Ute blåser og regner det. Tror nesten det er storm i vindkasta. Det er helt greit for meg. Ja, at det er regn og vind……..
For meg med hund, er det ikke noe morsomt med rakettoppskyting. Skulle egentlig ønske jeg hadde hytte på fjellet slike dager – og dra dit og feire nyttåret som kommer og takke for det gamle.
Men, det blir her ute i havgapet i regn og vind.
Takker uansett for det gamle med alle erfaringer rikere – turer – familie – venner – jobb – opplevelser og gode minner.
Det er vi selv som lager tiden……….. Det er vi som lager minnene…… Det er opp til oss om vi skal huske det året som nå er fortid snart, med et smil.
Man lærer stadig noe gjennom et år.
Jeg må si jeg har hatt noen rare drømmer dette året.
Har drømt om kollegaer fra min arbeidskarriere på 80-talet. Har drømt om å ikke NÅ frem med mobil i akutte situasjoner……. og har drømt at pappa som ikke lever lenger, sa ja til å føre meg opp kirkegulvet………. Men at jeg ikke hadde hverken brudekjole eller frisør………….og hvem brudgommen var er ikke helt klart
Man må ha drømmer – og det tar jeg med inn i det nye året. Håpet og drømmene!
Har man ikke håp om noe, tror jeg ikke dagene blir gode.
Håper du? Drømmer du?
Jeg tror det er en del av livet – å ha drømmer og det å håpe.
Jeg takker for det gamle og ønsker det nye velkomment.
En etterlengtet tur til Runde fyr. Stille i fjellet. Bare meg og hunden Leia. Elva som fosser nedover, av all nedbøren, og gir de flotteste fotomotiver
Herlig å la tankene fare med vinden. Det er ett menneske til i fjellet på min veg mot fyret, som jeg ser går ned fra rundebranden. Stort fjell og bare naturen rundt.
Der ligger runde fyr, og vi er snart nede. Det tok en time fra parkeringen til jeg var ved fyret, sånn sirka.
Jeg får en følelse av ensomhet når jeg nærmer meg husa her. For vi er jo alene, hund og menneske. Der ikke noen overnattende gjester i DNT-hytta som er til venstre i bildet. Ingen lys noen steder.
Ser du at det lyser fra huset til venstre? Utelyset er på………….
Vi går ut på det gamle fyret før vi begynner på motbakken
Et overblikk tilbake, og vi vandrer mot husa igjen.
Men så legger man merke til ting og tang. Når man er slik alene, og er kommet ned på Runde fyr, helt stille, og vet at man har opplevd noe ved overnatting her for lenge siden……..for det er blitt fortalt at det spøker her, og det tror jeg på. Da kommer tankene….. Og en følelse…… Men, det lyste da der isted…….. Et utelys lyste, for det har jeg på bilde…. men på tilbaketuren måtte jeg gå to runder rundt for å se og ta bilde, for den lyste ikke lenger……. Lyser den med tidsinnstilling? Er det slik at det er en lampe som går av og på pga lyset ute? Hmmmmmm Jaja men tanken streifer; spøker det? For det lyser jo ikke lenger…. Det var det utelyset som lyste da jeg tok første bildet ved ankomst, på veggen der. Tidsinnstilt? Litt slik følelse av at noen fulgte med…. Kanskje……………. Men når man er der slik alene også……
Vi rusler derfra og må bare ta en selfie til da Med en følelse av at noen følger med……
Og riste av en litt slik uggen følelse…..
Så bærer det oppover igjen. Og ved oppturen kommer det bittelitt regn med vinden, og da er det godt å ha vindtett og nokså vanntett anorakk.
Ingen fugler ved fuglefjellet.
Ingen hvit jul ute i havgapet, men hvitt skum som kommer med vinden fra havet, ligger både her og der.
Utsikt fra Rundebranden
Vi nærmer oss enden på turen og flere har funnet veien til Runde-fjellet
Man veit aldri kva man klarar før man har prøvd det. Man må gi det ein sjangse og derfra seie enten ja eller nei. Om man ikkje prøvar, får man heller ikkje vite. Vil du vite?
Når venninner møtes, latteren ligger løst og spillet og praten går. RYKTET GÅR fikk jeg sansen for i fjor. Kjempemorsomt for alle voksne. Skrive, tegne og gjette… Så det fikk jeg anskaffet til i år
Og fortsatt må hund og menneske ut på tur. Bygda rundt og innom Rinden og Golleneset fyr.
Noen har startet på rivningsprosjekt gammel løde. Greit å rydde opp litt så ikke gamelt materiale blir spredd for alle vinder om det skulle komme en storm eller orkan…………………….
Det er opplett halve turen – men så kommer ene regnbygen og overlapper den andre….
Godt man har regnklær og god pels – da gjør det ingenting om det er litt vått og rått og kaldt………….
Dine føtter smerter og verker med åpne sår pga psoriasis og din skulder smerter og verker pga….? Ja du vet ikke hvorfor……….. for du har ikke skadet deg på noe vis…….
Det usynlige……..
Det usynlige du lever med hver dag og som ingen ser og heller ikke forstår. Hverdagen som må takles uansett.
Det er det revmatiske som er det usynlige………..
Hverdagen som tidevannet. Det kommer og går, det gode og det vonde, stiger og synker.
Det usynlige som du ikke ser og ikke tror på fordi du har sett turene og treningen som blir unnagjort.
Men du ser ikke kampen på innsiden. Smertelindringen og nedturene. Trettheten og tomheten når smerten tar over.
Du ser bare det jeg vil vise deg – det gode og oppegående mennesket.
Hvem vil vel vise nedtur på nedtur.
Det usynlige – hverdagen – kampen.
Det er ikke så ille som det høres ut til – men det ligger der i skjul og kommer når man minst ønsker det.
Så er det opp til hver enkelt å akseptere mennesket som det er, og ikke være mistroisk og mistenksom. Dømmende og baksnakkende.
Men det er jo det som skjer…………………. for man tror jo ikke helt på deg vet du……………..
Aksepter hverandre og vær snill med hverandre så blir alt så mye bedre!
LIVET ER HER OG NÅ 
