Ei venninne og kollega meldte meg og lurte pÄ om jeg skulle pÄ bading til kvelden. Ja, vi har lenge snakket om det, men det har ikke blitt noe av.
Men i gÄr blei det noe av. Og dette skal jeg fortsette med.
Ikke sÄ mye folk.
Vi startet i det store bassenget som er litt kaldere vann i â og svĂžmte flere lengder. SĂ„ forflyttet vi oss over i varmtvassbassenget og svĂžmte litt der og pratet.
Avsluttet med en stund i boblebadet.
Det gjorde godt for kropp og sjel!
Det er badstu og steam (eller hva det heter) ogsÄ. Mange muligheter.
Og man bruker hele kroppen i bassenget nÄr man svÞmmer.
Det bles ute, det er sÞndags morgon og klokka er 09.30. PÄ tide med tur for hunden Leia.
Og da kan ein ikkje bry seg om det hverken bles eller regne. Det er vind fra nord, sÄ det er kjÞlig ute. Men det er berre Ä kle seg godt Ä kome seg ut.
BĂŠĂŠĂŠĂŠÂ Neida, den sa ikkje noko denne her. Berre stod der og studerte oss đ
Vi nÊrmer oss Golleneset, og vi mÞtes av sjÞskum over alt. Hmmmm tenkjer eg⊠Er det like mykje skum som sist vi var her etter dÄrleg vÚr?
Men det er ikkje like mykje nei đ Sist kunne vi bade i sjĂžskum om vi hadde turt â men det var sĂ„ urolig ver at vi valgte IKKJE gjere det đ
Prinsessen trives i ruskever đ
Det blÄste sÄpass kraftig at det var problematisk Ä stÄ og ta bilder. Men nÄkre bilder blei det no.
Eit flott bilde synes eg.
Pluss alle de smÄe detaljer i naturen.
Koselig ute berre ein kler seg godt.
Det er meldt storm/orkan? til kvelden? Tja eg veit ikkjeâŠ. Men vi sit no under tak, og har det varmt og fint, og fĂ„r krysse fingre for ei god natt for alle pĂ„ land og pĂ„ hav <3
Som liten har du ingen formeining eller anelse om at det er akkkurat HER du stÄr, som vaksen. Alle tankar, draumar og planar har forma deg gjennom livet. Her du stÄr no, var det det du sÄg for deg som barn og ung?
En luftetur i bygda. Ja, hunden mĂ„ ha ei runde og lĂžpe litt, fĂžr matmor drar mot sentrum og har andre gjĂžremĂ„l đ
Jeg gÄr som ofte i Mulevikvegen, men gÄr et stykke ekstra og tar av mot denne gamle sjÄen.
Sola gÄr ofte ned pÄ denne siden, vinterstid, og det er flott lys her.
I dag holder jeg meg pÄ denne siden av gjerdet, og vandrer nedover pÄ marken, mot vannet.
Vi er snart nede ved vannet, og her er det en stein som har en litt morsom formasjon â og titter igjennom her og ser tilbake pĂ„ sjĂ„en vi nettopp har vĂŠrt ved đ
SĂ„ er vi ved vannet, og ser bortom gjerdet der vi normalt bruker gĂ„ đ
Kunst? i naturenâŠâŠâŠâŠâŠ Iallefall gammelt streng-gjerde.
SĂ„ er vi ved gjerdet og mĂ„ stige over, da det ikke gĂ„r Ă„ gĂ„ rundt pĂ„ grunn av vannet đ
Det kan en vel sei, âgamle dagaâ â nĂ„r svart kvitt bilda fantes. NĂ„r mine foreldre var barn og unge.
Da jeg var hos moderen i gÄr, hadde hun noen bilder hun ville jeg skulle legge inn pÄ FB siden sin. Bilder fra barne- og ungdomsÄr.
Mi mor var en av mange som blei âlĂ„nt vekkâ til andre som ikke fikk barn selv. Mamma blei lĂ„nt vekk til bestemor sin sĂžster, og der vokste mamma opp, pĂ„ en mĂ„te ufrivillig. Mamma ville vokse opp hos sin egen mor og sine sĂžsken, men tanten ville ikke gi henne tilbake. Det var sĂ„rt for mange.
Men vi barna som mamma fikk, visste ikke dette sÄre. Vi hadde bare ekstra besteforeldre i Gjerdsvika vi. Og vi hadde det fantastisk der mamma vokste opp.
Og her er de, tante Aslaug og onkel Petter til mamma, som var heldige og ha mamma i heimen fra hun var ca 2 Ă„r, og som vi kalte bestemor og bestefar. PĂ„ en mĂ„te to forskjellige historier, der mamma sin ikke var sĂ„ lykkelig selv om hun hadde det helt fantastisk som enebarn. Og den til oss fire barna som vokste opp og var sĂ„ ofte det var mulig, hos de. I alle ferier var vi der đ
Mamma og Aslaug (Aslaug var sĂžsteren til Jacoba som var mor til mamma) Aslaug dĂžde da jeg var liten. Jeg var veldig glad i denne ekstra bestemoren.
Mange avgjĂžrelser skulle nok vĂŠrt annerledes â men tross alt hadde mamma en trygg oppvekst, dog streng. Aslaug var flink sydame og mamma hadde alltid det nyeste og flotteste av klĂŠr. Mamma stĂ„r nr 2 fra venstre. Ei flott skulejente.
Men hun savnet sine to sĂžstre, sine brĂždre. Hun ble ikke kjent med brĂždrene sine ordentlig fĂžr i voksen alder.
For meg er Gjerdsvika noe varmt og godt og for mamma er det helt motsatt pÄ en mÄte.
SĂ„nn er detâŠâŠâŠâŠ HistorieâŠâŠ SĂ„ fant mamma og pappa sammen og de giftet seg og bygde hus pĂ„ markene hjemme i Kvalsvika, der pappa vokste opp. Og dette er barndomsheimen slik jeg kan huske den. Og etter hvert som barna kom til, og Ăžkonomien var sterk, bygde de om, forandret og pusset opp. I dag er portene foran huset borte, flaggstangen er flyttet motsatt side og ja, alt er annerledes.
Her er mamma pÄ sykkeltur til Kvalsvika. En smal grusvei.
Og denne veien har blitt mye fotografert av meg. Mulevikvegen. Dette er nok sent 50talet eller rundt 1960. En smal grusvei med et gjerde i enden. Og jeg husker veien og gjerdet. Men sakte og sikkert forandres ting.
Dette er min storebror. Han er fĂždt i 1961 â sĂ„ dette kan vĂŠre 62-63 đ Her har jeg ogsĂ„ fotografert mye. Langs sjĂžbudene i Hamnevegen. Grusvei â og det var jo slik da jeg vokste opp.
PÄ veien her gravde vi smÄ huler og spilte klinkekuler.
Ja, sĂ„ var det fredagen igjen. Jeg synes det nettopp var fredag og jeg var pĂ„ basar đ Og nĂ„ har jeg hatt to nattevakter, ogsĂ„ er det vips; fredag igjen!
