Og hvorfor det hette Appelsinhaugen der vi gjekk forbi, må fuglene vite……..
Jeg har funnet ut, tror jeg, at vi gjekk i
KVANNDALEN
til
KVANDALSKARDET
tok av den
merka
DNT stien og gjekk opp på en topp med en varde……………
Og hadde utsikt til Kolåstinden og Nordre snarhornet og Sætredalstindane….
Her er vi inne i dalen og ser tilbake der vi kom opp fra 🙂
Vet ikke – om det der er Kolåstinden………
Så er vi ved Appelsinhaugen……
Men vi fulgte stien bare videre.
Vi ville oppover – se mere av det spektakulære.
Og det fikk vi 🙂
En fantastisk tur med de spektakulære tindane rundt.
Og sola kom frem mere og mere etter hvert som tiden gjekk, og skodda måtte vike plass en stund.
VAKKERT OG MEKTIGT
og
mestringsfølelsen ligger tykt utenpå 🙂
Ikke be meg om å komme i hu.
Ikke prøv å få meg til å forstå.
La meg hvile og vite at du er der sammen med meg.
Kyss meg på kinnet og hold meg i hånden.
Jeg er forvirret over ditt konsept.
Jeg er trist og syk og fortapt.
Jeg vet bare at jeg trenger deg.
For å være med meg for en hver pris.
Ikke mist tålmodigheten med meg.
Verken skjelle eller forbannelse eller gråt.
Jeg kan ikke hjelpe måten jeg oppfører meg på.
Jeg kan ikke være annerledes selv om jeg prøver.
Bare husk at jeg trenger deg.
At det beste av meg er borte.
Vær så snill å ikke stå ved siden av meg.
Elsk meg til livet mitt er ferdig.
Du har laga deg eit bilete,
ei formeining av noko.
Fantasien jobbar med det,
så smuldrar det berre vekk.
Kva tenkte du på,
som trudde det skulle bli verkeleg?
Ynskjetenkning.
Når man våkner og er stokk hakke stiv i ryggen.
Kanskje litt sliten etter to nattevakter………
Kroppen er nok litt ekstra nede pga nordavind og kald vind i tillegg.
Ja, kroppen lever sitt eget liv.
Kroniker……
Må leve med…….
OK
Så er det bare å moe seg til å komme seg ut på tur.
Menneske og hund.
Tar på joggesko og merker at akkurat disse joggeskoa jeg bruker til turer langs veien er begynt å takke for seg 🙂
Og de joggeskoa gjekk på tur uten plan i dag.
Og som ofte blir turen til underveis.
Golleneset var i tankene og det ble tur dit, men det som ikke var planlagt, var turen opp fra Golleneset til Okla.
Jeg tenkte som så at jeg må gå litt oppoverbakke med denne kroppen.
Men i dag føltes det som kroppen gjekk ved siden av.
Følte at kneskåla gjekk innover isteden for utover, var skjelven og uoppmerksom.
Noen nesten-uhell på turen; løs grus og ubalanse.
Her er dagens bilder, og apropo…… rognebær…
Det bugner av blomster på trærne og det kommer til å renne over av rognebær!
Og oppover det går 🙂
Oppe den første bratte bakken i fjellsiden – og bare nyter en liten pust i bakken 🙂
Og her svever det en flott ørn over oss, og forbi 🙂
Det er godt å kjenne at man er til.
Selv om føttene tråkker feil og ikke følger helt med hodet i dag.
Så er vi oppe!
OKLA
Og det er fristende å skulle gå hele fjellet til endes, men jeg kjenner min begrensning av og til, og i dag vandrer vi fra Okla og ned i den vakre dalen.
Det må jo bare bli bilder og mange bilder.
Klarer ikke la være å knipse av natur og hund og selfier og bla bla 🙂
Skodda fyker over hodet på oss men vi er fornøyde med tur i dag 😀
Det er en kveld for en sang,
tenkte Snusmumrikken.
En ny vise som skal ha èn del forventning i seg og
to deler vårmelankoli og resten
bare grenseløs begeistring
over å vandre og være alene og trives
med seg selv.
Og mellom soving må hunden og mennesket luftes.
Solen begynner slå sprekker i skylaget og her på
“Øvre eidstoppen”
er det kul umulig å sove etter nattevakt, når
klokka har passert 11.30.
Så….
Da er det bare å få luftet hund og mennesket, og deretter sove i bolk nr 2.
For jeg får sove igjen, heldigvis.
