Noen “gjørmete grisetanker” på tampen av  helga 😀

Du rødsprengte stav, kor du kliner med stanga.

Tar du helt av, der sørpa deg fanga?

I gørrskitten snø som er farga av sanda.

Der ligg du som dø, for du kan ikke anna!

Det dukka jo fræm, år etter år.

Sånn litt på “halvfæm”, men jaggu det står.

Speiler med lengsel i sølete vann:

“Hvem er vakrest av gjerder i dette land” ?

Du rødsprengte stav, der du står i svingen.

I gjørmehav, kan det være tingen?

Snart skal du opp, og pakkes i bunta.

Da er det slutt for rødsprengte “glunta”.

Næmmen all verden, ka ser vi vel hær?

Trafikk skilt som vokser med busker og trær.

Men stopp litt og nyt hva naturen får til.

På “sølepytt lerret” den skaper med stil. 

Du rødsprengte stav, nå er enden så nær.

Så liten du ble, du som var så svær.

Du gjorde din jobb, med prakt og med ynde.

I gjørmehavet kan vel ingen synde?

Vi takker for følget og rusler hjæm.

I veikanten skilles vi med en klæm.

Når søla forsvinner i solens varme.

Så husk at selv gjørme kan ha sin sjarme.