Hva med å glede noen, i uken som kommer, spør bloggeren Frodith
Å glede noen…
Hvem som helst liksom, kjent eller ukjent
Jeg ga en klem!
Og jeg ga et smil!
Jeg gir klemmer ig smil til alle som vil ha – det er ikke det – men av og til ligger en klem langt inne, og er mye viktigere – så bare gjør du det.
Og det var så fint.
Uforventet og fint og viktig
Og, det gledet meg også – og jeg tekte; vi klemmer for sjeldent!
kleeeeeem
En gang for lenge siden var det en liten pike som gledet seg til å bli voksen
Hun kunne rett og slett ikke bli fort nok voksen
Alt hun skulle gjøre – alt hun skulle bli
Drømmene var tusen på tusen
Og det var irriterende å ikke bli voksen fort nok
Hvorfor gikk det så sakte!
Alt bal med å være barn og skulle lære seg alt
Hvorfor lære alt dette… er det ikke bare å bli ferdig med det da…
Kan jo det meste!
Veslevoksen til tusen, sikkert og visst
Ja, tankene var mange og ideene på hundrevis
Alt var mulig
Så kan hun sitte der og se tilbake på tiden som blei jaget etter
Alle drømmene, blei de virkelighet?
Om tiden blei verdsatt og tatt vare på, det er noe annet
Slik er det – ikke ukjent
Og har alt vært mulig, eller blei det mulige umulig?
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
16. november 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
Nytt prosjekt på pinnene!
Genser til kjære Mr C
Pinne nr. 3 og 4
Garn av Soft Merino
Str. M
Så er alle tråer festet – og genseren er ferdig!
#islender
det er slik livet er
man lever det mens man kan
bruker tiden til det man klarer
er der
puster og inhalerer
og tar det litt for gitt
når man ser seg i speilet og tenker;
rynkene har kommet
du er på den siden av livets vei
men det har tatt tid å komme dit
lang tid
mange år
den gang da
bekymringene var flyktige
de var store og alvorlige uten holdepunkt
alt var stort og alt var innen rekkevidde
forfallet var ikke synlig
da man klarte alt og mestret nye utfordringer på strak arm
tok sjanser og landet på begge beina
fremtiden var langt der fremme
en evighet til
nå er sjansene få
risikoen for å falle i stedet for å lande trygt på begge beina, er større
fremtiden har kommet, og er rett ut for døren
hvert skritt er inn i fremtiden
og snur man ryggen, ser man langt bak
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
7. januar 2024
#repostminedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord #minedikt
Mandag, ny uke og nye muligheter
Den starter med massasje på Pernilles Klinikk
Gavekort som blir brukt til massasje av rygg, skuldre og nakke
Ohh det gjør vondt men er så viktig!
Stokk stiv!
Må bare ta ansvar liksom
Etter det suser jeg utover mot Nerlandsøy
Diverse ærend gjør at jeg havner der ute, ved Kistevika
Ved, kaffe og noe godt å bite i, i sekken, pluss badedrakt
Jepsipepsi!
Slik blir det, som dagen skrider frem, og man uansett må være litt i bevegelse
I dag er det slitsomt å gå pga høyre fot som ikke er helt med
Men, jeg kommer meg til et fint sted, bader og tenner bål 
For en dag!
God morgen Norge!
Av og til slår den tanken meg, at jeg nok er lat
Ingen ferier, ingen kollegaer, ingen jobb….ferie hele tiden
Hva driver du med da?
Jobber med meg selv,….
Jeg møtte de mest fantastiske mennesker på smerteklinikken i Ålesund
Noe så imøtekommende, lyttende og ja jeg vet ikke å finne rette ordet
Jeg følte meg sett og hørt og forstått
Det vanskelige er jo når man blir spurt om hva man driver med, og sier man ikke jobber for tiden, bare for å ro det litt i land
Hva er planen videre fremover da?
Og planen ikke er noe, ikke noe annet enn å ta vare på egen helse
Svær jobb!
Ansatt i egen kropp og helse!
Men det er jo ingen jobb…. skal du ikke ut i arbeidslivet igjen da
Skal ikke det
Punktum finale
Eller…
Nok er nok sier de på smerteklinikken
Og noe faller fra skuldrene
Tusen steiner som har byttet på å sette tyngden ned der det smerter mest
De ramlet av, en etter en, selv om ikke alle falt av da
Det er godt å komme til konklusjoner som har ligget og svevet i lang lang tid
Så er det resten da… det tar sin tid det også
Og mens det tar sin tid – jobbes det med kropp og sjel, egeninnsats for å holde hodet over vann, kroppen i bevegelse,
og optimismen på første plass
Et liv skal leves uansett hva man gjør, hvilken stilling man har i yrkeslivet, eller sånn ellers i hverdagen også
Vi er de vi er – alle som en – og kjemper våre kamper på godt og vondt
Selv om noen kanskje aldri kjemper noen kamper, det finnes de også….
Uansett, eller “anyway”…..
Livet skal leves – og vi kan ikke annet enn å gjøre så godt vi kan, det beste vi kan, og litt til, men ikke mer….
Det er det å finne balansen, være fornøyd og stolt uansett
Flammen i oss må ikke slukne!
Det er friluftslivet år i år!
Det fantastiske friluftslivet som jeg er så glad i
Det er godt for kropp og helse – fysisk og psykisk
Brenne bål
Lytte til naturens stillhet
Bade
Rusle langs strandkanten
En tur du ser for deg du kan mestre
Naturens vakre kunstverk
Du finner det om du tar turen ut og ser deg rundt
Og kanskje kjenner du en liten gnist tennes, en liten spire begynner å gro, for naturlivet
Utetiden
DAGENS BLOGGER
i skrivende stund:
Plass nr. 34 = Skogfruen
Plass nr. 55 = Kretahalvorsen
Plass nr. 84 = Torjusdolo
Tilbakeblikk til samme dato åra før:
10. februar 2016 – skritteller – Mulevika og Mr Sniff
10. februar 2017 – oppturer og nedturer
10. februar 2018 – BLÅ utfordring fra bloggeren Natheless
10. februar 2019 – røyk stinker – men ikke fanatisk
10. februar 2020 – langs sjøen
10. februar 2021 – ensomheten rett i dass – mine dikt
10. februar 2023 – eg er stolt – mine dikt
10. februar 2024 – hvert skritt – mine dikt
Nå er det ny uke og nye muligheter, grip om de så godt du kan
Stå deg vel
var det så ille
at du måtte holde det skjult
du ville ikke dele det med noen
og det gjør vondt
å vite at du var årsaken
dine handlinger
dine ord
du forstod det ikke med det samme
men nå forstår du
og det er helt ok
selv om det ikke er det, ok
så forstår du at slik er det
for noen vet noe
og du blir sett på med dømmende øyne
møt blikket
si noe
det ligger så mye mer bak
ikke hele sannheten er fremme
så ikke døm
du har ikke lov til det, å dømme
men du gjør det
for å beskytte
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
20. november 2024
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
I går hadde jeg lyst en tur til Runde – ut til Goksøyra og gå opp på fjellet der – kanskje helt ned til Runde fyr….
Og jeg trodde været skulle være MYE mildere enn det det var.
Tok med varm drikke og mat – sitteunderlag og vi dro avsted
Mr C sa på forhånd at det kom til å være vind og kaldt – men det hørte jeg ikke mye etter
Vi hentet datteren til C og lille Nala
Den første bakken er alltid den tyngste
Men vi går på, og den yngste av oss er den sprekeste – det er helt sikkert
I dag var det tungt å gå oppover
Men vi klarer oss bra vi to som ligger bak
Noen må ha den jobben også – å holde farten i baktroppen 
Det er så vakkert lys ute – og kråka leker seg i vinden rundt sauen som beiter
Ja, for vind var det på denne turen
Jeg som trodde vi skulle sitte i sola og nyte varm kakao og medbrakt mat – men den gang ei
Vi fant en liten hule å sette oss inntil og drakk og spiste med kald vind susende rundt ørene
Det var ikke for kaldt – men akkurat så kaldt at det kjentes
Og lille Nala som hadde fin strikkegenser (som jeg har strikket), hun frøys stakkars liten
Men det gikk bra, og vi fikk god trim, det er sikkert og visst
Føttene mine hadde nok med seg selv mot slutten
Jeg hadde problemer med musklene i lår – og en vond ankel
Kroppen sier ifra – at det var nok
Men vi klarte det!
Og her er resten av turen:
Det var altså så flott sti langs hele fjellet – jeg er helt imponert!
Hellelagt og treplatting over alt – helt fantastisk!
Kaldt ja!
Men vi holder koken og varmen i oppoverbakkene
Og i sekken ligger vindtett anorakk om det måtte bli behov for det
Lille Nala
Noe gammelt står igjen
Og denne trappa har jeg gått opp og ned noen ganger – i fortiden
Vi ser ned mot Runde fyr –
men har på forhånd bestemt oss for at vi ikke går ned – da noen av oss fryser mer enn andre –
og rygger ikke er like gode på alle,
og jeg innser at kroppen min IKKE makter alt hodet makter
Det er fint å bare se ned også
Og det er her vi koser oss i litt lè for vinden – med medbrakt mat og drikke
Vi rusler videre mot Rundebranden og ned igjen
På vei ned møter vi kjentfolk – koselig
Det er en del folk i fjellet, selv om det blåser og “bare” er noen få plussgrader….
Utsikten her er mot Kvalsvika som er til høyre i bildet – og ellers stadtlandet som ligger bak i bildet mot høyre – og Nerlandsøy midt i bildet
Så er vi nede fra fjellet – og ser at det spirer her og der
Det er da alt for tidlig vel?
Tusen takk for turen, Maria, Nala og Mr C
Om eg mistar deg, kva skal eg gjere då, mamma
Då er du ikkje der for å svare lengre, når eg spør
Eg som trudde foreldre var for alltid
Ja det er dei, på ein måte
Men at dei ikkje forlot oss nokon gong, om du forstår
Det var ein tanke, sjølv om eg veit betre enn som så…
Ønsketenkning, ikkje naiv
Heller det at akkurat DU overlever alt liksom
Supermamma
Du som er mamma mi
Du overlever det meste
Men ingen overlever
Akkurat det tenkjer vi ikkje på no
Mamma, du skal være her, i heile verda
Du har klart så mykje, også dette klarar du
Av og til er det fysiske til stades,
mens det indre har gøymt seg litt bort,
og andre tider motsatt
Ytre og indre styrke
Inne i eit tomrom eller mørke eller bak ei låst dør
Hugsar du
Og det gjer du, hugsar,
men kreftene strekker ikkje til lenger,
slik som før
Og eg tenkjer; om eg mistar deg, kva skal eg gjere då?
Ingen overlever, det veit eg
Ikkje eg heller overlever, men det tenkjer vi ikkje på no
Det som betyr noko, er at du er her enno
Og at eg er her enno
Alle rundt oss, som vi er så glade i, er her enno,
og det som er sikkert, er at vi ikkje veit noko om tida
Dagen i morgon er ein ny dag
I dag er i dag,
supermamma
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
#tankerblirtilord #etdiktomdagen #minedikt
M E D S J A R M O G P O T E N S I A L E…..
Det er det bloggeren Utifriluft ber oss finne ut av,
til denne helgeutfordringen
Og hvordan løser man denne oppgaven?
Hun sa det så stille, at du måtte lytte litt ekstra
Hun sa: med sjarm og potensiale
Med sjarm og potensiale?
Hvordan kan det la seg gjøre, tenker du i ditt stille sinn
Hvordan få en gråstein til å skinne?
Hun som står der og snakker så entusiastisk, hun har sjarm og potensiale, tenker du med deg selv, og smiler
Du liker henne
Etter foredraget er det mange som vil ha noen ord og kanskje et bilde, sammen med henne
Du vil også det, så du stiller deg i kø
Da det er diin tur, hvisker du henne noe i øret, og du ser hun rødmer og slår ned blikket
Du hvisket at alt kan ordnes med litt sjarm og potensiale, og:
vil du bli med ut og ta en kopp kaffe?
Du er like rød i toppen som henne, og glemmer helt hva du stod i kø for, og går derfra uten signatur i boken
Lettere forfjamset står du på utsiden av lokalet og tenker blankt
Døren går opp og der står hun
“Du glemte å få signatur i boken du kjøpte”
Skal jeg signere den?
Uten et ord gir han henne boka, og hun signerer
“med sjarm og potensiale” har du fått meg til å smile, og jeg takker ja til en kopp kaffe,
stod det,
over signaturen
LIVET ER HER OG NÅ 
