blåsbortdagen

Stormen har begynt avta.
Men de målte vindkast opp imot 37 meterisekundet i natt og det er full storm det…………
Men jeg sov hele natten nesten.
Så jeg har sluppet ligge å høre på vinden, for det er sterk vind og når den kommer rykkvis så………

Det har blåst i dag også.
Nesten slik litt “blåsbortdagen”  og da tenker jeg på 
Ole Brum 🙂

Ønsker dere alle en fin fin fredag!

Jeg skal se litt fotball jeg nå.

Er glad i landslagskamper og fra gemmelt av henger jeg fortsatt ved Portugal 🙂

Og i kveld er det PORTUGAL-SPANIA

Spennende!!

 

 

 

 

 

#blåsbortdagen #shetlandsheepdog #hundenLeia #mulevikvegen #naturfoto #foto #blogg #hoobbyfotograf #selfie #vindihåret

korthuset

 

 

 

Jeg har vært kronisk syk i snart 15 år.
Og jeg husker ikke hvordan det var på de dårligste dagene og tidene.

Barna var små, og jeg jobbet.
Så møtte jeg veggen og korthuset falt sammen.

På en måte falt hele livet sammen og jeg måtte plukke opp kortene ett for ett og stable det på beina igjen.

Min fastlege var der for meg.
Jeg var heldig.
Muritunet var der for meg.
Jeg var heldig.
Nav var der for meg.
Jeg var heldig.

Barna mine både forstod og ikke forstod.
Det er ikke deres jobb å plukke opp moren.
Jeg må klare det selv.
Men et samarbeid var viktig.

Tiden går og forståelsen om meg selv og kroppen blir bedre og bedre.
Men, smertene forsvinner ikke.
Det går i berg og dalbane-fart til tider.
Og jeg har ofte negative tanker.
HVORFOR?

Mye vondt.
Mye smerte.
Mye oppgitthet.
Kamp å kjempe.

Diagnoser.
Fibromyalgi.
Benskjørhet.
Artrose.
Skoliose.

De tikker inn den ene etter den andre.
Prolaps……….

Rygg………..

Hva pokker har jeg gjort for å fortjene dette???????

Så forandrer mye seg etter Muritunet.
Det løsner seg litt med valg som må ta`s.

Si opp EN jobb og starte på nytt.

I dag lever jeg godt/greit med smerter i hverdagen.
Har funnet meg selv og hva JEG trenger i hverdagen.
Trening, gå ulendt.
Naturen er min løsning.

Trene styrke.

Jeg har glemt mye.

Jeg lever for dagen og forstår ikke alltid hva andre sliter med, for det er lenge siden jeg har vært akkurat der.

Det koster.

Og jeg blir fort sliten i hodet.
Tåler ikke støy.

Du ser det nok ikke på meg, for det vil jeg jo ikke at du skal.
Men noen ganger er det vanskelig å skjule slitenheten av å holde seg oppe.

Fjellene gjør meg glad.
Og du kan komme med en slik kommentar;
“å gå i fjellet kan hun, men jobbe, nei det gidder hun ikke…….”

Du er uvitende, som sier slikt.

Uansett kronisk lidelse, det tar på.
Men vi vil så gjerne, de fleste av oss.

Litt er bedre enn ingenting.

Hvorfor MÅ du dømme meg eller andre nedenom og hjem?
Hvorfor må du ha slike negative kommentarer?

For DU vet hvilket helvete vi er i, ikke sant?

Jeg prøver å gå med hevet hode.
Jeg vet hva JEG har vært igjennom.

Man blir ikke millionær av å uføretrygde seg!

Det er iallefall helt sikkert.
Men helsen kommer først, er min tanke.

Den usynlige lidelsen – du ser jo så frisk og rask og sprek ut.
Den er grei!

Jeg er stolt av det jeg klarer, selv om det ofte er en kamp om å klare det.
Mestringsfølelsen er gull verdt.
Korthuset er på plass,
dog litt vinglete og må til stadighet støttes opp og repareres på,
men det er stablet opp.

Ble inspirert av innlegget til 

MALLEMEY
 

som du kan lese om du klikker på navnet over 🙂

CARPE DIEM

 

 

 

 

 

#kronisksyk #fibromyalgi #benskjørhet #skoliose #artrose #mestring #blogg #revmatisme #mallemey #diagnoser #ålevemedsmerte #gripdagen #nrf

 

jubel

NATUREN JUBLER

Og hvorfor?
For så kom regnet!

Etterlengtet regn som virkelig kan gi fukt til jorda.

Med støvlene på gjekk turen til 
Golleneset fyr, opp i dalen, forbi grisane til Mats, og heim.
Litt regn gjennom hele turen.


En hel rygg av ull som en sau eller flere har lagt fra seg her 🙂

Vi er oppe i dalen og går mot Gjerdet.
Mats har griser her, og de har sovet hver gang vi har gått forbi her, og Mats har sagt at det bare er å rope på de så kommer de.
Og jeg så gjorde, med et nøff nøff grynt 🙂

Og der kom de løpende gitt 🙂

Hei her er vi!!!

Det hoppet og løp rett mot oss i håp om mat…….
Og det hadde jo ikke vi med oss….
Men jeg fikk noen bilder og Leia var veldig skeptisk.

Det regner og det regner og naturen jubler og jeg jubler med 🙂
 

 

 

 

#fotoblogg #naturfoto #fotografering #regn #natur #naturenjubler #torsdag #griser #shetlandsheepdog #utpåturaldrisur #Gollenesetfyr #hobbyfotograf #fotoglede #dråper #regn #griser

kjære


 

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no
– så utenkt som mangt av det er-
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som ei lykt i mi hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.
 


Haldis Moren Vesaas
I en annen skog
Aschehoug 1955

 

 

 

 

#haldismorenvesaas #kjærleikgjerklok #lyset #diktunderveis #dikt #blogg

himmel og hav

HIMMEL OG HAV
OG ALT IMELLOM

Onsdag
skyer segler over himmelen
Vèr-forandring
sol og vind
sol og sky

Blå himmel
Vindstille

Bygda
Mulevika
Mulevikvegen

Naturen – om du ser den


Tegnene i sanden


Det gode livet

#natur #himmeloghav #skyer #shetlandsheepdog #hundenLeia #fotografering #blogg #naturbilder #strand

mine dikt

Solstrimane får deg
oppmerksom på det som er rundt deg.
Lyset.
Det strøymer mot deg
og lokkar på deg.
Kiler deg i andletet.
Kom ut, kom ut.
Og då du endeleg har kava deg ut,
er det overskya.

Kvar vart det av det leikande lyset?
Du snur deg og går inn igjen.
Sukkar tungt og lukker augene.
Då ser du det igjen.
Det leikande lyset.
Det er inne i deg, og smilar til deg.

Mette Kvalsvik
18.02.18

 

 

 

#minedikt #lyset #dikt #poesi #etdiktomdagen #blogg

og dagen går

Tidlig oppe og hopper….
Til Ålesund dagkirurg og løfte litt på øyenbryna……….

Møter mi gode venninne, Marita, i kafeterian på sykehuset 1,5 time før jeg må melde meg 🙂
Jeg hadde noe jeg måtte levere til henne, og da ville hun møte meg på sykehuset.
Koselig 😀
Vi kosa oss med kaffe og god prat.

Så…….
Grudde meg ikke så mye denne gangen, da jeg har tatt øyelokka en gang før.
Men pustet bare i øvre luftveier og ble bare mere og mere nervøs etter hvert som tiden gjekk.
Nå er det over og dette skal jeg nok ikke gjøre flere ganger.
Eller…..
Om øynene ikke kan åpnes fordi det henger foran…..
Da gjør jeg det igjen!


Kjøpte nye solbriller som skulle dekke hele området til over øyenbryn, og det fikk jeg 🙂
Et par snapchat-selfier her :

Hjem til hund og katt og gi de mat, og lufte hund og menneske.

Det kommer mye vèr i vår retning utover i uken.
Regn får vi en god del av – og vi får også FULL STORM på torsdag.
Så her er det bare å stålsette seg.
Er ikke vant til dårlig vèr lenger 🙂
Men regnet er kjærkomment!

Og trærne bugner av blomster som skal bli til 
rognebær.
Hva nå enn det betydde. 
Enten slik eller sånn……….
Det var vel slik at treet ikke bærer en tung bør to ganger, så mye rognebær betyr lite snø og kald vinter………
Men det har jo også hendt at det motsatte har skjedd 😀

 


Sov litt dårlig i natt, så blir tidlig kveld her tenker jeg.
Håper bare jeg ikke blir så blå som sist.
Dette var ikke et så stort inngrep, så det er lov å håpe.
Ellers begynner bedøvelsen virkelig å gå ut nå, og jeg kjenner at det er gjort noe ….
Men det går nok over.

#snapchatselfie #øyenbrynløft #natur #blomster #tirsdag #fotografering #hobbyfotograf  #rognebærtre #blogg

en gamling

Jeg mindes

Jeg mindes… Hvor jeg avskyr dette ord!
En gamling, som gaar rundt og kjærlig mindes,
en forhenværende, mens græsset gror,
og unge sind beruses og beskinnes.

Ser du tilbake, da er farten endt.
Gaa hjem og læg dig! Slaa itu din lyre!
Men jeg vet ett, som endnu gjør mig spændt:
Det siste, store, rare eventyret.

Nils Collet Vogt
Et liv i dikt – Aschehoug 1943

 

 

 

 

#nilscolletvogt #eventyret #jegmindes #blogg