Du oppdagar at du
sit samansunket
pĂĄ stolen,
og ser tomt ut vindauget.
DrĂĄper er i tusentall
pĂĄ vindauget.
Du tenkjer pĂĄ ordtaket;
Grip dagen.
Og at her du sit,
passerar livet minutt for minutt
og sekund for sekund.
Du sit der samansunket,
midt i livet som fyk avgĂĄrde,
og klarar ikkje følge med.
DrĂĄpane pĂĄ vindauget
følast som er innvendig
i sjela di.
Ein dag i livet
av mange.
Der tungsinnet har
overtaket og du ikkje klarar
nå ut til sjølve livet.
Tida gĂĄr der du sit,
og medan livet gĂĄr, gĂĄr du med.
Og litt etter litt rettast
ryggen denne gongen ogsĂĄ.
Ryggen lutar ikkje lenger
og vindauget er fri
for regndrĂĄpar.
Mette Kvalsvik
22.04.17
#minedikt #vindauget #regndrĂĄpar #tĂĄrer #livet #blogg #fotografering #bilder
14 kommentarer
nydelig <3
hverdagslivetivollen: Tusen takk <3
Vakkert og sårt..jeg følte meg litt “med” i det diktet…Ha en god ny dag!
Så vakkert……Når det “letner” innvendig så “letner” omgivelsene også; om ikke i direkte så i alle fall i overført betydning!
karidansen: Tusen takk
Du har sĂĄ rett <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, sĂĄnn er det av og til <3
vakkert skrevet,og det er godt når ryggen retter seg opp igjen ja
fruensvilje: Ja ikke sant
Tusen takk !
Nydelig skrevet, og litt sånn som jeg føler meg nå….. så håper jeg det kryper oppover snart
Følte meg litt hjemme her jeg, men jeg tenker at det er godt å la andre gripe dagen, mens jeg roer ned og sitter her…
solliv: <3 det er godt å roe ned og bare sitte der også
Margrethe: Tusen takk, margrethe <3 Da hĂĄper jeg det kryper oppover snart ja <3 klem
Så nydelig skrevet! Jeg kjenner stort behov for bare å sitte der og finne roen i meg selv
HeidiElise: Tusen takk