Siste dagen i oktober! Og seriøst – jeg har jo nettopp snakket om hvor fort september dro av sted Og nå takker oktober for seg – og vi ønsker november velkommen, like rundt hjørnet Har rett og slett september bare regnet bort? Den er langt der bak i alle fall, og oktober holder seg fast bare litt til – litt varierende i været – men med vakre høstfarger. og sola som leker seg mellom bladløse trær Vi merker det på været – for nå har frosten tatt et lite jafs – og laget frostroser og glatte veier Enn så lenge – så blir det nok mildere igjen, forhånetligvis
Nyt denne siste dagen i oktober! Vinteren siger sakte men sikkert innpå – og mørketiden er et faktum
Det er også fredag – og det er Halloween Feirer du? Pynter du med skumle dekorative ting og tang? “knask eller knep”
Har du en skål full av godsaker å dele ut til de som kommer og ringer på døren? Jeg for min del har aldri feiret denne dagen – og tenker fortsette med akkurat det – å IKKE feire den
Vi har alle våre kamper å kjempe, eller…?
Er det noen kanskje, som ikke har en eneste kamp å kjempe – det kan være Livet går på skinner – og ingen skader på skinnene som gjør at toget sporer av eller må stoppe Ingen reparasjoner å snakke om Livet bare suser på – non stop
Det var bare en tanke som slo meg, på dagens tur gjennom alt det vakre høstløvet, frostrosene og motbakkene Tanker som flyr gjennom hodet, fornuftige og mindre fornuftige – litt tyngre og noen lettere tanker – og takknemligheten opp i alt Gudene skal vite at jeg har hatt mine kamper å kjempe gjennom tidene – og at det er litt mindre kamper nå – roligere på en måte – selv om det er helsemessige kamper mest, det kjempes for nå
Det er i motbakker det går oppover – ikke sant Men det er også i motbakker det går nedover Slakke eller bratte – de må på et eller annet tidspunkt forseres Du må gå ned der du kom opp, og opp der du kom ned Det er ikke bare strake veien, eller
Psykisk helse Å snakke om det Sette ord på det Sette ord på tanker og følelser Det er så viktig
Åpne opp Lytte og bli lyttet til Se og bli sett
En dør på gløtt – tørre å drømme – og noen drømmer kan bli til virkelighet, kanskje Dette med å våge – der du ikke våget før – stråler du nå – hjelp til selvhjelp og hjelpe andre Flette hender og gi styrke fra den ene til den andre Heie hverandre frem Håp
Tallene i “dagens blogger” er som de er, fra tidenes morgen, tilfeldig trukket, da “tankespinn” ikke var som det har blitt i dag Så blei det til at jeg bare brukte samme tallene – men hver gang jeg hadde et “tankespinn”-innlegg, begynte jeg å gå ett tall ned for hver plass – og siden har det blitt slik – plasseringen rykker stadig nærmere bloggtoppen, topp hundre – og forbi 😀 Derfor er tallene som de er!
følelsen av å ikkje bety noko for nokon tonkane går så på vidvegar at du har ført deg sjølv til kanten av stupet du står der og er heilt tom nesten heilt tom berre ein liten varsellampe lyser i det fjerne eit skritt til, og du får fred eit skritt til du rygger bakover kvifor slit du slik kvifor tonkane virrar og gråten har teke tak det er godt, tenkjer du, at gråten har teke tak då er du på veg tilbake til verdiskapinga
sjå på deg sjølv med betre auge tru på deg sjølv enda ein gong du veit at nokon betyr mykje og du betyr mykje for nokon kanten av stupet er langt der framme tonkane er på rett kjøl sakte men sikkert har du snudd på negative tonkar og følelsar det sit i deg, og du veit du må kjempe din kamp som ingen ser “korleis har du det” jau det går heilt fint her “med deg då” usynleg ingen ser noko bak smilet
Kaldt men herlig ute! Morgenturen bak ved Gamleeidet – ei god runde og god start, på dagen Frostroser som glitrer langs stien – det er vakkert når minusgradene klatrer nedover og sola skinner Naturens kunstverk på så mange nivå!
Så var dagen der, da det var denne turen sin tur. Fra Leikongsætra og oppover – ta av ved treet som står midt opp i der – inn langs vannet og opp til Storetua Derifra ned og bort og opp og bort – vanskelig sti å se til tider – og der; Rødalshornet – en pause der – nyte dagens mange tusen skritt så langt – tenne lys og bål – spise medbrakt mat og drikke – og ta nedturen til slutt 😀 Jeg har gått denne turen en del ganger – men det var før jeg falt i langtidssykemelding og ikke kom tilbake i jobb Jeg har gått halve turen en gang sammen med Mr C og hunden Leia – og siden har jeg ikke vært der Men i dag blei det! Sliten på slutten – og det er lov FIRE timer på denne turen For en mestringsfølelse – og tårene kom like ut i øyekanten – da jeg nådde Storetua Det går mye på vilje – for gratis kommer ikke turene De koster – og det gjør vondt Men, om vilja er der, når jeg målet – som i dag
Det er artig å se tilbake på turer til samme sted – og de forskjellige årstidene jeg og vi har gått der 🙂
Her er dagens tur:
STORETUA 592 moh OG RØDDALSHORNET 562 moh
Jeg tar av her, ved skiltet det står HULDRE-PISSET på – og i bildet under, har jeg passert treet som er merket mitt, hvor jeg skal tenke på å ta av etter 🙂 Og alt er jo veldig greit, når jeg har gått her noen ganger før – og vet sånn ca uansett, hvor jeg skal ta av
Jeg har gått langs vannet – og går over elva her ved enden av vannet
Det er vakker utsikt!
Toppen SOLLIA er i bildet – på midten – oppe til høyre
AGSTA-VEIEN – steinen – har jeg passert mange ganger – og jeg gleda meg over å passere den også i dag
Det er veldig vått mange steder – men også frost og hardt underlag, en del steder – så gå med forsiktighet er nødvendig
Så er jeg oppe! Jeg er rørt og stolt og lykkelig – alt på en gang 😀
Det er fint å gå helt til tuppen langt der borte – og det står flotte varder langs fjellryggen – i alt 6 varder – tror jeg – på fjellryggen her Fantastisk å være her igjen!
Så er det å gå ned fra Storetua og sikte inn mot Røddalshornet Men jeg mista stien mange ganger – og jeg kan ikke huske at det var så vanskelig å finne stien – men man glemmer fort rett og slett Uansett så går det fint – selv om det er langt å gå 🙂
Så var jeg her brått – og et stykke lenger borte – like før nedturen – tar jeg en lengre pause – tenner lys og bål – og nyter varm ingefær-te og rundstykke med gull-salami på Mmmmmmm så herlig!
Livet er herlig!
Men det er kaldt – og det er på tide å starte på nedturen 🙂
eg veit godt kven du er vi pratar ei godt stund, og seier så “hade” du går, mens du vrir hjerna i alle retningar går igjennom alfabetet, og smakar på alle bokstavane kva var navnet no igjen noko så flaut etter ein fin samtale, klarar du ikkje kome på navnet eit menneske du sjeldan ser, men kjenner og brått kjem navnet heilt fram på tungespissen du stopper opp og ser opp mot skyene det var det ja håpar ikkje vedkomande forstod ståda men det er vel litt slik med oss alle, av og til navn står heilt stille berre ikkje alltid ein vil innrøme det eller…. og ikkje berre navn stadar du har reist til – turar du har vore på – filmar du har sett – skuespelaren som var i filmen – eller artisten du likar så godt hjernetåke glemsel det å ikkje kome på og det blir verre og verre seiast det åååå orkar ikkje verre!
En liten diskusjon med meg selv – skal skal ikke…. det regner…. Men jeg har regnklær og goretex-sko Skulle gjort noe helt annet – ting ligger og venter… Nix – tur først!
Og tur blei det – og herlig heten så godt det er når turen er i gang! Jeg er egentlig ikke tungbedt når det gjelder tur og trening ute i vår natur – men det har vært annet på programmet i dag – som gjorde at jeg følte for egentlig å droppe tur – men jeg kom da til fornuftens rike og kom meg ut – og det regnet ikke så mye – OG det var vakkert lyst! Turgleden er rett og slett på plass – bare litt tilbaketrukket til tider – når kroppen kanskje er litt daff Men sånn er det – og det var ikke veldig vanskelig å komme over dørstokken – bare litt 😀
Det er så fint når de har gruset opp igjen turstiene! Det er virkelig flott bak ved Gamleeidet nå – snart gruset opp alle stiene nå 🙂
Sola kommer stadig frem mellom regnbyger Vakkert lys på ettermiddagen
Lag deg en fin fin ettermiddag og kveld der du er 🙂