savnet

 

 

LALUNA

Om du ikke har lest de to andre innleggene klikk inn på de under.

 

DEL 1

DEL 2

 

Hun kjenner det begynner roe seg.
Tenker tilbake 27 år.
Sorterer litt.
Men alt er så oppe i dagen, som om det var i går.
Hun kjenner gleden hun og Morten hadde.
Det hun ga ifra seg for noe annet.

De turbulente årene med angst og redlse, fortvilelse og glede.
Med “Han”.
For “Han” var sjarmerende og snill når det gjaldt.
“Han” var et godt menneske hun var glad i men aldri elsket.
Hun kan si det nå, at hun aldri elsket “Han”.
Hun var der for de barna som var.
Hun var der for andre.
Hun trodde hun skulle redde verden, redde en alkoholiker.
Redde et forhold.
Holde masken – det perfekte hjem – ingen måtte vite.
6 tøffe år med kjærligheten til de andre – ikke “Han”.

Og som åra går blomstrer hun igjen.
Morten er innom i hodet, og så merkelig som det er.
Hun har lagt ham fra seg, men minnene dukker opp når hun minst venter det.
Og de kommer som en bølge som fosser med stor kraft inn og sveiper beina under henne.

Denne flotte gutten – 2 år yngre enn henne.

Morten fra Bergen.

Et bittelite bilde – hun klippet det ut – gjemte det så ingen skulle finne det.

Hun gjemte kjærligheten langt inne i seg.

Bildet har bare ligget der, i lommeboka. 
Godt gjemt. 

Og hun har bare noen få ganger på alle disse åra, tatt frem bildet og sett på det.
Og for hver ny lommebok, ble bildet flyttet over og gjemt.

Og nå har det faktisk vært noen år siden sist bildet var fremme.
Før det som skjedde for to dager siden.
Da fant hun frem bildet på nytt.

 

 

 

 


Ja, dette har hun båret med seg i alle disse år.
Og det er litt rørende, og følelsesmessig tøft.
Hun og Morten – på så kort tid ble det masse følelser.
Ment to bee?

LALUNA
PRETTY WOMAN

Men det ble ikke hun og Morten.
Og bildet med den rosa rammen er borte vekk.

 

Og “hun”, er hun som sitter  og skriver dette, og ja, henne vet dere hvem er.
Hun får disse tilbakeblikkene……… drømmene, varslene, det såre savnet.

Hvorfor kommer de etter så lang tid ?

Hun får en slik dag som for to dager siden, sånn kanskje en – to ganger i året. Der Morten kommer snikende inn i tankene.
Denne gangen våknet hun med noe så viktig som 

HUN HADDE GJEMT ADRESSEN TIL MORTEN I DEN ROSA RAMMEN.

Hun har lett og lett i alle disse åra, hver gang Morten har dukket opp, i drømmene eller slått ned i hodet som lyn fra klar himmel.
De første åra lette hun i alle billedrammer hun visste hadde hengt oppe i den tiden.

Hun har lett etter personer med dette navnet.
Søkt på fornavn, to år yngre, Bergen……
Men det er som å lete etter nåla i høystakken.

I 27 år – iallefall èn gang i året,
har Morten krevd et par dager av livet der hun har gått i en døs.
Der alt velter opp igjen og minnene bare strømmer på.
Hvert år…….
Hvorfor?
For hun har jo gitt ham opp.
Morten har nok sitt eget liv med familie, tenker hun.
Men hvert år – og tanken på hva Morten heter til etternavn.
En gang husket hun det.
Men hun fortrengte det i redsel for hva “HAN” kunne gjøre.

Det er mulig det var tomme trusler “Han” kom med.
Men virkeligheten var vond der og da for henne.

Virkeligheten er en annen i dag.
Hun er stolt av sine to gutter.
De er hennes hjerter.
Hun hadde ikke fått de om ikke hun hadde blitt hos “Han”.
Så noe godt kom det ut av 6 år med “han”.
Men hun klarte bryte ut til slutt.

Hun har hatt godt av å få dette ned.
Og hvem vet, kanskje om et års tid igjen, så velter Morten innover tankevirksomheten hennes igjen.
Hun gjør ikke dette bevisst i det hele tatt.
Og denne gangen kom det som et sjokk.
For hun har lagt Morten til side.
Latt Morten være i fred.
Hun har ingen rett til å rote det til for andre.

Hun lever et godt liv, men savner mannen i sitt liv.
Hvem nå det er <3

#savnet #laluna #kjærlighet #blogg

20 kommentarer

Siste innlegg