Ja, tenker litt på den i dag, etter turen i fjellet.
Da vi startet turen, var kroppen så som så. Og det er jo slik det er med oss revmatikere. Ingen dag er lik, og formen er heller sjaber til tider.
Og turen i dag var ikke planlagt.
På starten av turen var ryggen totalt stiv og vond. Og jeg angret litt på at jeg tok på fjellsko…. Og var litt nede tankemessigt og var en stund lei smerte. Men det var meldt fint utover dagen, og både jeg og hunden trengte en lengre tur, da jeg skal på nattevakt i natt.
Så turen tenkte jeg skulle gå til Muletua, men endte opp med både Muletua, Barmen og skogen 🙂
Sånn kan det gå. Ting går seg til langsmed, og kroppen ble bedre og tankene ryddet vei langsmed <3
Mestring!
Og i dag snublet jeg over hjerter over alt 🙂
Vi er på vei oppover, og det går lettere og lettere. Det blåser litt. Til kvelden og natten er det meldt full storm……….
Og hjerta lå der – det ene etter det andre…… Og jeg tok bilder av noen 🙂
Muletua på tuppen langt der framme.
Utsikt til fugleøya Runde, og nærmest er toppen Barmen som jeg gjekk til etter Muletua.
Utsikt mot øya Skorpa.
MULETUA!
Og her er vi kommet frem til Barmen. En herlig tur. Men går ikke videre til de neste toppene, men går over fjellet og ned til skogen.
Og i dag tar nysgjerrigheten over og vi går inn i skogen fra stien. Det har jeg aldri gjort før, fordi jeg trodde det var bratt og vanskelig å gå der. Så feil kan man ta 🙂 Men mye ødelagt tre ligger over alt….. Synd at det ikke blir ryddet litt etter alle stormer og orkaners herjinger.
Nysgjerrig 🙂
Toppers tur!!!
Alltid glad for det som er gjennomførbart – og når turene blir til langsmed, er det spesielt morsomt.
Eg ser meg rundt. Klarar ikkje heilt å nå ut til omverda. Eg er inne i ei boble, og det er tett rundt meg. Eg får ikkje med meg ein gong at du går forbi.
Så er det tirsdag. Oppe tidlig etter kveldsvakt i går.
Det er vind ute – men det er opplett og solen titter frem fra skyene.
Da må det blir tur da 😀
Vi rusler i Mulevikvegen uten egentlig å ha bestemt hvor turen skal gå. Leia får løpe fritt på marka der det ikke er sauer ute, også bare finner jeg ut at jeg går forbi vannet, og tar stien derfra til Mulevika.
Utsikt mot Muletua på tuppen der ute 🙂
Vi nærmer oss Mulevika
Så er vi framme. Det blåser faktisk kraftig. Det kommer kastevind og et par ganger ble jeg litt stresset rett og slett.
Et par selfier ved elven må til 🙂
Utsikt ned til Mulevika, til øya Skorpa og til Stadtlandet.
Mulevikvegen
Ikke enkelt å fotografere denne lille tistelen som står igjen,pga vinden men det blei jo et bilde da 🙂
