Eg skulle ønskje eg var ein annan stad. At det var sommar og ikkje vinter. At det var lyst og ikkje mørkt. At det var sol og stille og ikkje regn og vind. At nokon såg på meg heile tida og sa eg var snill og flink. Men eg er her. Og nå er det vinter. Og mørkt. Og regn. Og vind. Og ingen ser på meg.
Sunniva, du er henta! Roper de, når for eksempel Sunniva blir hentet, og Sunniva slipper det hun har i hendene løper hvinende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik.
Men ikke for langt borte for greinene våre må få stryke hverandre i kveldsvinden
Og i de dype nettene vil vi føle den andres langsomme åndedrett i takt med stjernene og skyene som driver sakte vekk og i det første glitter av morgen vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg
Ikke for nær så vi suger næring av samme jord for da kan vi aldri bli store
Men så tett sammen at vi kan ta i hverandre når vi er ensomme og faller nær hverandre til slutt