Når minner slår ned som ved eit lynnedslag.
Ein følelse som var gløymd, men lagra i minne.
Ein plass du går forbi og brått ser du det for deg; spennninga i nr 57.
Når du set nøkkelen i, åpnar luka, ein konvolutt med ditt navn på.
Lykka i å ha ein brevvenn.
Hemmelege ord, artige ord og setningar.
Frå ganske så nært og enda lengre vekke frå.
Småe overraskelsar i luke 57.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
27.01.19
#småeoverraskelsar #minedikt #luke57 #minner #lynnedslag #brevvenn #etdiktomdagen #blogg
13 kommentarer
ja brevvenner var kjekt å ha i våre ungdomsdager,jeg hadde en fra Japan,det gikk fint helt til han ville komme til Norge og hente meg,vi skulle jo gifte oss og bo i hans hjemland,jeg fikk total panikk og slettet kontakten med ham på dagen hi hi
hehehehe ja det hadde vært noe – at du bodde i Japan
hehehe
Ja tenkt…før gledet man seg til å gå i postkassa..eller luken..men nå…nå er det bare regninger og reklame…hihihi…flott dikt!
Ikke morsomt i det hele tatt lenger…………..
Jeg savner tiden med brevvenner
Det var en artig tid
Det hender det glimter til på den måten. Men ikke så veldig ofte via en postkasse, men det er jeg ikke sikker på at tanken din var heller
Brev er ikke det som vekker tanker mest nå til dags 
Nei nå er alt elektrisk. Pling!
Spennende å ha brevvenner ja, hadde et par jeg også, som jeg ikke “kjente” fra før
Blir vel litt som med bloggvennene
Bare vi ser dem hver dag
klemmer <3
Ikke sant
klem
Så fint og nostalgisk…Hadde haugevis av brevvenner.. Flott sommerbilde også
Klem <3
klem <3
Å ja – det var lykke det! Hadde mange brevvenner fra inn- og utland! Klem <3