Det har gått 27 år.
I dag våknet hun på nytt til bølgen.
Bølgen av fortvilelse og tårer.
Du glemte å se bak det rosa bildet, går gjennom tankene hennes.
Det bildet med rosa ramme…………
Var det der hun gjemte den altså?
Etter alle disse åra…..
Og kan ikke glemme.
Den store kjærligheten?

Hun hadde bestilt sommerferien til Rhodos sammen med to venninner.
Året er 1990.
De gleder seg.
Hun går i den tiden inn i et turbulent forhold med han.
Han har en sønn på 8-9 år.
“Han” er spennende – 10 år eldre – og opplevd masse.
“Han” sier han ikke er sjalu.
Vi går foran køer på utesteder – han er kjent i byen og mange kjenner ham.
Før Rhodos har hun allerede gjort det slutt et par ganger og han har kommet tilbake/hun har tatt ham tilbake.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

RHODOS
Vi sitter i baren og en gutt kommer bort til henne når hun skal tenne sigaretten.
Han har med en lighter der det står “LIGHT MY FIRE” og peker på en annen gutt med lyst krøllet hår, som vinker til henne.
Morten.
De faller pladask.
Han er et par år yngre enn henne, og reiser med en stor vennegjeng.

Hun er ærlig og sier hun er i et forhold – men at det er et forhold hun vil ut av, og hans venner advarer ham og sier til ham at hun er i et forhold og dette ikke kommer til å gå.
De nyter en uke sammen.
Morten reiser hjem en uke før henne.
Hun ringer Morten to ganger den uken.
De avtaler at han kommer på besøk til henne når hun har kommet hjem fra Rhodos.
For da er “Han” en uke i syden med venner han har.

Morten kommer, og har med blomster.
De nyter en helg sammen og hun skal gjøre det slutt med “Han” når han kommer tilbake til Norge.

Når “Han” kommer hjem til Norge, ser han at noe er galt.
I den uken “Han” var i syden, ringte han henne flere ganger, og han trengte også at hun overførte penger til han, for han var blakk. En kompis av “Han” hjalp henne med å føre over noen penger.

Hun fortalte at hun hadde møtt Morten, og ville til Bergen for å finne ut hva hun ville.
Morten er fra Bergen.
“Han” mente at hvis hun reiste, var det gjort.
Så begynte han fortelle om sønnen på da 8-9 år som var så knyttet til henne.
Sønnen var veldig glad i henne fortalte “Han” og det kom ikke til å bli bra at hun nå forlot “Han” og sønnen.
“Han” gråt og gråt og gråt og bad på sine knær og “han” skulle bli så mye flinkere å være hos henne og mange lovnader om ditt og datt kom frem der.

Hun var naiv.
Veldig naiv
Og “Han” var en manipulerende psykopat.
Og hun ble.
Hun ringte Morten og fortalte at det ikke kunne bli noe mellom de, og at hun ikke kunne komme til Bergen.
Hun så skyggen av “Han” i trappa mens hun snakket i telefon.
Morten sa at om hun skiftet mening så var han der, i lang tid fremover.
Han var blitt så glad i henne.

Sangen vår 1990 var “LALUNA”
bestemt av Morten.