SĂ„ artig Ă„ treffe igjen frodith â og enda mere morsomt var det jo at hun hadde med Salt og Pepper đ
Og de hoppet regelrett over til meg og ga meg klemmer sĂ„ gode som bare to rottiser kan gi đ hehehe
Frodith fikk hanket de inn like fĂžr trikken vĂ„r kom, og ferden vĂ„r mot karidansen begynte đ
Vi var oppslukte av prat og rottiser, sĂ„ vi tok litt feil av trikk og mĂ„tte hoppe av og ta en annen trikk videre đ
SĂ„ er vi fremme! SĂ„ koselig â og fotosession ble det med en gang vi kom inn dĂžra heheheheh
Veldig koselig hos Karidansen
Â
#vertinnen
Mmmmmmmmmmm  sÄÄÄÄÄ godt!!
Â
Â
Â
KjĂžpte meg en god krem av karidansen đ
Â
SĂ„ begynte det nĂŠrme seg avreise for bĂ„de meg og frodith, og karidansen serverte oss kaffe og marsipangris đ
TUSEN TAKK!
Â
Men hva skjer a????
SnufsâŠâŠâŠ.. To rottiser satt forsuffet igjen da vi gjekk ut dĂžren og mot trikkenâŠâŠâŠ skulle de ikke vĂŠre med????? FRODITH!!!!!!!!!!
Men karidansen oppdaget hva som holdt pĂ„ Ă„ skje, og ringte bĂ„de meg og frodith pĂ„ telefon, og heldigvis oppdaget frodith telefonen og vi lĂžp tilbake for Ă„ hente rottisene đ
Â
Og der var de â jippi!!
En herlig stund med to bloggere og Salt og Pepper đ
Om du klikker pÄ bildet under, kommer du inn til 13. desember 2017
I gÄr hadde jeg bursdag, og det var en herlig dag fra ende til annen.
Og her inne pÄ bloggen hadde
FRODITH et herlig innlegg om meg, om du klikker pÄ
bildet under
Jeg ser at flere og flere har kommet over i den nye bloggverden, og mye er vanskelig Ă„ finne ut av, men det gĂ„r seg til, med litt knoting đ
Jeg er ikke sikkert pÄ dette med bilder, f.eks.
ForstĂ„r ikke hvordan jeg skal fĂ„ de stĂžrre, eller forandre pĂ„ deâŠâŠâŠ.men men
og fĂžler at innlegg jeg lagrer forandrer seg nĂ„r jeg deler de â ja de blir ikke slik jeg hadde tenkt.
Men Ăžvelse gjĂžr mester!
Jeg drĂžmmer ofteâŠâŠâŠâŠ
Underbevisstheten er ganske aktiv til tider.
Og noe fester seg mere enn annet.
I natt var jeg;
hjemme i mitt barndomshjem â pĂ„ mitt soverom â vegg i vegg med mine foreldre â som voksen â og sĂ„g mamma gĂ„ og hente noe i gangen til pappa â men hun sĂ„ ikke meg som hadde hĂžye lyder inne pĂ„ rommet mitt.
De enset meg ikke og jeg skrudde ned lyden og sovnetâŠ
SĂ„ var jeg;
i et bofelleskskap? eller en samling eller noeâŠ
Mange kjente var der, naboer og sliktâŠ..
Og en av naboene skulle kjĂžre en annen nabo sin sĂžnn til folkehĂžyskoleâŠ
Og jeg fortalte de at JEG hadde ogsÄ gÄtt pÄ folkehÞyskole og syntes det var Sà artig at han skulle det.
SĂ„;
en indre stemme forteller meg at :
hvorfor roter du med fortiden?
MĂ„ du rippe opp i dette?
La det ligge â toger er gĂ„ttâŠâŠâŠâŠ.
Den korte tiden sammen, og lage slikt styr?
âŠâŠâŠâŠ..
Og det var myntet pĂ„ mine tanker om Morten som jeg har egentlig lagt pĂ„ hyllaâŠâŠâŠmen mĂ„tte skrive meg litt ut av her inne pĂ„ bloggen.
SĂ„ kom det noen tanker igjen.
Pga underbevisstheten og drÞmmer, sÄ blir det uro i tankene.
Kanskje blir han i hodet for alltid, langt der bakâŠ..
Men jeg skal ikke rote med det.
Men jeg har det her inne pÄ bloggen, og skriver ned slike tanker, nÄr han er innom.
Denne gangen gjekk det greit.
VĂ„knet og var som vanlig.
For jeg er ikke sikker pĂ„ om det var personen Morten som sa detteâŠ..
Jeg fÞlte at det var noen andre som sa det, pÄ hans vegne.
Men det var en drĂžm.
Underbevisstheten som av og til roter det til đ
Hun kjenner det begynner roe seg.
Tenker tilbake 27 Ă„r.
Sorterer litt.
Men alt er sÄ oppe i dagen, som om det var i gÄr.
Hun kjenner gleden hun og Morten hadde.
Det hun ga ifra seg for noe annet.
De turbulente Ă„rene med angst og redlse, fortvilelse og glede.
Med âHanâ.
For âHanâ var sjarmerende og snill nĂ„r det gjaldt.
âHanâ var et godt menneske hun var glad i men aldri elsket.
Hun kan si det nĂ„, at hun aldri elsket âHanâ.
Hun var der for de barna som var.
Hun var der for andre.
Hun trodde hun skulle redde verden, redde en alkoholiker.
Redde et forhold.
Holde masken â det perfekte hjem â ingen mĂ„tte vite.
6 tĂžffe Ă„r med kjĂŠrligheten til de andre â ikke âHanâ.
Og som Ära gÄr blomstrer hun igjen.
Morten er innom i hodet, og sÄ merkelig som det er.
Hun har lagt ham fra seg, men minnene dukker opp nÄr hun minst venter det.
Og de kommer som en bĂžlge som fosser med stor kraft inn og sveiper beina under henne.
Denne flotte gutten â 2 Ă„r yngre enn henne.
Morten fra Bergen.
Et bittelite bilde â hun klippet det ut â gjemte det sĂ„ ingen skulle finne det.
Hun gjemte kjĂŠrligheten langt inne i seg.
Bildet har bare ligget der, i lommeboka.Â
Godt gjemt.Â
Og hun har bare noen fÄ ganger pÄ alle disse Ära, tatt frem bildet og sett pÄ det.
Og for hver ny lommebok, ble bildet flyttet over og gjemt.
Og nÄ har det faktisk vÊrt noen Är siden sist bildet var fremme.
FĂžr det som skjedde for to dager siden.
Da fant hun frem bildet pÄ nytt.
Â
Â
Â
Â
Ja, dette har hun bÄret med seg i alle disse Är.
Og det er litt rĂžrende, og fĂžlelsesmessig tĂžft.
Hun og Morten â pĂ„ sĂ„ kort tid ble det masse fĂžlelser.
Ment to bee?
LALUNA
PRETTY WOMAN
Men det ble ikke hun og Morten.
Og bildet med den rosa rammen er borte vekk.
Â
Og âhunâ, er hun som sitter og skriver dette, og ja, henne vet dere hvem er.
Hun fĂ„r disse tilbakeblikkeneâŠâŠâŠ drĂžmmene, varslene, det sĂ„re savnet.
Hvorfor kommer de etter sÄ lang tid ?
Hun fĂ„r en slik dag som for to dager siden, sĂ„nn kanskje en â to ganger i Ă„ret. Der Morten kommer snikende inn i tankene.
Denne gangen vĂ„knet hun med noe sĂ„ viktig somÂ
HUN HADDE GJEMT ADRESSEN TIL MORTEN I DEN ROSA RAMMEN.
Hun har lett og lett i alle disse Ära, hver gang Morten har dukket opp, i drÞmmene eller slÄtt ned i hodet som lyn fra klar himmel.
De fĂžrste Ă„ra lette hun i alle billedrammer hun visste hadde hengt oppe i den tiden.
Hun har lett etter personer med dette navnet.
SĂžkt pĂ„ fornavn, to Ă„r yngre, BergenâŠâŠ
Men det er som Ä lete etter nÄla i hÞystakken.
I 27 Ă„r â iallefall Ăšn gang i Ă„ret,
har Morten krevd et par dager av livet der hun har gÄtt i en dÞs.
Der alt velter opp igjen og minnene bare strÞmmer pÄ.
Hvert Ă„râŠâŠ.
Hvorfor?
For hun har jo gitt ham opp.
Morten har nok sitt eget liv med familie, tenker hun.
Men hvert Ă„r â og tanken pĂ„ hva Morten heter til etternavn.
En gang husket hun det.
Men hun fortrengte det i redsel for hva âHANâ kunne gjĂžre.
Det er mulig det var tomme trusler âHanâ kom med.
Men virkeligheten var vond der og da for henne.
Virkeligheten er en annen i dag.
Hun er stolt av sine to gutter.
De er hennes hjerter.
Hun hadde ikke fĂ„tt de om ikke hun hadde blitt hos âHanâ.
SĂ„ noe godt kom det ut av 6 Ă„r med âhanâ.
Men hun klarte bryte ut til slutt.
Hun har hatt godt av Ä fÄ dette ned.
Og hvem vet, kanskje om et Ärs tid igjen, sÄ velter Morten innover tankevirksomheten hennes igjen.
Hun gjĂžr ikke dette bevisst i det hele tatt.
Og denne gangen kom det som et sjokk.
For hun har lagt Morten til side.
Latt Morten vĂŠre i fred.
Hun har ingen rett til Ă„ rote det til for andre.
Hun lever et godt liv, men savner mannen i sitt liv.
Hvem nÄ det er <3
