Eg veit ikkje heiltâŚ.
Eg har den der dĂĽrlege samvittigheita eg.
Og du seier at den er ikkje bra ĂĽ ha.
Den mĂĽ du kvitte deg med!
Â
Â
Men,
korleis verte ein dĂĽ?
NĂĽr ein ikkje har den dĂĽrlege samvittigheita?
Verte ein likeglad?
Eller tenkjer ein berre meir glade tankar,
og lar resten segle sin eigen veg.
Â
Â
Eg veit ikkje,
for den dĂĽrlege samvittigheita er som ein klegg.
Vil riste den av,
men til hardare syg den seg fast.
Som om eg eller den ikkje kan stĂĽ ĂĽleine.
Men, det blei, etter innkjøpt 10 pü topp 2019, tur pü Leinane.
Parkerte pü NÌrøya og gjekk først opp til
Leinemastra.
T-shirt-ver og svett, i bakken!
Vurderte ĂĽ gĂĽ til Vardeheida men tenkte ta den til slutt.
Ville gü til Sollida og klippe kort der ogsü, og sü gü til Leinehornet og tilbake og ned Vardeheida.
Ja, litt slik frem og tilbake, hvor turen skulle gü og ende.
Og nür jeg kom til Sollida bestemte jeg meg for ü gü tilbake til Vardeheida og ned frøystadskaret, til bilen pü NÌrøya.
Kjente at kroppen sa litt ifraâŚâŚ..
MenâŚâŚâŚ. akkurat det glemte jeg visst like fort, for plutselig, etter tilført vann og druer, var kroppen helt fin den.
SĂĽ pĂĽ veien tilbake, tok jeg av og gjekk rett og slett mot Leinehornet.
I slikt ver orker jeg ikke dra hjem ennĂĽ, var vel tanken her.
Og tanken var vel ogsĂĽ at;
jajaâŚ. det er vel nĂĽ at hoggormen er paratâŚâŚâŚ
Og mens turen gjekk seg til â fant jeg ut at i dag gĂĽr jeg ikke rett opp til hornet, men gĂĽr til høyre, der jeg bruker komme nedâŚâŚâŚâŚâŚ.
GĂĽ litt motsatt av det jeg har gjort før đ
SĂĽ der stigningen begynner, tok jeg til høyre og gjekk opp til Leinehornet, langs med â og ned gjekk jeg ytterste stien og havnet der jeg absolutt IKKE ønsket ĂĽ gĂĽ.
Der det er store grøfter og høye einer.
Ja, for det er jo huggormen jeg er redd for, ogsĂĽ her pĂĽ Leinehornet.
Men heldigvis sĂĽ jeg ingen tegn til noen huggorm.
Det er mulig jeg HĂRTE den èn gang â iallefall i min fantasi â var jeg lettskremt opp til flere ganger.
Og da var det ikke mĂĽte pĂĽ hva jeg sĂĽ for megâŚâŚâŚâŚ.. var endatil innom klapperslangerâŚâŚ.
Og fantasien er det ikke sĂĽ mye ĂĽ gjøre med nĂĽr redslen lager sine egne scenarierâŚ.
Et lite øyeblikk var jeg innom 113 â eller akutt-telefon til dyrlegen hvis det skulle skje at Leia gjekk seg rett pĂĽ en huggormâŚâŚâŚâŚâŚ..
Men det finnes jo ikke noe 113 for dyr og ingen akutt-telefon for dyr i fjellet.
Og tanken om at jeg ikke klarer bĂŚre Leia som er over 10 kilo ned fra fjelletâŚâŚâŚ..
Jaja tenkte jegâŚâŚ.
NĂĽr jeg absolutt skulle gĂĽ pĂĽ dette fjellet med hund og gĂĽ ned akkurat DEN stien som jeg ikke likerâŚâŚâŚ
Ja, da fĂĽr jeg ta det som kommer ogsĂĽâŚâŚ..
SĂNDAG Og i dag er det âta det med roâ dagen  heheheeh
Ingen fjelltur!
Bare frisbee â bygda rundt og veranda-avslapning.
Og litt slik forefallende arbeid â pĂĽ en søndag.
Jeg har hatt noen greiner i vann, og nü tenkte jeg prøve plante ut den ene.
Den har stĂĽtt inne og slott rot đ
Hylleblomst-tre.
Tur rundt i bygda, og innom broderen med familie og drikke kaffe ute pĂĽ verandaen, innom moderen og hjem ĂĽ lese god bok.
Turen starta med ĂĽ gĂĽ frĂĽ bommen og den lange og fine grusvegen inn.
God oppvarming.
Hunden hadde fĂĽtt tur pĂĽ forhĂĽnd đ
Ja, eg hadde juksa litt !
Ja, for eg har møtt hoggorm før, pü Hidsegga, og tok ingen sjangsar.
Ikkje mykje hjelp frĂĽ dinne dama om hoggormen kjem smygande.
Ferdig med grusvegen.
SĂĽ var det ĂĽ gĂĽ forbi sĂŚtra og oppover.
Â
Og vi hadde ikkje gütt langt før problema starta.
Ikkje med sjølve gĂĽinga, men med astma-allergien minâŚâŚâŚâŚ.
Â
Â
Svarten ta altsĂĽ.
Skulle sĂĽ gjerne vore den forutan, men, det var berre ĂĽ gĂĽ sakte fart i bakken oppover đ
Â
Â
Og vi kom oss opp, sjølv om det lüg tungt over bringa.
GĂĽsakteaksjonâŚâŚ..
Av og til hjelper hverken inhalasjonar eller anna â og dessutan hadde eg gløymt ventolinen heime.
Â
Â
Men opp bakken kom vi oss, og innover fjellet det gjekk.
Â
Â
Folk møtte vi ogsü.
Â
Â
Dei som var tidligare ute enn oss.
Â
Men du og du for ein herleg tur.
Â
Og nür turfølget er like galen eller galnare?
Ja, dĂĽ er det ikkje noko problem.
Eller?
Â
Vi kjenner kvarandre heldigvis veldig godt â og med same teite humor kan det meste skje.
Â
Â
Vi diskuterar det meste, og ord gir ofte utslag i ein sang entan innan for sjangaren opera, eller joyk eller visesong.
Litt grand prix er heller ikkje ĂĽ forakte.
Â
Og ein skulle kanskje tru at vi var utslopne pĂĽ pĂĽskeferieâŚâŚâŚâŚâŚ
Vi er ikkje fantasilause akkurat â og veldig gode pĂĽ selfier.
Og sĂĽnn gĂĽr no daga`nj!
Â
Â
Det er ikkje noko gale i ĂĽ ha det artig â for;
EIN GOD LATTER FORLENGJAR LIVET!
Â
Â
God trim, god latter, alvor og mindre alvor â songglede â artige sprell = superlaurdag!
Men i det flotte vĂŚret mĂĽtte det bare bli en liten tur i fjellet.
Jeg skal pĂĽ fjelltur ut pĂĽ dagen, men i et omrĂĽde med hoggormâŚ.
Og der vil jeg ikke ha med hundenâŚ.
SĂĽ da blei det en liten fjelltur pĂĽ morgenen for hunden ogsĂĽ đ
Det er en fin tur dette.
Ikke for tung og ikke for lang.
Akkurat passe pĂĽ en flott morgen â nĂĽr man har andre planer i tillegg.
Flott utsikt over bygda og fjella i vakker morgensol.
Det eneste vi hører, er fuglene som synger, og bütene som gür ut.
En herlig lørdag morgen â og en ørn svever over oss før den forsvinner bak fjellet.
