Så da kjørte jeg til Kvalsvika – parkerte og ruslet mot Golleneset fyr
Traff på kjentfolk og det er alltid koselig
Vakkert ute i dag – og Kvalsvika er vakker med alle sine turmuligheter
Båra slår mot land – sola skinner og fuglen leiker i lufta
☀️
Herlig!
Oppover det går, og jeg vet det er bratt Det er veldig bratt – men dette har gått som en lek egentlig, fra mange års erfaring – akkurat oppover her – fra Golleneset fyr mot Okla Men jeg sliter med høydeskrekk – og når det er lenge siden jeg har gått denne turen, har den blitt uvant for meg, og jeg må trå den på nytt, for å kjenne mestring Og i dag blei det mestring
🚶♀️🐕 Også et sakn mot min gode turvenn, hunden Leia Det er vi to som har gått denne turen sammen så mange ganger – oppover og nedover denne bratte sida
Man glemmer smerte når fokuset blir plassert helt andre steder
Å krype oppover fjellet pga redsle, spenning, svimmelhet og vilje Jeg ville opp, og jeg kom meg opp Og da er jobben gjort – og neste gang jeg går denne turen, er jeg ikke så redd For redsle kommer i følge med høydeskrekken – og tanken om å skli
Men du verden så herlig Å komme opp – kjenne mestringsfølelsen eksplodere – sola som varmer og fjella, himmelen og havet som bare strekker seg utover det hele Naturen altså!
Et eple på toppen er bare lekkert! Og mange hjerter på min tur – magisk!
I dag har jeg kjent på stolthet, og tårer som nesten kom silende, fordi jeg ennå evner å gå fjellturer – og sette pris på det Jeg bare elsker dette livet – ute i naturen 🌼
Et klapp på skulderen til meg selv – for jobben i dag 🙂 Og takk til deg som har vært innom her! Lag deg en god fredag videre – og du:
det er noko med det å skrive seg ut ut av sorga og sinnet kaste det ut og ned på tastaturet så det sprutar i bokstavar sinnet sårheita fortvilelsen gleda jubelen tårene latteren kjærleiken alt som vil ut kan få plass i tastaturets rekker så dalar bokstavar og setningar ned og ut det blir til noko og du les når du les, er det over det har roa seg då har det lagra seg og modna sakte men sikkert det er noko med det å skrive seg ut enten om det er av glede eller av sorg tusen takk
Når verdens største kvegfarm står uten noen klar arvtaker, prøver rivaliserende grupper å ta sin del av kaken i en generasjonskamp som snur eiendommens fremtid på hodet. kopiert fra nettet
det gnager på innsiden kva som skal skje korleis det skal gå kva er mogleg og det gnager og det gnager tankane rasar tankekøyr bekymring redsle ansvar og det slit deg heilt ut tomt kvar skal kreftene kome frå inga lysning berre sorg og sinne full av avmakt frustrasjon som tærar det som er sikkert det stoppar til slutt mest sannsynleg av ein grunn som ikkje kan berast med rak rygg det gnager på innsida som maur uroleg og det gir ikkje land ikkje før det er trygt blir det det kan du love det at det blir trygt og ryggen verte rak igjen