Kven trur du at du er?
Hald opp med det der!
Ikkje kom her og tru at du kan stikke deg fram pĂĽ den mĂĽten,
utan ĂĽ fĂĽ kritikk eller vĂŚre dagens samtaleemne.
Â
Er det ikkje best ü bøye seg?
Innrøme at, nei, eg er vel ingenting.
Dei har rett desse som trykkjer deg ned?
NEI!
Â
Ikkje godta det.
VĂŚr den du er, og vil vĂŚre.
StĂĽ rak, sĂĽ godt du kan.
VĂŚr stolt!
Â
Tru pü deg sjølv,
og la ikkje nokon bøye deg.
Vi er som treda.
NĂĽkre bukkar under og tĂĽler ikkje styrken i vinden,
mens andre bøyer seg meir og meir.
Â
SĂĽ er det dei treda som stĂĽr der,
rake og stolte og sterke.
Tru at du er noko!
Man mĂĽ flytte litt om i krukker og sliktâŚâŚâŚ..
FĂĽ litt gult ved inngangspartiet â og jeg handlet noe lite i dag og tar resten pĂĽ onsdag.
Jeg vil ha noen STORE pĂĽskeliljer og det hadde ikke gartneriet jeg var pĂĽ, i dag.
Jeg flyttet en tuja og en annen, ut i hagen â og fikk litt gult i krukkene.
Â
Det gjorde seg!
Men du verden for en reaksjon jeg fikk pĂĽ armeneâŚâŚâŚâŚ..
Ja, for det var sü varmt at jeg brettet opp ermene, og jeg merket ingenting før jeg kom inn, og det begynte svi og klø noe infernalskt.
Â
Â
Hmmmmm var det jorda, tujaen eller den andre grønne (bildet over) jeg reagerte pü?
Det gjekk over etter hvert, selv om jeg klør litt ennĂĽâŚ..
Kanskje var det bare temperatur-skiftet og hagearbeid som ikke var god kombo pĂĽ en gang!
đ
Hund og katt svinset rundt og ville ha litt kontroll pĂĽ tingenes tilstandâŚâŚâŚÂ đ
Eg mĂĽ gjerne innrøme at eg no for tida er døgnvillâŚâŚâŚ
I dag trudde eg/eller hadde pĂĽ følelsen â at det var lørdagâŚâŚ
Men, det er mandag!
Jeg skal pĂĽ nattevakt i kveld â og denne faller pĂĽ mandager i turnusen slik av og til â sĂĽ det er ingen tvil om det det er mandag i dagâŚâŚâŚ.
Men som sagtâŚâŚâŚ.lørdagsfølelseâŚâŚâŚ
LørdagshandelâŚâŚâŚ..
đ !!!
Men det er nok ikke bare MEG som er døgnvill tenker jeg đ
SĂĽ vart det mandagshandel daâŚ.
Og pĂĽskehandelâŚ. om eg treng noko ekstra â fĂĽr eg ta pĂĽ onsdag â nĂĽr eg har sovet meg frampĂĽ etter nattevakter
đ
Er du døgnvill?
Dagvill?
Hvilken dag er det i dag, vill?
Jeg gir ikke opp.
Kjenner bare at det er litt slitsomt nĂĽ.
Smertene ingen ser, men som gjør at jeg grüter pü innsiden.
Jeg gir ikke opp!
MĂĽ bare hente ny energi,
fĂĽ bukt med vondtene og
trekke pusten dypt, inn og ut.
Hente energi og holde hodet over vannet.
Analysere, konkludere, akseptere og ta tak.
Jeg gir ikke opp.
Bare pauser litt for ĂĽ fĂĽ kroppen tilbake i vater.
Puste med magen.
Dette gĂĽr bra, enda en gang.
Jeg gir ikke opp.
Jeg søker ü mestre, og jeg mestrer
Â
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Â
(dette er ikke dagens situasjon bare sĂĽnn at det er sagt)Â Â Â đ
Elle melleâŚâŚâŚ.. kjøre innover â mot Moltu â gĂĽ tur i omrĂĽdet der og ikke helt bestemt, men sĂĽ blir det
Storehanen.
Â
Vi følger noen gamle spor av og til.
Bare èn person har gütt der siste tiden, og de spora er greie ü følge tidvis.
Men det er snøskavler â dyp snø her og der, og mot slutte veldig ekkelt pga snø og er ikke helt sikker pĂĽ stien..
Litt krabbing her og der og rett og slett bite tennene sammen og bare la det stĂĽ til.
Â
Det var litt slik âhjelp!â â følelse akkurat herâŚâŚâŚ for det blei litt krabbing mot slutten og jeg angret bittelitt pĂĽ turen â men ikke aktuelt en gang â ĂĽ snuâŚâŚâŚâŚâŚ..
Sta som bare det â og SKAL OPP!!!!
Â
Og opp kom vi â og der blĂĽste det skikkelig.
Â
Â
Â
Â
Bare ĂĽ komme seg videre for vi skal ikke ned samme vei â men gĂĽ langs fjellet og nedover et annet punkt.
Â
Â
Â
Over den snøskavlen mĂĽtte vi , før det begynte gĂĽ nedover mot flata đ
Â
Â
Og midt i nedturen kommer ambulansehelikopter med seng hengende underâŚâŚâŚâŚ.
Jeg mĂĽ rett og slett sjekke telefonen om jeg har kommet bort i âappen 113â for jeg følte det var MEG de skulle hente.
Hun galne som krøp langs fjellsidenâŚâŚâŚ
Og fikk bittelitt dĂĽrlig samvittighet et lite øyeblikk fordi jeg hadde utsatt meg selv for dette i det henseende at jeg kanskje mĂĽtte bruke helsevesenet i disse tiderâŚâŚâŚâŚ
Men det glemte jeg etter hvert og var glad for turen â mestring đ
Â
Â
Men appen var som den skulle og helikopteret forsvant đ
Det var noen andre som trengte hjelp <3
Â
Vi er nede pĂĽ grusveien og rusler tilbake mot bilen som venter i det fjerne đ
Det var godt ĂĽ fĂĽ bruke kropp og tanker pĂĽ en annen mĂĽte.
Kjenne pĂĽ litt redsle og fortvilelse over en tur som ble tyngre enn beregnet.
Selv om jeg visste det blei tungtâŚâŚ det var derfor jeg ville prøve meg pĂĽ denne turen đ
Og boosten og endorfiner som rusher gjennom kroppen nĂĽr man har mestret <3Â !!!!!!!
Ta dagen som den kjem
Om det er regn eller blĂĽ himmel, vind eller vindstille
Du tek dine valg pĂĽ vegen, og den blir til dagen, litt etter litt
Smil til verden og verden smiler tilbake
Grip den, dagen!
Pust inn â pust ut â ikke skrik â ikke hylâŚâŚâŚâŚ pust inn pust utâŚâŚ.
Alt henger sammenâŚ
Oppussing!
Og jeg skulle grunne veggene som var tapetsertâŚâŚâŚ.
Og det hele startet veeeeldig bra â jepsipepsi sĂĽ bra at jeg tenkte at dette blir jeg ferdig med om litt.
Helt til siste remsa pĂĽ langveggen.
Like før hjørnetâŚ.
Hva skjera???
DET KOM LUFTBOBLER FREM!!!!!!!
Hvor var det jeg begynte eller sluttet med ĂĽ trykke ut luftbobler????
Men, jeg fant ut at det var etter denne remsen jeg begynte med MYE MER LIMâŚâŚâŚâŚ.
JajaâŚ.
Pust inn â  pust ut  â  riv tapeten etter at jeg fant ut at den ikke var fiksbarâŚ..
Hadde akkurat nok til siste rems pĂĽ langveggenâŚâŚ
SĂĽ fĂĽr det andre vente litt.
Det skal gjøres ordenlign â sĂĽ da er det mulig jeg mĂĽ rive noe mer â for det er rett og slett for lite lim her og der â og hvorfor har jeg brukt lite lim?????