det buttar frĂĄ alle kantar

 

Du føler det meste går i mot
Det buttar frĂĄ alle kantar
Og du seier ifrĂĄ
Du vil gjere noko med det, men blir oversett
Ingen høyrer, og alle berre jattar med
Eller gjer dei det, eller ser dei ned pĂĄ deg
Motgangen er ikkje stor, men stor nok til at den følast
Og det er ikkje godt pĂĄ nokon mĂĄte
Det gnagar

Kvifor stĂĄr i stampe, og kjem ingen veg
Rosene kan være så raude som dei berre vil,
men falskheita syder igjennom og svir dei vakre blada
Eit etter eit fell dei, blada, og du ser kva som er problemet
Det gĂĄr ĂĄ gjere noko med det
Om det så er å starte med deg sjølv, og ta steget ut i det ukjente
PĂĄ nytt, igjen,
Du har løyst så mykje frå før av, at dette går nok dette og,
tenkjer du

Du er sterk i deg sjølv, i stillheita du fører med deg
Ikkje alle treng å være høglydte
Ikkje alle har den eigenskapen av hardheit, ikkje du, eller kanskje har du det
Roseblada raudna brått, ikkje alle var svidde eller uttørka
Ein ny start, eit nytt kapittel, og du midt i det,
som ein vakker nyutsprungen rose-bukett

 

Mette Josteinsdatter Kvalsvik
23. februar 2024

 

 

#minedikt #etdiktomdagen #tankerblirtilord

5 kommentarer

Siste innlegg