble født og før den tid, har nettopp gått bort.
Jeg vil være der og vise min respekt.
Og det som må til da – det er å ta en TRAMADOL.
Jeg klarer meg ikke uten den smertestillende i dag.
Alt er vondt selv om det er bedre etter fjellturen.
Så i dag har jeg gjort minimalt.
Hadde jo egentlig tenkt meg på Yoga da…..
Men fornuften seiret.
Jeg hadde ikke klart en eneste bevegelse……..
Jeg vil så gjerne men må jo bare kaste inn håndkleet av og til.
#fibromyalgi #reumatisme #benskjørhet #diagnoser #ulendt #fjelltur #muletua #ryggsmerter #kronisk #betennelser #småsteg #skogen #mestring
Grusomt når smertene tar overhånd. Men helt enig i at å ut og gå i ulendt terreng hjelper! Får vel myka opp litt muskler med det antagelig. Hvertfall ingen tvil om at det er god medisin 🙂 Klem <3
Jeg tenkte litt på det i går når jeg leste innlegget ditt om kjøkkenhagen! hihihi.. jeg tenkte at fysøren..nå får hun det vondt i morgen!! Jeg gjør selv dette MANGE ganger! Full fres! også går man rett i kjelleren.. Men man vil så gjerne!! Prøv å husk å ta det litt med ro nå da..og hvil mellom øktene! Godt å høre at turen gjorde godt! Flotte bilder! og god bedring!
Det gjorde helt sikkert godt å komme seg på en rolig, men fin tur i herlig vær og omgivelser! <3 Håper kroppen blir bedre til i morgen! Pass ekstra godt på deg selv nå! <3 Klem
Unni: Tusen takk, Unni 🙂 ja må bare ta det helt med ro 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: hehehehe joda, lærer aldri heheeh 🙂 Kjedelig at det skjer gang på gang og jeg IKKE klarer beherske meg til å ta det mere med ro. Men sånn er det og det er jo så gøy mens det står på 🙂
Nå tar jeg det helt med ro 🙂 Tusen takk <3
Anne Grethe/FotoSeljordslia: Tusen takk for gode ord <3
høres ut som mine hofter og bekken dette ja,det ble ingen jobbing for meg heller i dag,skal så gulrot frø i morgen så blir det pause til over 17 mai før andre ting skal i jorda )) du fikk en nydelig fin tur da og så fine bilder,godt att fornuften seiret hi hi
Det er så lett å bli litt for ivrig. Løfte litt feil eller litt for mye… Fint at du blir bedre av tur i ulendt terreng. Du får bare høre på hva kroppen din sier, du har bare den ene og skal leve lenge med den. Ønsker deg en fin kveld, og håper du får sove godt i natt uten særlig smerte 🙂
margarites: Tusen takk for gode ord, margarites <3
fruensvilje: hehehe joda vi lider nok av det samme 😀 ikke noe særlig men det går jo sakte men sikkert over denne gangen også 🙂
Du har tøffe dager, men er sterk og sta! Herlige bilder er det også 🙂 🙂 🙂
Margrethe: Tusen takk 🙂 Det går bedre og bedre dag for dag 🙂
Uff og uff, dette hørtes forferdelig vondt ut, men så tøff du er som kom deg ut! Litt av en viljestyrke du har 🙂 Jeg håper du har det bedre i dag iallefall <3
Fruemmel: Tusen takk, mona 🙂 Joda viljestyrke har jeg……. og når det gjelder ryggen så VET jeg at det ikke er så mye annet som hjelper. Det er mere smertefult å sitte eller ligge – så da er det bare å komme seg ut å bevege seg. Jeg har ikke like mye viljestyrke i andre ting 🙂