TOPPEN
Du ser oppover, mot noko langt i det fjerne.
Dit skal du.
Målet ligger der.
Det er tungt å gå.
Kroppen protesterer litt.
Men det er alltid litt slik, før du går deg varm.
Kroppen er vond, men du går den til.
Skritt for skritt.
Og du nærmer deg målet.
Det berre åpner seg framfor deg.
Dit skal du.
Til toppen.
Og når du endeleg er oppe, og skuer utover.
Det er ubeskrivelig og tek nesten pusten fra deg.
Du har klart det.
Kvar ei smerte er verd dette fantastiske.
Å nå målet.
Mestringsfølelsen og stoltheita.
Det svulmar over i kroppen, av glede.
Dette er så verd alt slitet.
Tårer i augene og klump i halsen.
Du klarte det.
mettekvalsvik
(august 2016)
#minedikt #blogg #mestring #slogen #dikt #skritt
16 kommentarer
Herlig… og slik er det absolutt:)) Ønsker deg en flott dag.
Så flotte ord og nydelig bilde! Ja det er en mestringsfølelse og nå toppen! Ha en god dag!
helt herlig )) gleder meg til en ny sommer og forhåpentligvis noen muligheter for dette slitet
fruensvilje: ja det gleder jeg meg også til 😀
dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk 😀 Ha en god dag du og 🙂
stavangerinmyheart: Ønsker deg også en flott dag!
Så nydelig dikt Mette! 🙂
Og ja, akkurat sånn er det! Kjenner igjen følelsen! <3
Akkurat sånn følte jeg det da vi var oppe til Prekestolen for en del år siden. <3
Flott beskrevet (kjenner til det med smerten 😉 ) og kjempefint bilde <3
JAAA – den følelsen kjenner jeg! Den er nydelig! Vel verdt slitet og vel verdt alt! 🙂
Margrethe: JAAAA! 😀
spisogspar: Tusen takk <3
Marit: Ja det er nok litt sånn 🙂
EtVennligPuff: Tusen takk <3
Veldig fint skrevet! Og så sant. Jeg er aldri mer glad inne i meg, enn når jeg har nådd å komme til toppen 🙂
Mona: Tusen takk 🙂 Ja en slik godfølelse <3